Kjeller (Lillestrøm gnr. 31 og 32): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| bilde = Kjeller gaard.jpg | | bilde = Kjeller gaard.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Tunet på Kjeller gård i 1913. Utsikt over området der flyplassen ble lagt. | | bildetekst = Tunet på Kjeller gård i 1913. Utsikt over området der flyplassen ble lagt.{{byline|[[Museene i Akershus]]|1913}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = [[1325]] | | førstnevnt = [[1325]] | ||
| sted = [[Kjeller]] | | sted = [[Kjeller]] | ||
| kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 31 | | gnr = 31 og 32 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Kjeller ( | <onlyinclude>'''[[Kjeller (Lillestrøm gnr. 31 og 32)|Kjeller]]''' (gnr. 31 og 32) er en [[navnegård]] i [[Lillestrøm kommune]] som trolig ble ryddet i [[jernalderen]]. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene [[Kjellervolla]] og [[Kjellermyra]]. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og [[myrslått]], og der ble det ryddet noen [[husmann|husmannsplasser]] under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra ([[Måsan]]) i [[1862]], tok de med seg navnet på den stasjonen som først var blitt etablert ved gården Lille Strøm i Rælingen. Fra 1862 ble området omkring stasjonen gjerne kalt [[Lillestrøm]], og etter hvert ble navnet brukt på hele det flate området.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kjeller gård fasade.PNG|Kjeller gård fasade.|Knut Kinne.}} | |||
==Navnet Kjeller== | ==Navnet Kjeller== | ||
Skrivemåten av navnet har variert, og den eldste formen skrives med tj, ''Tjællom'', i [[Diplomatarium Norvegicum ]] i [[1325]]. I [[1342]] var skrivemåten ''Tiældar''. Først i lensregnskapene i 1577 skrives navnet med k, ''Kieller''. Forklaringen av navnet har derfor bydd på problemer. Den eldre skrivemåten med tj har blitt forklart med utgangspunkt i ''tjald'' som betyr telt, dvs at det har vært bebyggelse her. Teorien er forkastet. En annen teori tar utgangspunkt i at gårdstunet ligger på en høyde som heller nedover i små hyller eller små og flate avsatser. På norrønt het en slik hylle ''hjallr''. Navnet har blitt uttalt med tj allerede på 1300-tallet, men har endret seg til kj som tilsvarende ord i dialekten på stedet og andre steder i landet. | Skrivemåten av navnet har variert, og den eldste formen skrives med tj, ''Tjællom'', i [[Diplomatarium Norvegicum ]] i [[1325]]. I [[1342]] var skrivemåten ''Tiældar''. Først i lensregnskapene i 1577 skrives navnet med k, ''Kieller''. Forklaringen av navnet har derfor bydd på problemer. Den eldre skrivemåten med tj har blitt forklart med utgangspunkt i ''tjald'' som betyr telt, dvs at det har vært bebyggelse her. Teorien er forkastet. En annen teori tar utgangspunkt i at gårdstunet ligger på en høyde som heller nedover i små hyller eller små og flate avsatser. På norrønt het en slik hylle ''hjallr''. Navnet har blitt uttalt med tj allerede på 1300-tallet, men har endret seg til kj som tilsvarende ord i dialekten på stedet og andre steder i landet. | ||
{{Thumb|Kjeller gård 2012.jpg.JPG|Våningshuset på Kjeller gård.|Nils Steinar Våge, 2012.}} | |||
==Fra gårdens historie== | ==Fra gårdens historie== | ||
Arkeologiske utgravninger sommeren og høsten 2009 har avdekket en rekke funn på høyden nord for hovedbygningen. Der er det blant annet funnet flere ildsteder, graver, deler av en oldtidsvei og rester av en [[Gårdssmier i Skedsmo|gårdssmie]]. I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet i smia. | Arkeologiske utgravninger sommeren og høsten 2009 har avdekket en rekke funn på høyden nord for hovedbygningen. Der er det blant annet funnet flere ildsteder, graver, deler av en oldtidsvei og rester av en [[Gårdssmier i Skedsmo|gårdssmie]]. I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet i smia. | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
