Liberalistene

Liberalistene (forkortes Lib) er et politisk parti som fremmer liberalisme. Partiet arbeider for en minimumsstat som begrenser sitt ansvar til områdene politi, forsvar og rettsvesen. Partiet ønsker ikke at staten skal regulere økonomi eller andre samfunnsområder. Liberalistene er et grunnleggende demokratisk parti, og går blant annet inn for skarpere skille mellom lovgivende makt (Norges Storting), utøvende makt (Norges Statsråd) og dømmende makt (Norges Høyesterett). I tillegg ønsker Liberalistene republikk med president.

Liberalistene ble grunnlagt i 2014. Partiet har fylkeslag i alle Norges fylker. Liberalistene Oslo, Liberalistene Akershus og Liberalistene Rogaland er de største fylkeslagene, og teller til sammen over en tredjedel av Liberalistenes medlemmer. Mellomstore fylkeslag er Liberalistene Hordaland og Liberalistene Sør-Trøndelag. Pr. februar 2017 hadde partiet over 2.000 medlemmer.

Liberalistenes ungdomsparti heter Liberalistisk Ungdom. Det ble grunnlagt i 2004, og tilhørte Det Liberale Folkepartiet inntil det i 2014 meldte overgang til Liberalistene. For øvrig har Liberalistene maskoten Libertinius, som først fikk offisiell status etter flere år som frittstående.

Liberalistenes første offentlige valg var bystyrevalget 2015 i Oslo, hvor oppslutningen ble 458 stemmer (0,1 prosent). Partiet regnet dette som et prøvevalg før 2017. To år senere stilte partiet landsdekkende i stortingsvalget 2017. Partiet nominerte 230 kandidater. Ni av kandidatene var partiets nestleder Roald Ribe, som var kandidat i valgdistriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Oslo, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark og Vestfold. Partiets leder Arnt Rune Flekstad var på sin side kandidat i distriktene Buskerud, Finnmark, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Vestfold. Ledelsen gikk på en valgsmell: Liberalistene fikk vel 5.500 stemmer (0,2 prosent), noe som var langt under ledelsens håp om fra 10.000 til 35.000 stemmer. Tilsvarende var skuffelsen stor hos medlemmene, herunder på partiets valgvake.

Historikk

Liberalistene stiftes

Liberalistene ble stiftet tidlig i 2014 i Bydel Bjerke, Oslo. Stiftere var Richard Kvennejorde, Irina Neretina, Bartosz Zarosa, Asbjørn Ness, Arnt Rune Flekstad, Vegard Ottervig og – ikke til stede – Eigil Knudsen. Senere sluttet blant andre Jan-Øyvind Lorgen, Espen Hagen Hammer, Agnethe Johnsen, Christina Solli, Kjell Bakke, Harald Hansen og Austin Rasmussen seg til.

Den 5. oktober samme år ble partiet offisielt lansert, og det ble åpnet for innmeldinger. Deretter fulgte grunnleggelse av fylkeslag. Hordaland, Buskerud, Oslo, Rogaland, Telemark, Akershus og Sør-Trøndelag var de første. På nyåret kom Hedmark, Oppland, Troms, Østfold, Nordland, Nord-Trøndelag, Troms, Aust-Agder, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Vestfold til, og før landsmøtet den 9. mai 2015 var partiet således representert i alle fylker unntatt Finnmark. Samtidig var medlemstallet steget fra en håndfull til nærmere 350. Større var antallet følgere på Liberalistenes Facebook-side, som passerte 2.000 mens landsmøtet pågikk.

Partipolitisk bakgrunn

Nestleder Agnethe Johnsen, leder Espen Hagen Hammer og Petter Hagelien (t.h.), president i Liberalistisk Ungdom

Liberalistene søkte tidlig å fremstille seg som et nytt og selvstendig parti som var blitt stiftet av et miljø som ønsket å reformere den liberalistiske politikken i Norge. Både da partiet ble lansert og gjennom 2015, la partiet vekt på å fremstille sine stiftere, sine tillitsvalgte og sine medlemmer som partipolitisk ubeskrevne blad. Herunder ble partiet omtalt som en «ny liberal røst».

