Kallrustad (Østre Toten gnr. 122): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(småplukk, fjerner gammal "Under arbeid"-mal) |
|||
| (10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | |||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | |||
| navn = Kallrustad | |||
| bilde = Kallrustad kart 1964.jpg | |||
| bildestr = | |||
| bildetekst = Kart over Kallrustad-området rundt 1964. | |||
| altnavn = Kalrustad, Kallerustad, Kallerudstad | |||
| førstnevnt = 1616 (?) | |||
| sted = Nordlia | |||
| kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | |||
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | |||
| gnr = 122 | |||
| bnr = | |||
| postnr = | |||
}} | |||
'''[[Kallrustad (Østre Toten gnr. 122)|Kallrustad]]''' er en [[matrikkelgard]] (gnr. 122) i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 122). Det gamle gardsvaldet ligger i og ved [[Nordlia (tettsted)|tettbebyggelsen i Nordlia]], på begge sider av [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. Pr. 2023 er det 113 bruksnummer, som i tillegg til gardsbruka Øver-Kallrustad (bnr. 1) og Engelia/Ner-Kallrustad (bnr. 2, 3 og 5) utgjøres av boligtomter. | |||
== Gardshistorie == | |||
{{thumb|Kallrustadtresking.jpg|Tresking på Kallrustad 23. august 2009. Claasen går her på Ner-Kallrustad, mens jordet på Øver-Kallrustad ses øverst.}} | |||
Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter [[svartedauden]]. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot [[Askjum (Østre Toten)|Askjum]], [[Stubberud (Østre Toten)|Stubberud]], [[Dælin (Kraby-Dælin)|Dælin]], [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]], [[Kolbjørnrud (Østre Toten)|Kolbjørnrud]] og [[Breili (Østre Toten gnr. 121/1)|Breili]]. Fogd [[Børge Johan Schultz]] på Breili kjøpte ca. 1816 Kallrustad og dreiv trulig de to gardene som én enhet. | |||
Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i ''«tvende formeentlig lige gode Dele»'', slik det heter i [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]]. De to bruka fikk i dagligtalen navna [[Øver-Kallrustad]] og [[Ner-Kallrustad]]. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. </onlyinclude> Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claas Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad). | Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i ''«tvende formeentlig lige gode Dele»'', slik det heter i [[Kjeldearkiv:Delings- og separasjonsforretning over Kallrustad 1832|delingsforretningen]]. De to bruka fikk i dagligtalen navna [[Øver-Kallrustad]] og [[Ner-Kallrustad]]. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. </onlyinclude> Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claas Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad). | ||
| Linje 9: | Linje 27: | ||
I tiåra fram til 1970 ble det solgt fra noen få arbeiderbruk og boligtomter, men den store utbygginga kom fra 1975 til 1980. Da ble [[Kallrustadskauen|skauen på Ner-Kallrustad]] i tillegg til deler av Bekkelund, Engelia, Engelund og Granum nedbygd. Også den nye [[Nordli skole|Nordli-skolen]] ble bygd på Kallrustad-grunn, med tomt ved boligfeltet Kallrustadskauen (unna bnr. 2). | I tiåra fram til 1970 ble det solgt fra noen få arbeiderbruk og boligtomter, men den store utbygginga kom fra 1975 til 1980. Da ble [[Kallrustadskauen|skauen på Ner-Kallrustad]] i tillegg til deler av Bekkelund, Engelia, Engelund og Granum nedbygd. Også den nye [[Nordli skole|Nordli-skolen]] ble bygd på Kallrustad-grunn, med tomt ved boligfeltet Kallrustadskauen (unna bnr. 2). | ||
== Eiere/brukere == | |||
*[[Bottolf Kallrustad]] (ca. 1650-1699) | |||
*[[Jon Kallrustad]] (ca. 1699-1716), garden sto etter hans død på enka Marte i noen år. | |||
*[[Jørgen Kallrustad]] (ca. 1730-1775), broren Nils hadde muligens garden en kort periode før Jørgen overtok. | |||
*[[Johannes Kallrustad]] (ca. 1780) | |||
*[[Hans Nilsen Breili]] (1783-85), bodde på nabogarden Breili. | |||
*[[Peder Larsen Kallrustad]] (1785-1816), gift 1) med [[Anne Kirstine Pedersdatter Kallrustad|Anne Kirstine Leich]] og 2) med [[Siri Larsdatter Anekstad|Siri Larsdatter]]. Siri var eier en kort periode etter mannens død. | |||
*[[Børge Johan Schultz]] (1816-1826), fogd, bosatt på Breili. Etter at han døde, tok det fem år før boet ble gjort opp. | |||
== Husmannsplasser == | == Husmannsplasser == | ||
| Linje 33: | Linje 61: | ||
*{{folketelling|bf01058260001524|Kalrudstad|1801|Toten prestegjeld}} | *{{folketelling|bf01058260001524|Kalrudstad|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/52597/44/?size=medium&mode=0 Sølvskatten 1816] | |||
*[https://media.digitalarkivet.no/view/35477/13?indexing= 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.] | |||
*''Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt''. Utg. [s.n.]. 1888. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020101407551}}, s. 19. | |||
*{{Matrikkel Kristians amt 1904}}, s. 265. | |||
*[https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]. | |||
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}, s. 1248-1249. | |||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 432 og 484. | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20070515310723 Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 131-136] | |||
*Muntlige opplysninger fra Ruth Skaugerud 1997. | *Muntlige opplysninger fra Ruth Skaugerud 1997. | ||
== Se også == | |||
*[[Matrikkelgarder i Østre Toten]] | |||
[[Kategori:Kallrustad| ]] | [[Kategori:Kallrustad| ]] | ||
| Linje 41: | Linje 79: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
{{bm}} | |||
{{ | |||
Nåværende revisjon fra 27. nov. 2023 kl. 09:29
| Kallrustad | |
|---|---|
| |
| Kart over Kallrustad-området rundt 1964. | |
| Alt. navn: | Kalrustad, Kallerustad, Kallerudstad |
| Først nevnt: | 1616 (?) |
| Sted: | Nordlia |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 122 |
Kallrustad er en matrikkelgard (gnr. 122) i Nordlia i Østre Toten kommune (gnr. 122). Det gamle gardsvaldet ligger i og ved tettbebyggelsen i Nordlia, på begge sider av Nordlivegen. Pr. 2023 er det 113 bruksnummer, som i tillegg til gardsbruka Øver-Kallrustad (bnr. 1) og Engelia/Ner-Kallrustad (bnr. 2, 3 og 5) utgjøres av boligtomter.