I [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene 1577-1588]] er gården delt i Østre og Vestre Kjeller, og [[Matrikkelforarbeidet 1723]] viser at Østre Kjeller var delt i to bruk. Kilder fra 1700- og 1800-tallet forteller at denne delingen ble beholdt, men innenfor hvert av brukene var det i noen perioder flere gårdparter. Ved utskiftningen i [[1878]] ble Kjeller ett bruk, og eieren var stortingsmann [[Jens Nicolai Selboe]] som fra før eide Vestre Kjeller. I 1910 ble gården solgt til [[Martin H. Brøther]] og [[Nils Claus Ihlen]] for kr 123 800, og Brøther overtok i 1925 hele bruket. I 1930-årene begynte en storstilt utparsellering av gården. Se [[Gårddeling i Skedsmo]]. | I [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene 1577-1588]] er gården delt i Østre og Vestre Kjeller, og [[Matrikkelforarbeidet 1723]] viser at Østre Kjeller var delt i to bruk. Kilder fra 1700- og 1800-tallet forteller at denne delingen ble beholdt, men innenfor hvert av brukene var det i noen perioder flere gårdparter. Ved utskiftningen i [[1878]] ble Kjeller ett bruk, og eieren var stortingsmann [[Jens Nicolai Selboe]] som fra før eide Vestre Kjeller. I 1910 ble gården solgt til [[Martin H. Brøther]] og [[Nils Claus Ihlen]] for kr 123 800, og Brøther overtok i 1925 hele bruket. I 1930-årene begynte en storstilt utparsellering av gården. Se [[Gårddeling i Skedsmo]]. | ||
Amtsagronomen anla [[Hagebruk i Skedsmo|frukt- og bærhage]] for Jens Nicolai Selboe i 1879. | |||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
Lars Peter Selboe.jpg|Lars Peter Selboe (1787-1856), Skedsmos første ordfører.<br><small>Tegning fra [[Halvor Haavelmo]]: ''Skedsmo herred 1837-1937''</small> | |||
Selboe_3.JPG|Selboe familiegravsted ved Elvengveien.{{byline|[[Steinar Bunæs]]|2021}} | |||
Selboe_1.JPG|Selboe familiegravsted ved Elvengveien.{{byline|[[Steinar Bunæs]]|2021}} | |||
</gallery> | |||
I 2009 er hovedbygningen på Kjeller den som fram til utskiftningen i 1878 lå på Vestre Kjeller. I 1890 ble den ombygd i sveitserstil, og stilen er beholdt. | I 2009 er hovedbygningen på Kjeller den som fram til utskiftningen i 1878 lå på Vestre Kjeller. I 1890 ble den ombygd i sveitserstil, og stilen er beholdt. | ||
I [[1912]] leide Forsvaret 40 mål av Kjellermyra til flyplass, to år senere ble det leid ytterligere 30 mål og i [[1917]] fikk Forsvaret skjøte på parsellen. Flyplassen fikk navnet [[Kjeller flyplass]], og flere utvidelser av flyplassområdet ble foretatt i årene framover. Gårdeierne [[Martin H. Brøther]] og [[Nils Claus Ihlen]] viste stor interesse for å bygge flyplass på Kjellermyra. Her fikk forsvaret leie 70 mål jord, eierne stilte en låve til disposisjon til hangar og i våningshuset fikk det pengeløse flyvevesenet kontorplass, husrom, forpleining og benytte telefon. | I [[1912]] leide Forsvaret 40 mål av Kjellermyra til flyplass, to år senere ble det leid ytterligere 30 mål og i [[1917]] fikk Forsvaret skjøte på parsellen. Flyplassen fikk navnet [[Kjeller flyplass]], og flere utvidelser av flyplassområdet ble foretatt i årene framover. Gårdeierne [[Martin H. Brøther]] og [[Nils Claus Ihlen]] viste stor interesse for å bygge flyplass på Kjellermyra. Her fikk forsvaret leie 70 mål jord, eierne stilte en låve til disposisjon til hangar og i våningshuset fikk det pengeløse flyvevesenet kontorplass, husrom, forpleining og benytte telefon. | ||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||
