Irgens

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. mai 2018 kl. 11:20 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Tilbakestilte endring av Axel Scheel (samtale · blokker) til siste versjon av Andreas Mar-Nor)
Hopp til navigering Hopp til søk
Våpenet til Joachim Irgens (1611–1675).

Irgens (også Irgens von Westervig; opprinnelig Jürgens) er en dansk-norsk slekt. Stamfaren var kjøpmann Heinrich Jürgens fra Itzehoe i Holstein. To av hans sønner kom til Norge: Joachim Irgens (1611–1675) ble største medeier i Røros kopperverk, mens Johannes Irgens (1607-1659) ble direktør samme sted. En gren av slekten ble i 1674 adlet Irgens von Westervig etter det danske storgodset av samme navn.

Kjente medlemmer av slekta

  • Heinrich Jürgens, kjøpmann i Holstein, vestiarius (garderobeforvalter) ved Christian IVs hoff. Gift med Catharina Früchtnichts. (Merk at den yngre sønn her er satt først i trelisten, noe som kan forsvares ved at selve historien om slekten Irgens i Norge begynner med ham:)
    • Joachim Irgens (1611–1675) fra Itzehoe, ble sammen med en annen kjøpmannssønn fra Itzehoe, Heinrich Müller (1609-92), den senere rentemester, undervist sammen med grev Christian Rantzau (1614 Haderslev-1663 Kbh.) på Breitenburg en kvart mil sydøst for Itzehoe (hvis datter Margrethe Dorothea riksgrevinne Rantzau [1641 Rendsburg slott-65 Itzehoe] ble gift i 1656 med storkansler og statholder i hertugdømmene, Fr. greve Ahlefeldt til Langeland og Rixingen, friherre til Søgård, Gråsten osv. [1623-86], som ble gift 2. gang i 1668 med Marie Elisabeth grevinne Leiningen-Dagsburg), var ant. i tjeneste hos danske Frederik Urne (1601-58), før han i 1634 nevnes som kammertjener, «cubicularius», hos Christian IV, etter hvis død i 1648 han ble belønnet ved å bli utnevnt til forvalter på krongodset Vestervig-kloster i Jylland. Allerede i 1636 var han og førnevnte H. Müller parthavere i Hannibal Sehesteds norske bergverker. Allerede i 1640-årene hadde navnet Jürgens tilpasset seg dansk språk som Irgens, og den 4. okt. 1674 ble han adlet under navnet Irgens von Westerwich (han hadde nemlig den 8. mars 1661 fått skjøte på Vestervig kloster som betaling for penger kronen skyldte ham; forpaktning av Færøenes handel og kobberverksdrift, medeierskap i Røros kopperverk og Lesja jernverk, hadde gjort ham rik og istand til å låne ut penger til kronen. Gift i 1656 i Amsterdam med Cornelia de Bickers, dtr. av dr. Andreas B., borgermester i Amsterdam, og Catharina Tengnagels. De skal ha hatt 14 barn, flere sønner v. Westervick og bl.a.:
      • Anne Marie JÜRGENS (Irgens v. Westervick) (1656/57 Amsterdam-) gift i 1675 med Christian Wincken (Vinicke) (4. april 1640-11. des. 1700), prins Frederiks gullsmed 27. okt. 1683, 16. aug. 1690 kgl. myntmester i Kbh., sønn av «Barber og Stadskaptain» Christian Wineke.
        • Christian Wi(e)neke(n) den yngre (1680-1746), myntmester i Kbh. (~ 1° NN; ~ 3° 1728 med Ingeborg Marie Brandt, enke etter konsumsjonsforvalter Rasmus Pedersen i Rudkøbing), som ble gift 2. gang i 1714 med Margrethe Elisabeth Klinge (+ 1727), dtr. av Kai Klinge (+ 1727), 1709 rådsherre i Kbh. (~ 1° 1684 Gertrud Gram) og 2. hustru (~ 1697) Thale Resen (+ 1717), dtr. av Frederik Hansen R. (1642 Kbh.