Gardshistorie
Garden ble trulig rydda i høgmiddelalderen, men ble nedlagt etter svartedauden. Tidlig på 1600-tallet ble den gjenrydda. Den grensa da mot Askjum, Stubberud, Dælin, Skattum, Kolbjørnrud og Breili. Fogd Børge Johan Schultz på Breili kjøpte ca. 1816 Kallrustad og dreiv trulig de to gardene som én enhet.
Schultz døde i 1826, og i 1832 var det auksjon over boet. Jordegodset ble da splitta opp. Kallrustad ble delt i «tvende formeentlig lige gode Dele», slik det heter i delingsforretningen. De to bruka fikk i dagligtalen navna Øver-Kallrustad og Ner-Kallrustad. Matrikkelgarden var allikevel ikke et reint papirbegrep etter den tid heller, for de to nabogardene samarbeida mye. Tuna lå bare 100 meter fra hverandre, så avstanden var mye kortere enn til de andre nabogardene. Gardene hadde derfor blant annet felles treskeverk. Det hendte også at de lånte hest av hverandre. Slåmaskina krevde f.eks. et tospann foran, og de to gardene hadde ofte bare en gamp hver. Også sosialt var det et tett forhold. Siden slutten av 1990-tallet har all åkeren på den gamle matrikkelgarden Kallrustad blitt treska av samme maskin, en Claas Consul, eid i fellesskap av de to nåværende gardbrukerne (Engelia og Øver-Kallrustad).
Rundt 1900 ble det delt fra flere småbruk fra matrikkelgarden Kallrustad, nemlig Engelia, Engelund, Bekkelund og Granum.
I tiåra fram til 1970 ble det solgt fra noen få arbeiderbruk og boligtomter, men den store utbygginga kom fra 1975 til 1980. Da ble skauen på Ner-Kallrustad i tillegg til deler av Bekkelund, Engelia, Engelund og Granum nedbygd. Også den nye Nordli-skolen ble bygd på Kallrustad-grunn, med tomt ved boligfeltet Kallrustadskauen (unna bnr. 2).
Eiere/brukere
- Bottolf Kallrustad (ca. 1650-1699)
- Jon Kallrustad (ca. 1699-1716), garden sto etter hans død på enka Marte i noen år.
- Jørgen Kallrustad (ca. 1730-1775), broren Nils hadde muligens garden en kort periode før Jørgen overtok.
- Johannes Kallrustad (ca. 1780)
- Hans Nilsen Breili (1783-85), bodde på nabogarden Breili.
- Peder Larsen Kallrustad (1785-1816), gift 1) med Anne Kirstine Leich og 2) med Siri Larsdatter. Siri var eier en kort periode etter mannens død.
- Børge Johan Schultz (1816-1826), fogd, bosatt på Breili. Etter at han døde, tok det fem år før boet ble gjort opp.
Husmannsplasser
Fradelte bruk og boligområder
- Øver-Kallrustad (bnr. 1) og Ner-Kallrustad (bnr. 2), garddeling i 1832.
- «Kallerustad østre» (bnr. 3), papirnavn brukt om enga på Ner-Kallrustad, fradelt bnr. 2 i 1850.
- Engelia (bnr. 5), fradelt bnr. 3 i 1888. Engelia kjøpte inntil bnr. 3 i 1935.
- Kallrustadbakken/Engelund (bnr. 6), fradelt bnr. 1 i 1890.
- Bekkelund (bnr. 7), fradelt bnr. 3 i 1908.
- Granum (bnr. 8 m.fl.), fradelt bnr. 1 og 2 i flere etapper 1913-1933.
- Granlund (bnr. 10), fradelt bnr. 7.
- Dalhaug (bnr. 14), fradelt bnr. 2 i 1934.
- Engelienga, boligfelt med 8 hus, bygd ut på 1970-tallet, fradelt bnr. 5.
- Engelund/Bekkelund, boligfelt, bygd ut på 1970-tallet, fradelt bnr. 6 og 7.
- Kallrustadskauen, boligfelt, bygd ut 1981/1982, fradelt bnr. 2.
- Flere frittliggende eneboliger i perioden 1945-2005.
Kilder
- Kalrudstad i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Sølvskatten 1816
- 1838-matrikkelen for Østre Toten tinglag.
- Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Kristians amt. Utg. [s.n.]. 1888. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 19.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 265.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke V, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 1248-1249.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 432 og 484.
- Toten sorenskriveri: panteregister 32, s. 131-136
- Muntlige opplysninger fra Ruth Skaugerud 1997.