Under Vestre og Østre Kjeller lå disse husmannsplassene: [[Furulund (Skedsmo)|Furulund]], [[Kjellereiet (Skedsmo)|Kjellereiet]], [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]], [[Kjellersletta (Skedsmo)|Kjellersletta]], [[Kjellerstua (Skedsmo)|Kjellerstua]], [[Løkka (Skedsmo)|Løkka]], [[Mosen-Kjellereie (Skedsmo)|Mosen-Kjellereie]], [[Strømmen (Skedsmo)|Strømmen]], [[Svenskestua (Skedsmo)|Svenskestua]], [[Tangen (Skedsmo)|Tangen]] og [[Volla (Skedsmo)|Volla]]. | Under Vestre og Østre Kjeller lå disse husmannsplassene: [[Furulund (Skedsmo)|Furulund]], [[Kjellereiet (Skedsmo)|Kjellereiet]], [[Kjellerholen (Skedsmo)|Kjellerholen]], [[Kjellersletta (Skedsmo)|Kjellersletta]], [[Kjellerstua (Skedsmo)|Kjellerstua]], [[Løkka (Skedsmo)|Løkka]], [[Mosen-Kjellereie (Skedsmo)|Mosen-Kjellereie]], [[Strømmen (Skedsmo)|Strømmen]], [[Svenskestua (Skedsmo)|Svenskestua]], [[Tangen (Skedsmo)|Tangen]] og [[Volla (Skedsmo)|Volla]]. | ||
<gallery widths=200 heights=200> | |||
Kjeller luftfoto nærbilde.PNG|Kjeller gård, luftfoto 1935. {{byline|Forsvaret}} | |||
Kjeller gård fra Fetveien.JPG|Kjeller gård sett fra Fetveien.{{byline|[[Steinar Bunæs]]|2021}} | |||
Tilfluktsrom 1939 Kjeller gård.JPG|Tilfluktsrom fra 1939 ved Kjeller gård. Stabbesteiner i den gamle adkomstveien til gården over tilfluktsrommene. {{byline|[[Steinar Bunæs]]|2021}} | |||
</gallery> | |||
==Kjeller gård i 2010== | ==Kjeller gård i 2010== | ||
| Linje 41: | Linje 55: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*[http://www.rb.no Romerikes Blad 11. nov. 2009] | *[http://www.rb.no Romerikes Blad 11. nov. 2009] | ||
*''Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002''. Utgitt av Forsvarets logistikkorganisasjon/Luft. Kjeller 2003 | *''Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002''. Utgitt av Forsvarets logistikkorganisasjon/Luft. Kjeller 2003 | ||
| Linje 49: | Linje 63: | ||
==Ekstern lenke== | ==Ekstern lenke== | ||
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted] | *[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted] | ||
{{Mal: Kjellerhistorien}} | |||
[[Kategori:Kjellerhistorien]] | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
| Linje 54: | Linje 71: | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori:Kjeller]] | [[Kategori:Kjeller]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:26
| Kjeller | |
|---|---|
| |
| Tunet på Kjeller gård i 1913. Utsikt over området der flyplassen ble lagt. Foto: Museene i Akershus (1913).
| |
| Først nevnt: | 1325 |
| Sted: | Kjeller |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 31 og 32 |
Kjeller (gnr. 31 og 32) er en navnegård i Lillestrøm kommune som trolig ble ryddet i jernalderen. Gårdstunet ligger høyt over de flomutsatte myrene Kjellervolla og Kjellermyra. Fram til midten av 1800 ble myrene mest benyttet til beite og myrslått, og der ble det ryddet noen husmannsplasser under Kjeller-brukene. Da jernbanen fikk stasjon på Kjellermyra (Måsan) i 1862, tok de med seg navnet på den stasjonen som først var blitt etablert ved gården Lille Strøm i Rælingen. Fra 1862 ble området omkring stasjonen gjerne kalt Lillestrøm, og etter hvert ble navnet brukt på hele det flate området.
Skrivemåten av navnet har variert, og den eldste formen skrives med tj, Tjællom, i Diplomatarium Norvegicum i 1325. I 1342 var skrivemåten Tiældar. Først i lensregnskapene i 1577 skrives navnet med k, Kieller. Forklaringen av navnet har derfor bydd på problemer. Den eldre skrivemåten med tj har blitt forklart med utgangspunkt i tjald som betyr telt, dvs at det har vært bebyggelse her. Teorien er forkastet. En annen teori tar utgangspunkt i at gårdstunet ligger på en høyde som heller nedover i små hyller eller små og flate avsatser. På norrønt het en slik hylle hjallr. Navnet har blitt uttalt med tj allerede på 1300-tallet, men har endret seg til kj som tilsvarende ord i dialekten på stedet og andre steder i landet.
