Knut Knutsen (1903–1969): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Galleri: Villa Natvig)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}}
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}}
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969. Han var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. Han er rekna som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969, gjerne rekna som som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
 
== Familie ==
Knut Knudsen var son av bankbokholder Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975) og vart gift i 1930 med tekstilkunstnar Hjørdis Christiansen (1905–1992). Han var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen]] (født 1933) ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965.
 
== Liv og virke ==
Knut Knutsen var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966.  
   
   
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe. (ARK Odds) Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28,  forretningsgard for O Johanson manufaktur, 1949 og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe (ARK Odds). Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28,  forretningsgard for O Johanson manufaktur (1949) og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.


Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har også teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952.
Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952.


Knut Knudsen var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen (1933–)]] ble også en anerkjent arkitekt, og samarbeidet med sin far før han etablerte egen praksis i 1965.
I 1939 vart han tildelt den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottakar av den første [[Treprisen]].


I 1939 vart han tildele den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottaker av den første [[Treprisen]].
Knutsen er gravlagd på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. Titlane ''Arkitekt'' og ''Professor'' er nytta på gravminnet.


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 15: Linje 21:
Enebakkveien 20.png|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] 20 på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], oppført 1936.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1936-1949}}
Enebakkveien 20.png|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] 20 på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], oppført 1936.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1936-1949}}
Oslo Holmenkollveien 124 160312.jpg|[[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2016}}
Oslo Holmenkollveien 124 160312.jpg|[[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2016}}
Østhornveien 13 Oslo Villa Natvig.jpg|Villa Natvig (Østhornveien 13) i Oslo, oppført 1945 for [[Haakon Natvig]].{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]|2013}}
Østhornveien 13 Oslo Villa Natvig.jpg|Villa Natvig ([[Østhornveien (Oslo)|Østhornveien]] 13) i Oslo, oppført 1945 for [[Haakon Natvig]].{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.{{byline|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}}
Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.{{byline|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}}
Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg|[[Strandhotellet (Gjøvik)|Strandhotellet]] på [[Gjøvik]] ''Strand Hotel'', oppført 1946–1951.{{byline|[[Jac Brun]]|1954}}
Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg|[[Strandhotellet (Gjøvik)|Strandhotellet]] på [[Gjøvik]] ''Strand Hotel'', oppført 1946–1951.{{byline|[[Jac Brun]]|1954}}

Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 15:03

Faksimile fra Arbeiderbladet 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.

Knut Knutsen (født 4. desember 1903 i Oslo, død 9. juli 1969 i Kragerø) var en arkitekt som virka i Oslo i perioden 1925–1969, gjerne rekna som som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.

Familie

Knut Knudsen var son av bankbokholder Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975) og vart gift i 1930 med tekstilkunstnar Hjørdis Christiansen (1905–1992). Han var nevø av arkitektane Finn Knudsen (1864–1911) og Sverre Knudsen (1872–1954). Sønnen Bengt–Espen Knutsen (født 1933) ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965.

Liv og virke

Knut Knutsen var utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966.

I Bodø har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe (ARK Odds). Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28, forretningsgard for O Johanson manufaktur (1949) og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.

Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i Portør 1949, Hotell Viking i Oslo i 1952, Strand Hotel på Gjøvik, Folkets hus i Oslo og Holmen kirke i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i Stockholm, 1952.

I 1939 vart han tildelt den franske Æreslegionen. I 1961 var han mottakar av den første Treprisen.

Knutsen er gravlagd på Ris kirkegård i Oslo. Titlane Arkitekt og Professor er nytta på gravminnet.

Galleri

Kjelder og lenker



Senter for gjenreisningsarkitektur logo.jpg Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knut_Knutsen_(1903–1969)&oldid=1933672»