Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:


Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> Videre startet [[Mensa Norge]] programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i [[2015]] ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/>
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> Videre startet [[Mensa Norge]] programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i [[2015]] ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/>
Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KP 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]].


Foruten [[fagbøker]] finnes det [[avhandling]]er på [[master]]nivå og på [[doktor]]nivå som handler om høyt begavede barn.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/>
Foruten [[fagbøker]] finnes det [[avhandling]]er på [[master]]nivå og på [[doktor]]nivå som handler om høyt begavede barn.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/>
Linje 30: Linje 32:
== Referanser ==
== Referanser ==
{{Reflist|
{{Reflist|
<ref name="KP 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]] ([[21. september]]). ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]] ([[21. september]]). ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref>
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt den 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref>
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]] ([[1. februar]]). «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]''', vol. 74 (nr. 26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]] ([[1. februar]]). «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]''', vol. 74 (nr. 26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref>
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]] ([[3. august]]). «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]''. Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref>
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref>
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref>
Linje 41: Linje 45:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]] ([[7. mars]]). «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]''. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] ([[29. mars]]).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] ([[29. mars]]).«Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1971 (nr. 74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] ([[29. august]]). «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] ([[29. august]]). «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/dokumentar/for-smart-for-norsk-skole-1.11329504
* [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' https://www.nrk.no/dokumentar/for-smart-for-norsk-skole-1.11329504
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Skolen forsømmer de flinke'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Skolen forsømmer de flinke'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[16. februar]]). ''Var for flink, måtte gi opp norsk skole'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[16. februar]]). ''Var for flink, måtte gi opp norsk skole'' https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens


Sideversjonen fra 21. jan. 2018 kl. 14:12

Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK over 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring.

Intelligens i akademia

Intelligens i politikk

Rasepolitikk

Politikere og byråkrater har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk, noe som blant andre Johan Scharffenberg var talsmann for.[1] Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]

Skolepolitikk

Under arbeiderpartistaten var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med Arbeiderpartiets uttalte ønske om likhet på alle samfunnsområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets skolepolitikk: for en offentlig enhetsskole som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.[2]

Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner
– Arbeiderbladet (29. mars 1971)

Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et etterkrigssamfunn som fremdeles overveiende var ruralt og industrielt, var det grenser for hva slags kompetanse og ressurser som lot seg oppdrive.[trenger fotnote]

Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra faglig hold og fra interesseorganisasjoner også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.[2] Professor Martin Ystenes omtalte i 2003 høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen rettigheter. [3] I 2007 ble Lykkelige barn stiftet: en forening som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.[4] Videre startet Mensa Norge programmet Gifted Children Program.[5] Under Erna Solbergs regjering satte Kunnskapsdepartementet i 2015 ned Jøsendalutvalget for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».[6]

Ved Haugaland videregående skole innledet man 2000 et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.[7] Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. Jens Stoltenbergs første regjering ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av opplæringslovens bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.[8] Det samme gjorde Lærerforbundet.

Foruten fagbøker finnes det avhandlinger på masternivå og på doktornivå som handler om høyt begavede barn.[4]

Statistikk

Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.[9] Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
– Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
– Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Referanser

  1. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL romanifolk
  2. ↑ 2,0 2,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL intelligens
  3. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Ystenes 2003
  4. ↑ 4,0 4,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn LykkeligeBarn omoss
  5. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mensa GCP
  6. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Kunnskapsdept 20150921
  7. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SA 20000803
  8. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn KP 20000803
  9. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn RA 19720201

Litteratur

Utgående lenker

Ukategorisert: Denne artikkelen bør kategoriseres i en egnet kategori.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Intelligens&oldid=1000060»