Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 33: Linje 33:
== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'', vol. 2015 (nr. 1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] ([[29. august]]). «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', vol. 1970 (nr. 200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
* [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/dokumentar/for-smart-for-norsk-skole-1.11329504
* [[NRK]] [[2013]] ([[2. november]]). ''For smart for norsk skole'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.nrk.no/dokumentar/for-smart-for-norsk-skole-1.11329504
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Skolen forsømmer de flinke'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
* [[Stavanger Aftenblad]] [[2013]] ([[15. februar]]). ''- Skolen forsømmer de flinke'' Senest besøkt den 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke

Sideversjonen fra 21. jan. 2018 kl. 11:39

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring.

Intelligens i akademia

Intelligens i politikk

Rasepolitikk

Politikere og byråkrater har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk, noe som blant andre Johan Scharffenberg var talsmann for.[1] Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.[trenger fotnote]

Skolepolitikk

Under arbeiderpartistaten var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med Arbeiderpartiets uttalte ønske om likhet på alle samfunnsområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets skolepolitikk: for en offentlig enhetsskole som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.[2]

Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et etterkrigssamfunn som fremdeles overveiende var ruralt og industrielt, var det grenser for hva slags kompetanse og ressurser som lot seg oppdrive.[trenger fotnote]

Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra faglig hold og fra interesseorganisasjoner også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.[2] Professor Martin Ystenes omtalte i 2003 høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen rettigheter. [3] I 2007 ble Lykkelige barn stiftet: en forening som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.[4] Videre startet Mensa Norge programmet Gifted Children Program.[5] Under Erna Solbergs regjering satte Kunnskapsdepartementet i 2015 ned Jøsendalutvalget for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».[6]

Foruten fagbøker finnes det avhandlingermasternivå og på doktornivå som handler om høyt begavede barn.[4]

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse
Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)
Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig
Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Referanser

  1. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL romanifolk
  2. 2,0 2,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn SNL intelligens
  3. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Ystenes 2003
  4. 4,0 4,1 Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn LykkeligeBarn omoss
  5. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Mensa GCP
  6. Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Kunnskapsdept 20150921

Litteratur

Utgående lenker

Ukategorisert: Denne artikkelen bør kategoriseres i en egnet kategori.