Fra gårdens historie
Arkeologiske utgravninger sommeren og høsten 2009 har avdekket en rekke funn på høyden nord for hovedbygningen. Der er det blant annet funnet flere ildsteder, graver, deler av en oldtidsvei og rester av en gårdssmie. I smia er essen avdekket i tillegg til såkalte sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler er også funnet i smia.
Deler av en fire meter bred oldtidsvei, en såkalt hulvei, er avdekket på eiendommen. Veiens bredde kan tyde på at dette har vært en hovedferdselsvei. Dette kan være rester etter hovedferdselsveien som gikk fra Vika til Opplandene, eller at det er en lokal allmennvei som har gått over denne jernaldergården.
I lensregnskapene 1577-1588 er gården delt i Østre og Vestre Kjeller, og Matrikkelforarbeidet 1723 viser at Østre Kjeller var delt i to bruk. Kilder fra 1700- og 1800-tallet forteller at denne delingen ble beholdt, men innenfor hvert av brukene var det i noen perioder flere gårdparter. Ved utskiftningen i 1878 ble Kjeller ett bruk, og eieren var stortingsmann Jens Nicolai Selboe som fra før eide Vestre Kjeller. I 1910 ble gården solgt til Martin H. Brøther og Nils Claus Ihlen for kr 123 800, og Brøther overtok i 1925 hele bruket. I 1930-årene begynte en storstilt utparsellering av gården. Se Gårddeling i Skedsmo.
Amtsagronomen anla frukt- og bærhage for Jens Nicolai Selboe i 1879.
Lars Peter Selboe (1787-1856), Skedsmos første ordfører.
Tegning fra Halvor Haavelmo: Skedsmo herred 1837-1937
Selboe familiegravsted ved Elvengveien.Foto: Steinar Bunæs (2021).
Selboe familiegravsted ved Elvengveien.Foto: Steinar Bunæs (2021).
I 2009 er hovedbygningen på Kjeller den som fram til utskiftningen i 1878 lå på Vestre Kjeller. I 1890 ble den ombygd i sveitserstil, og stilen er beholdt.
I 1912 leide Forsvaret 40 mål av Kjellermyra til flyplass, to år senere ble det leid ytterligere 30 mål og i 1917 fikk Forsvaret skjøte på parsellen. Flyplassen fikk navnet Kjeller flyplass, og flere utvidelser av flyplassområdet ble foretatt i årene framover. Gårdeierne Martin H. Brøther og Nils Claus Ihlen viste stor interesse for å bygge flyplass på Kjellermyra. Her fikk forsvaret leie 70 mål jord, eierne stilte en låve til disposisjon til hangar og i våningshuset fikk det pengeløse flyvevesenet kontorplass, husrom, forpleining og benytte telefon.
Husmannsplasser
Under Vestre og Østre Kjeller lå disse husmannsplassene: Furulund, Kjellereiet, Kjellerholen, Kjellersletta, Kjellerstua, Løkka, Mosen-Kjellereie, Strømmen, Svenskestua, Tangen og Volla.
Kjeller gård, luftfoto 1935.Foto: Forsvaret
Kjeller gård sett fra Fetveien.Foto: Steinar Bunæs (2021).
Tilfluktsrom fra 1939 ved Kjeller gård. Stabbesteiner i den gamle adkomstveien til gården over tilfluktsrommene.Foto: Steinar Bunæs (2021).
Kjeller gård i 2010
Fra 1996 har Kjeller flyhistoriske forening disponert bygningene på gården, og foreningen har gjennom en storstilt dugnad pusset dem opp. I 2002 overtok Forsvaret bygningene.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Romerikes Blad 11. nov. 2009
- Kjeller. Senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90 år. 1912-2002. Utgitt av Forsvarets logistikkorganisasjon/Luft. Kjeller 2003
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne. Forord og Indledning. Kristiania 1898.
- Vågslid, Eivind: Stadnamntydingar II. Oslo 1974
Ekstern lenke
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |