Lagmannsrett: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Borgarting lagmannsrett Oslo inngangsparti.jpg|Borgarting lagmannsrett i Oslo.}} | ||
{{thumb|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.|Trond Nygård|2011}} | {{thumb|Gulating lagmannsrett rådhuset 2011.jpg|Gulating lagmannsrett i Bergen kort tid før bygget stod ferdig. En snipp av Bergen rådhus er synlig til venstre i bildet.|Trond Nygård|2011}} | ||
'''Lagmannsretten''' andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]]. | '''Lagmannsretten''' er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i [[tingrett]]en eller [[jordskifterett]]en, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i [[Høyesterett]] etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til [[1995]] var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; [[Leksikon:Lagmannen|lagmann]] er betegnelse på en lovkyndig person som bisto [[Leksikon:Lagting|lagtinget]]. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av [[1400-tallet]]. | ||
Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere. | Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er: | Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist<ref>Jfr. [[Leksikon:Lagdømme]]</ref>). De seks distriktene er: | ||
* [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms | * [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]], [[Tromsø]], omfatter [[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]]. | ||
* [[Frostating lagmannsrett|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]]. | * [[Frostating lagmannsrett|Frostating]], [[Trondheim]], omfatter [[Trøndelag fylke|Trøndelag]] og [[Møre og Romsdal]]. | ||
* [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke|Innlandet]] og [[Romerike]] i | * [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], [[Hamar]], omfatter [[Innlandet fylke|Innlandet]] og [[Romerike]] i [[Akershus fylke]]. | ||
* [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke|Vestland]] og [[Rogaland]]. | * [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Bergen]], omfatter [[Vestland fylke|Vestland]] og [[Rogaland]]. | ||
* [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[ | * [[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Oslo]], omfatter [[Østfold]], [[Akershus]] unntatt [[Romerike]], [[Buskerud]] samt [[Oslo]]. | ||
* [[Agder lagmannsrett|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke|Agder]] | * [[Agder lagmannsrett|Agder]], [[Skien]], omfatter [[Agder fylke|Agder]], [[Vestfold]] og [[Telemark]]. | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
* [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''. | * [http://snl.no/lagmannsrett Lagmannsrett] i ''Store norske leksikon''. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Lagmannsrett Lagmannsrett] på Wikipedia på bokmål og riksmål | ||
* [https://snl.no/jury Jury] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/jury Jury] i ''Store norske leksikon''. | ||
[[Kategori:Domstoler]] | [[Kategori:Domstoler]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:35
Lagmannsretten er andre instans i det norske domstolsystemet. Den behandler dermed saker, både sivil- og strafferettslige, som er pådømt i tingretten eller jordskifteretten, og som har blitt anket. Den avgjørelser kan i sin tur bli gjenstand for ankebehandling i Høyesterett etter utsiling i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fram til 1995 var lagmannsretten første instans i alvorlige straffesaker, men dette ble endret med innføringen av to-instansordningen som tilsier at alle skal kunne få prøvet sin sak i to instanser. Domstolens navn er hentet fra den gamle norske rettergangsordningen; lagmann er betegnelse på en lovkyndig person som bisto lagtinget. Begrepet lagmannsrett er kjent fra slutten av 1400-tallet.
Normalt settes lagmannsretten med tre juridiske dommere (lagdommere). Om ønskelig kan retten forsterkes med to eller fire legdommere (meddommere). I tilfeller der anken kun gjelder saksbehandling og/eller lovanvendelse, slik at det kun er juridiske spørsmål og ikke bevis som skal vurderes, settes retten uten meddommere.
Under hovedforhandling i straffesaker med ramme på mer enn seks års fengsel ble det fram til 2017 normalt også satt lagrette, en jury med ti legmedlemmer som med flertall på minst syv avgjør skyldspørsmålet. Fra 2017 er juryordningen avskaffa, og erstatta av meddomsrett. I saker der skyldspørsmålet skal avgjøres blir det da satt rett med to fagdommere og dem meddommere, der fem av de syv må være overbevist om tiltaltes skyld for å kunne avgi fellende dom. I en overgangsfase ut 2018 er juryordninga opprettholdt for saker der handlingene fant sted før 1. januar 2018. Siste sak som ble ført med jury var Eirik Jensen-saken, der juryens kjennelse falt 28. januar 2019.
Lagmannsrettenes geografiske organisasjon, lagdømmene, er inndelt med basis i de gamle lovgivende tingene (som man også har begynt å kalle lagdømmer, selv om dette historisk sett er urpresist[1]). De seks distriktene er:
- Hålogaland, Tromsø, omfatter Troms, Finnmark og Nordland.
- Frostating, Trondheim, omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
- Eidsivating, Hamar, omfatter Innlandet og Romerike i Akershus fylke.
- Gulating, Bergen, omfatter Vestland og Rogaland.
- Borgarting, Oslo, omfatter Østfold, Akershus unntatt Romerike, Buskerud samt Oslo.
- Agder, Skien, omfatter Agder, Vestfold og Telemark.
Referanser
- ↑ Jfr. Leksikon:Lagdømme
Kilder
- Lagmannsrett i Store norske leksikon.
- Lagmannsrett på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Jury i Store norske leksikon.