-75 Viborg), sogneprest i Viborg, og Margrethe Hansdatter Haagensen. Margrethe Elisabeth Klinge var enke etter hovedprest (1711) til den tyske St. Petri kirke i Kbh., Felix Christoph Mentzer (1672 Demmin-1711), og Fr. Resen var en sønn av biskop i Sjælland, Hans Hansen Resen, og Thale Pedersdatter Winstrup, bispedatter av Sjælland, hvis mor var Anna Eliasdatter Eisenberg. NB: Ingeborg Marie Brandt var en datter av Hans Gommesen Brandt (ca.1664 Ærøskøbing-1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt, og Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (1669 Ærøskøbing-1702), dtr. av Hans Glamann (Gloumand), 1648 kammertjener hos hertugen i Glücksborg, som i 1753 etterfulgte Jonas Weinstorf som amtsskriver på Graasten; se Løwencron (Piper)! I 1662 flyttet Glamann til Ærøskøbing og bodde i hertugens hus som forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. Han var i 1660 amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Hans datter Sophie Elisabeth Glamann var gift med Dominicus Brandt (Nordborg 1646-ca. 1703), hvis morbror Philip D. Lauritzen (+ 1664) var gift med Ane Marie Pilegaard (mor: Cath. GRIEBEL)! Se atter Løwencron (Piper). (Han hadde syv barn i 1733, hvorav tre av 2. ekteskap.)
          • Av II: Anne Gjertrud Wienecken (1715-79) gift med Christian Siegfr(i)ed Mangor (1701-58), sønn av Elovius M. og Johanne Christoffersdatter Heerfor(d)t. (Mange barn.)
        • ? Elisabeth Cathrine (!) Winecke (15. nov. 1684-1735) gift med Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann over Vordingborg (~ 1° Charlotte Amalie Liime [1670-1707], dtr. av Claus Lauridsen L. og Marie Jonasdatter Heinemarck), sønn av Frederik Giese til Giesegård (1625 Husum-93) og Margrethe Elisabeth Schönbach (+ etter 1719), hvis søster Regina Schönbach (1644-99) ~ 1° 1664 Gottfriedt Jørgensen Wandling (ca. 1637-67) til Wandlinggård; ~ 2° 1668 med Christian MÜLLER (1638-1720) (~ 1671 Margrethe Thomasdatter Bartholin [1652-1711]), sønn av ovennevnte rentemester Heinrich Müller (1609 Itzehoe-93)!
      • Johannes Irgens (ca. 5. april 1662 Amsterdam-). Kan være identisk med den Johan JÜRGENS, inspektør ved Børnehuset, som i ekteskap med NN ble far til - ikke «Johanne», slik Danmarks Adels Aarbog feilaktig hevder i sin stamtavle «von Løwencron» av 1924 (stadig ikke korrigert), men CATHRINE Jürgens (+ 1711), som ble gift med herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper (+ 1699 Kbh.), i dennes 3. ekteskap: se nærmere under Margrethe Elisabeth Scheel gift i 1733 med Ulrich Christian Piper adlet von Løwencron: se også Løwencron (Piper).
    • Johannes Irgens (1607-1659), direktør ved Røros kopperverk. Gift med Elisabeth Henningsdatter Arnisæus, dtr. av Ch. IVs livlege, tidligere prof. i Helmstedt, Henning Arnisæus (se Hans Mortensen Wesling!) og Anna Lund, enke etter dr. Daniel Faber.

Bil-Irgens

Jacob Irgens med egenbygget bil

Medlemmer av slekten var pionerer innen biltransport i Sør-Norge. Oppfinner Paul Irgens tegnet i 1883 en bil med bensinmotor, og sammen med broren Jacob Irgens bygget han i 1896 en bil – som virket.[1] Siden konstruerte Jacob en dampdrevet buss som fikk navnet «Alpha».[2]

  • Jacob Irgens' «Alpha»

    Jacob Irgens' «Alpha»

Referanser

  1. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Østby 1998 p 10
  2. ↑ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn Østby 1998 p 12

Kilder

  • Irgens i Store norske leksikon.
  • Galster, Georg: «Christian Wineke», artikkel lagt ut på nettet, hentet fra Georg Galster: «Danske og norske Medailler og Jetons ca. 1533-ca. 1788» (Kbh. 1936), s. 155-166.
  • Langberg, Ludv. Kr.: «Oplysninger om slegten Irgens fra Røros» (Oslo 1927)
  • Østby, Per 1998. Bilens meglere : Opplysningsrådet for Veitrafikken 1948-1998 Oslo: Opplysningsrådet for Veitrafikken. Digital versjon på Nettbiblioteket
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Irgens&oldid=1063564»