Knut Knutsen (1903–1969): Forskjell mellom sideversjoner
(div) |
|||
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}} | {{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}} | ||
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969. Han var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i 1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966 | '''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969, gjerne rekna som som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar. | ||
== Familie == | |||
Knut Knudsen var son av bankbokholder Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975) og vart gift i 1930 med tekstilkunstnar Hjørdis Christiansen (1905–1992). Han var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen]] (født 1933) ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965. | |||
== Liv og virke == | |||
Knut Knutsen var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i 1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. | |||
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe | I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe (ARK Odds). Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28, forretningsgard for O Johanson manufaktur (1949) og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen. | ||
Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952. | Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952. | ||
I 1939 vart han tildelt den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottakar av den første [[Treprisen]]. | I 1939 vart han tildelt den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottakar av den første [[Treprisen]]. | ||
Linje 17: | Linje 21: | ||
Enebakkveien 20.png|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] 20 på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], oppført 1936.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1936-1949}} | Enebakkveien 20.png|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] 20 på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], oppført 1936.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1936-1949}} | ||
Oslo Holmenkollveien 124 160312.jpg|[[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2016}} | Oslo Holmenkollveien 124 160312.jpg|[[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2016}} | ||
Østhornveien 13 Oslo Villa Natvig.jpg|Villa Natvig (Østhornveien 13) i Oslo, oppført 1945 for [[Haakon Natvig]].{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]| | Østhornveien 13 Oslo Villa Natvig.jpg|Villa Natvig ([[Østhornveien (Oslo)|Østhornveien]] 13) i Oslo, oppført 1945 for [[Haakon Natvig]].{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.{{byline|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}} | Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.{{byline|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}} | ||
Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg|[[Strandhotellet (Gjøvik)|Strandhotellet]] på [[Gjøvik]] ''Strand Hotel'', oppført 1946–1951.{{byline|[[Jac Brun]]|1954}} | Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg|[[Strandhotellet (Gjøvik)|Strandhotellet]] på [[Gjøvik]] ''Strand Hotel'', oppført 1946–1951.{{byline|[[Jac Brun]]|1954}} |
Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 15:03
Knut Knutsen (født 4. desember 1903 i Oslo, død 9. juli 1969 i Kragerø) var en arkitekt som virka i Oslo i perioden 1925–1969, gjerne rekna som som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
Familie
Knut Knudsen var son av bankbokholder Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975) og vart gift i 1930 med tekstilkunstnar Hjørdis Christiansen (1905–1992). Han var nevø av arkitektane Finn Knudsen (1864–1911) og Sverre Knudsen (1872–1954). Sønnen Bengt–Espen Knutsen (født 1933) ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965.
Liv og virke
Knut Knutsen var utdanna ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966.
I Bodø har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe (ARK Odds). Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28, forretningsgard for O Johanson manufaktur (1949) og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.
Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i Portør 1949, Hotell Viking i Oslo i 1952, Strand Hotel på Gjøvik, Folkets hus i Oslo og Holmen kirke i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i Stockholm, 1952.
I 1939 vart han tildelt den franske Æreslegionen. I 1961 var han mottakar av den første Treprisen.
Knutsen er gravlagd på Ris kirkegård i Oslo. Titlane Arkitekt og Professor er nytta på gravminnet.
Galleri
- Arkitekt Knut Knutsen er gravlagt på Ris kirkegård i Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
- Holmenkollveien 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt.Foto: Leif-Harald Ruud (2016).
- Villa Natvig (Østhornveien 13) i Oslo, oppført 1945 for Haakon Natvig.Foto: Stig Rune Pedersen (2014).
- Knutsens hytte i Portør, tilpasset terrenget, oppført 1949.Foto: Talette Rørvik Simonsen/Nasjonalmuseet (1949-1951).
- Hotell Viking i Oslo sto ferdig til vinter-OL i 1952. Det var da landets største. Tildelt Houens diplom 1961. Fra 1990 het det Royal Christiania, og fra 2019 Clarion Hotel The Hub.Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
- Bjørnveien 2B i Oslo, oppført i 1964–1965.Foto: Leif-Harald Ruud (2015).
Kjelder og lenker
- Liste over gjenreisningsarkitekter fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur
- Knut Knutsen i Norsk kunstnerleksikon
- Knut Knutsen i Norsk biografisk leksikon
- biografi hos Wikipedia
- Store norske leksikon: Bengt–Espen Knutsen
- Knut Knutsen i Historisk befolkningsregister.
Denne artikkelen om en arkitekt er del av prosjektet «Gjenreisningsarkitektane» fra Nasjonalt Senter for Gjenreisingsarkitektur. Du kan gjerne bidra med flere biografier! Flere artikler finner du i Kategori:Arkitekter. |