Likevel sees det at Liberalistenes stiftere hadde større innslag av medlemmer fra Fremskrittspartiet: i alle fall Richard Kvennejorde, Irina Neretina og Arnt Rune Flekstad, det vil si tre av sju stiftere, kom alle fra Fremskrittspartiet samt næromgivelser. Vegard Ottervig var på sin side tidligere Venstre-mann.

Liberalistenes tidlige medlemmer og tidlige tillitsvalgte hadde i hovedsak bakgrunn i Fremskrittspartiet, i Venstre og i Det Liberale Folkepartiet (DLF). Liberalistene fikk et stort medlemsbidrag fra DLF. Liberalistenes stiftere hadde nemlig henvendt seg til DLF med ønske om å overta disses medlemmer. Forhandlingene førte til at DLF oppfordret sine medlemmer til å vurdere inngang i det nye partiet. Flere fulgte DLFs oppfordring. For eksempel besluttet DLF Rogaland å oppløse seg selv for å gjenoppstå som Liberalistene Rogaland, og den første fylkeslagslederen i Liberalistene Akershus var blant dem som ankom rett fra DLF. Medlemmer fra DLF var med andre ord viktige for Liberalistenes tidlige medlemstall og -vekst, og utgjorde også store deler av Liberalistenes partiorganisasjon da denne ble utviklet, særlig i fylkene.

Partiet var med andre ord ingen ren etterfølger av Det Liberale Folkepartiet. Liberalistene kan like meget betraktes som en Frp-avlegger, noe som også sees ved at partiet blant annet hadde kopiert Fremskrittspartiets partiorganisasjon, herunder begreper som sentralstyre og landsmøte.

Etter medlemsvekst i 2015 hevdet Liberalistene at den største medlemsgruppen i partiet var uten partipolitisk bakgrunn. Det er uvisst hva slags metode beregningen bygger på, men det kan dreie seg om en antakelse ut fra det at partiet hadde forholdsvis mange unge medlemmer, herunder ung gjennomsnittsalder.

Forhold til DLF

En av årsakene til Liberalistenes tilblivelse må søkes i 2000-årenes liberalistiske miljø på Østlandet og til møtet som da fant sted mellom Det Liberale Folkepartiet (DLF) og en ny generasjon som var oppvokst i en helt annen medie- og digital virkelighet. Stadig flere tok til orde mot DLFs akademiske partilinje, som i korthet gikk ut på at saklige og helst bildeløse fremstillinger var bedre enn populistiske og at ett overbevist medlem var bedre enn ti vinglende. DLFs leder cand.scient. Vegard Martinsen hadde så sent som rundt 2011 advart mot Frp-tilstander i partiet hvis medlemsveksten ikke forble bærekraftig. Også navnet Det Liberale Folkepartiet var det misnøye med, som flere mente var for omstendelig og som noen mente hadde for etablerte assosiasjoner hos velgere til at det lot seg videreføre av et nytt partipolitisk konsept.

Liberalistene oppstod som et svar på dette. Der hvor Det Liberale Folkepartiet la vekt på saklighet og langsom vekst, var Liberalistenes strategi å nå brede grupper gjennom å fokusere på praktisk politikk – problemer som folk gjenkjenner fra sin hverdag – istedenfor på ideologi – avdøde filosofer som Ayn Rand og John Locke – og dra medlemmer i hopetall gjennom språklig enkle, grafisk fargerike og i frekvens små og hyppige meldinger i sosiale media.

På den ene siden lykkes Liberalistenes strategi: fra en håndfull medlemmer pr. oktober 2014 gikk partiet til å ha 350 medlemmer pr. mai 2015, 600 medlemmer pr. august 2015 og over 2.000 medlemmer pr. februar 2017. Aldri før hadde et liberalistisk politisk parti i Norge hatt så høye medlemstall.

På den andre siden fikk Liberalistene det som DLF-Martinsen hadde advart mot, nemlig en i hovedsak passiv og fluktuerende medlemsmasse. Allerede i 2017 opplevet Liberalistene anselig medlemsfrafall, det vil si medlemmer som ikke fornyet sitt medlemskap. Samtidig klarte partiet kun å mobilisere små deler av medlemsmassen i forbindelse med partipolitiske aktiviteter. Dette sees blant annet i Liberalistene Akershus: mens dette fylkeslaget pr. februar 2017 hadde 210 medlemmer, var det sju oppmøtte på årsmøtet: en oppmøteandel på vel 3,3 prosent. For øvrig var det seks oppmøtte i 2016, noe som vil si at lagets årsmøtedeltakelse fra 2016 til 2017 økte med ett medlem, til tross for at lagets medlemstall samtidig økte med vel 100 medlemmer. Liberalistene hadde med andre ord skaffet seg svære medlemstall, men betydelige deler av medlemmene var passive.

Knappheten på aktive medlemmer kom også til å opptre i partiets nominasjonsprosesser i forbindelse med stortingsvalget 2017: i flere fylkeslag hadde man så få aktive medlemmer at det vilkårlig måtte plukkes passive medlemmer fra medlemslister eller hentes aktive medlemmer fra andre fylkeslag og fra sentralstyret. På partiets valglister i valgdistriktene Finnmark, Nordland, Buskerud, Telemark og Hedmark var det henholdsvis 27, 33, 40, 43 og 45 prosent lokale kandidater, mens flertallet av kandidatene var fra andre fylker. For å delta landsdekkende i stortingsvalget, måtte Liberalistene som minimum nominere 169 kandidater, det vil si vel 8,6 prosent av partiets samtidige medlemstall på vel 2.000 medlemmer. Dette betyr at partiet enten ikke kunne eller ville mobilisere tilstrekkelig mange medlemmer i hvert av disse fylkene.

Liberalistene har ved flere anledninger markedsført seg som «Norges raskest voksende parti» og sågar som «den raskest voksende politiske bevegelsen i nyere norsk historie». (Med nyere norsk historie menes etterkrigsårene.) Samtidig sees det at Liberalistene har vesentlig lavere kontingent enn andre politiske partier. Pr. 2017 var Liberalistenes kontingentsats 100 kroner, mot 200 hos Piratpartiet, 250 kroner hos Arbeiderpartiet, 300 kroner hos Venstre, 350 kroner hos både Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, 440 kroner hos Høyre, 450 kroner hos Rødt og 500 kroner hos Senterpartiet. Liberalistenes kontingentsats utgjorde dermed 40 prosent av Arbeiderpartiets, 29 prosent av Fremskrittspartiets og 23 prosent av Høyres. Justert for differansen mellom Liberalistenes lave kontingentsats og andre politiske partiers satser, er gapet mellom Liberalistenes medlemsvekst og andre politiske partiers medlemsvekst trolig mindre enn rene tall tilsier.

Partiprogram lanseres

Liberalistenes partiprogram ble lansert tidlig i mai 2015. Det bestod av et prinsipprogram (vedtatt i 2014), som kortfattet og i overordnede trekk angav retningen for Liberalistenes politikk, og av et valgprogram (vedtatt i 2015), som hadde tolv kapitler fordelt på litt over hundre sider.

Landsmøte i 2015

Professor Ole Henrik Ellestad skolerer partidelegater i klima

Den 9. mai 2015 på Aker Brygge i Oslo arrangerte Liberalistene sitt første landsmøte. Over sytti partidelegater og andre gjester møtte. I tillegg ble hendelsen kringkastet via YouTube.

I tillegg til partileder Espen Hagen Hammers tale, som innledet landsmøtet, inviterte partiet flere utenlandske meningsfeller til å holde foredrag. Disse var Andrew Withers, leder av britiske Libertarian Party UK, Jean-François Nimsgern, leder av franske Mouvement des libertariens samt leder av International Alliance of Libertarian Parties, og Petr Mach, leder av tsjekkiske Strana svobodných občanů (De frie borgeres parti) samt medlem av Europa-parlamentet. Videre doserte professor Ole Henrik Ellestad om klima.

Leder Espen Hagen Hammer og nestleder Agnethe Johnsen søkte ikke gjenvalg. Dermed ble Arnt Rune Flekstad fra Sør-Trøndelag valgt som ny leder av Liberalistene. Med seg fikk Flekstad nyvalgt nestleder Roald Ribe fra Oslo og Eigil Knudsen fra Aust-Agder, som fortsatte som partisekretær. Senere uttalte Flekstad blant annet:

Det er utrolig spennende å se hva vi har klart å få til. [...] Jeg vil rette en stor takk til alle som bidrar med stort og smått i partiet. Dere vet ikke selv hvor mye det har å si. Vi er nå det raskest voksende partiet i Norge, og satser på videre vekst og suksess til neste år

– Arnt Rune Flekstad (12.05.2015)

Valg i 2015

Medarbeider Jan Mesicek foran Liberalistene Oslos valgbod på Karl Johan

Liberalistene Oslo stilte i 2015 med liste til bystyrevalget i Oslo, og fikk 458 stemmer (0,1 prosent). Også Liberalistene Rogaland forsøkte å delta, men kom ikke i mål, da de ikke klarte å skaffe tilstrekkelig antall underskrifter. Av Liberalistene ble Liberalistene Oslos valgdeltakelse betegnet som et slags prøvevalg før 2017.

Som listestillende til bystyrevalget tok Liberalistene Oslo også del i skolevalgene. Partiet fikk til sammen 1,1 prosent av stemmene. Størst oppslutning fikk partiet ved Kuben videregående skole (3,9 prosent), ved Oslo handelsgym (2,6), ved Persbråten (2,4), ved Hellerud (2,2) og ved Oslo By Steinerskole (2,2 prosent).

Landsmøte i 2016

Den 30. april 2016 i Karl Johans gate 47 (Domus Academica) arrangerte Liberalistene sitt andre landsmøte.^{[trenger fotnote]} I innkallingen opplyste Liberalistene å ha 1.162 medlemmer.

Innføring i Partiregisteret

Fra Oslo Pride-paraden i 2016. Liberalistene markedsfører seg her som et liberalt parti, og reklamerer overfor et LHBT-publikum

Etter at Liberalistene i 2016 hadde samlet over 6.000 underskrifter fra stemmeberettigede ved stortingsvalg, kjørte tre partirepresentanter den 7. desember med bil fra Oslo for å inngi underskriftene til Partiregisteret. Representantene var Liberalistenes styreleder Arnt Rune Flekstad, styremedlem Geir Hoksnes og Liberalistisk Ungdoms president Fredrik Laving. Den 19. desember fikk Liberalistene status som registrert politisk parti.

Landsmøte i 2017

Den 29. april 2017 i Rosenkrantz' gate 7 i Oslo (Håndverkeren Kurs- og Konferansesenters festsal) arrangerte Liberalistene sitt tredje landsmøte.^{[trenger fotnote]}

Valg i 2017

Som registrert politisk parti kunngjorde Liberalistene at partiet kom til å delta landsdekkende i stortingsvalget 2017. Valglister ble deretter stilt og godkjent i alle fylker.

Liberalistenes valglister i 2017 bar preg av det som i hovedsak er et småpartifenomen, nemlig at en bestemt gruppe personer opptrer på valglister i flere fylker. Fenomenet så man også hos Alliansen, hos Helsepartiet og hos Piratpartiet. I tillegg bar valglistene preg av kameraderi: sentralstyret i partiet dominerte partiets valglister ved at de hadde fordelt over tretti stortingskandidaturer seg imellom. Blant annet var partiets leder Arnt Rune Flekstad og partiets nestleder Roald Ribe kandidat i henholdsvis sju og ni fylker, mens tidligere styremedlem Vegard Hovland Ottervig ble fordelt fire kandidaturer. En gruppe på ni personer i og nær sentralstyret hadde i nominasjonsprosessene fått hånd om 48 av Liberalistenes 230 stortingskandidaturer, det vil si en femtedel av kandidaturene.

Følgende tabell viser daværende og tidligere sentralstyremedlemmer som stod på to eller flere valglister.

Valgdistrikt	Flekstad leder	Ribe nestleder	Lorgen medlem	Hoksnes medlem	Bakke varamedlem	Ottervig tidl. medlem
Akershus valgdistrikt
Aust-Agder valgdistrikt			5. kandidat
Buskerud valgdistrikt	8. kandidat	9. kandidat			13. kandidat
Finnmark valgdistrikt	4. kandidat	6. kandidat			9. kandidat
Hedmark valgdistrikt	6. kandidat	7. kandidat	5. kandidat	8. kandidat	11. kandidat
Hordaland valgdistrikt					20. kandidat	21. kandidat
Møre og Romsdal valgdistrikt				6. kandidat
Nord-Trøndelag valgdistrikt			5. kandidat
Nordland valgdistrikt	4. kandidat	5. kandidat				8. kandidat
Oppland valgdistrikt
Oslo valgdistrikt		1. kandidat		6. kandidat		2. kandidat
Rogaland valgdistrikt					2. kandidat
Sogn og Fjordane valgdistrikt	9. kandidat	10. kandidat	8. kandidat
Sør-Trøndelag valgdistrikt	1. kandidat	16. kandidat
Telemark valgdistrikt		4. kandidat				5. kandidat
Troms valgdistrikt
Vest-Agder valgdistrikt
Vestfold valgdistrikt	11. kandidat	12. kandidat
Østfold valgdistrikt

Liberalistene Østfolds leder Bjørn Erik Adolfsen med bekreftelse på inngitt valgliste

I noen fylker hadde Liberalistene stort underskudd av lokale kandidater. På Liberalistenes valgliste i Hedmark var fire av elleve kandidater bosatt i det fylket, mens tilsvarende tall for Nordland var tre av ni kandidater. Kun 27 prosent av kandidatene i Finnmark var bosatt i det fylket. I seks av sytten fylker var det mellom 27 og 50 prosent lokale kandidater.

I andre fylker var lokale kandidater flertallige. I fem av sytten fylker var det 100 prosent lokale kandidater, nemlig Oppland, Rogaland, Troms, Vest-Agder og Østfold. Videre var det 94 prosent i Sør-Trøndelag, 91 prosent i Akershus (100 prosent hvis Akershus-tilknyttede kandidater i Oslo regnes med) og 90 prosent i Oslo.

Følgende tabell viser andelen lokale kandidater på hver valgliste.

Valgdistrikt	Kandidater #	Kandidater %
Finnmark valgdistrikt	3 av 11	27
Nordland valgdistrikt	3 av 9	33
Buskerud valgdistrikt	6 av 15	40
Telemark valgdistrikt	3 av 7	43
Hedmark valgdistrikt	5 av 11	45
Sogn og Fjordane valgdistrikt	5 av 10	50
Nord-Trøndelag valgdistrikt	4 av 6	67
Møre og Romsdal valgdistrikt	7 av 9	78
Aust-Agder valgdistrikt	4 av 5	80
Oslo valgdistrikt	18 av 20	90
Akershus valgdistrikt	21 av 23	91
Sør-Trøndelag valgdistrikt	15 av 16	94
Oppland valgdistrikt	8 av 8	100
Rogaland valgdistrikt	18 av 18	100
Troms valgdistrikt	11 av 11	100
Vest-Agder valgdistrikt	7 av 7	100
Østfold valgdistrikt	9 av 9	100
Hordaland valgdistrikt	ikke tilgjengelig
Vestfold valgdistrikt	ikke tilgjengelig

Liberalistenes stemmeseddel i Akershus valgdistrikt. Med 23 kandidater var dette for øvrig Liberalistenes største valgliste

Liberalistene fikk i 2017 meldepliktige valgkampbidrag på 298.900 kroner, hvorav 40.000 kroner fra Det Liberale Folkepartiet (DLF), 10.000 kroner fra et av E. Smidesang heleiet selskap, 50.000 kroner fra A. Søberg og 150.000 kroner fra J.E. Willoch. I denne forbindelsen brøt Liberalistene partiloven to ganger, da donasjonene fra Søberg og fra DLF opprinnelig ikke ble rapportert til offentlige myndigheter. Den 6. september ble Liberalistene ilagt betinget sanksjon ved at Partilovnemnda gav formell advarsel om avkortning av statlig partistøtte.

Den 3. september viste en landsdekkende måling fra Kantar TNS 0,9 prosent oppslutning til Liberalistene, og påfølgende dag fikk Liberalistene for første gang over 1 prosent oppslutning i en landsdekkende måling, idet en måling fra samme byrå viste 1,2 prosent. Begge målinger var blitt utført på vegne av TV 2, som uken før valget slo på stortrommen med daglige meningsmålinger. Selv om antallet respondenter var forholdsvis høyt, nemlig henholdsvis 2.008 og 1.905 personer, hadde målingene feilmargin på mellom 1,1 og 2 prosent. Volatiliteten ved slike galluper kom snart til syne, for i påfølgende målinger gikk Liberalistenes oppslutning ned til 0,9 prosent den 5. september, til 0,8 den 6. september, til 0,7 den 7. september, til 0,3 den 8. september og – med 2.998 respondenter – 0,6 den 9. september. Det som likevel var rimelig sikkert, var at Liberalistene i meningsmålinger hadde etablert seg på høyere nivåer enn ulike forgjengere hadde klart.

Uken før valget gikk Det Liberale Folkepartiet ut med anbefaling om å stemme på Liberalistene. Samme oppfordring kom fra Roy N. Wetterstad, tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet før «Dolkesjø».

Liberalistenes mantra i valgkampen vekslet mellom «En stemme på Liberalistene er en stemme på deg selv» og «Fred, frihet og ingenting gratis». Det første viste til at partiet ønsker å overføre makt fra politikere til hvert menneske, mens det andre viste til at partiet ikke lover en gruppe velgere goder som en annen gruppe velgere må betale – såkalt valgflesk.

Ledelsen i Liberalistene uttalte om stortingsvalget 2017 at de landsdekkende minst forventet 10.000 stemmer. De hadde i vage ordelag også antydet at 20.000 til 35.000 stemmer ikke befant seg utenfor ledelsens håp. Allerede kort tid etter at valgtingene stengte den 11. september klokken 21, ble det klart at målet ikke var innenfor rekkevidde. Kvelden begynte på vel 2.000 stemmer, som var forhåndstemmer. Utover kvelden og natten gikk stemmetallet langsomt forbi 3.000, 4.000 og til slutt 5.000 etterhvert som valgtingsstemmer ble opptalt. Austin Rasmussen, som var konferansier på partiets hovedvalgvake på Café Amsterdam i hovedstaden, sa tidlig at resultatet ikke var gledelig. Rasmussen sa at medlemmene uansett hadde grunn til å være stolte, og understreket samtidig at det hele ikke var en sprint, men et maraton, underforstått at ledelsen anså valget som del av et langsiktig arbeide for stigende oppslutning og til slutt stortingsmandat. Likevel var skuffelsen merkbar, både der og hos øvrige medlemmer.

I've been walking around having casual conversations with everyone, and the essence that I'm getting in the room is: Everyone's done the math, and there's a slight disappointment, because we're talking about over 5,000 votes

– Austin Rasmussen (11.09.2017)

Liberalistenes landsdekkende oppslutning ble omkring 5.480 stemmer, som tilsvarer 0,2 prosent.

Nr.	Valgdistrikt	Stemmer #	Stemmer %
02	Akershus valgdistrikt		0,2
09	Aust-Agder valgdistrikt
06	Buskerud valgdistrikt
20	Finnmark valgdistrikt
04	Hedmark valgdistrikt
12	Hordaland valgdistrikt
15	Møre og Romsdal valgdistrikt
17	Nord-Trøndelag valgdistrikt
18	Nordland valgdistrikt
05	Oppland valgdistrikt
03	Oslo valgdistrikt		0,2
11	Rogaland valgdistrikt		0,3
14	Sogn og Fjordane valgdistrikt
16	Sør-Trøndelag valgdistrikt
08	Telemark valgdistrikt
19	Troms valgdistrikt
10	Vest-Agder valgdistrikt
07	Vestfold valgdistrikt
01	Østfold valgdistrikt
	Norge		0,2

Det Liberale Folkepartiet (DLF), som hverken er eneforløper til eller ubetinget sammenliknbar med Liberalistene, men som ideologisk likevel har størst likhet, fikk i stortingsvalget 2013 909 stemmer i Norge. DLF stilte da kun i seks fylker. Til tross for at stortingsvalget 2017 var Liberalistens første, er det mulig å si noe om fremgang ved å sammenlikne Liberalistenes fylkesvise resultater i 2017 med DLFs fylkesvise resultater i 2013.

Stemmetallet i valgdistriktene Oslo og Rogaland viser at Liberalistene både i nummer og i prosent fikk større stemmeøkning fra 2013 til 2017 enn Det Liberale Folkepartiet selv fikk fra 2009 til 2013. Blant annet var Liberalistene Rogalands stemmeøkning fra 2013 til 2017 omkring 183 prosent, mens DLF Rogalands stemmeøkning fra 2009 til 2013 var 85 prosent. Dette er en økning. Likevel er det vanskelig å måle fremgang gjennom stemmeøkning. Elektoratet i Norge øker nemlig fra valg til valg, hvorfor politiske partiers stemmetall nødvendigvis også gjør det. Økt stemmetall viser i beste fall om Liberalistene har klart å henge med ved å rekruttere nyankommere i elektoratet, ikke om de har hatt fremgang som sådan.

Hva angår valgoppslutning i prosent, fikk Liberalistene Oslo, Liberalistene Rogaland og Liberalistene Akershus 0,2, 0,3 og 0,2 prosent mot Det Liberale Folkepartiets 0,1 i samme valgdistrikter. Det er likevel ikke hensiktsmessig å anse økning fra 0,1 til 0,2 prosent som doblet oppslutning, det vil si 100 prosent fremgang. På promillenivå er det flere hundre stemmer mellom 0,1 og 0,2 prosent, noe som ut fra Liberalistenes få hundre stemmer i hvert valgdistrikt gjør det nokså vilkårlig om partiet får 0,1 eller 0,2 i et bestemt valgdistrikt. For øvrig var Liberalistene Rogaland det eneste av disse tre fylkeslagene som økte sin oppslutning med flere enn en tiendedels prosentpoeng.

For øvrig hadde Liberalistene blant annet flere ganger større valgkamp og flere ganger større medlemstall enn Det Liberale Folkepartiet hadde. Mens dette hører under kvalitativ forskning, kan Liberalistenes forholdsmessige størrelse inngå i betraktningen av Liberalistenes oppslutning i 2017 i forhold til DLFs oppslutning i 2013.

Følgende tabell viser for utvalgte fylker Det Liberale Folkepartiets oppslutning i 2009 og i 2013 og Liberalistenes oppslutning i 2017. Tabellen viser også DLFS stemmeøkning fra 2009 til 2013 og Liberalistenes stemmeøkning fra 2013 til 2017.

Valgdistrikt	Stemmer 2009		Stemmer 2013		Stemmeøkning 2013		Stemmer 2017		Stemmeøkning 2017
	#	%	#	%	#	%	#	%	#	%
Oslo valgdistrikt	170	0,1	267	0,1	+97	57	om. 658	0,2
Rogaland valgdistrikt	122	0,1	226	0,1	+104	85	om. 639	0,3
Akershus valgdistrikt	—	—	195	0,1	—	—	om. 598	0,2

Skolevalg i 2017

I skolevalget 2017 fikk Liberalistene i Oslo nedgang på -0,7 prosentpoeng i forhold til skolevalget 2015. Oppslutningen der gikk nemlig ned fra 1,1 prosent (151 stemmer) til 0,4 prosent (60 stemmer). Ved Kuben videregående skole, hvor Liberalistene i 2015 hadde fått 3,9 prosent, endte oppslutningen på 0,8 prosent. Tilsvarende ble oppslutningen 0,5 (2,4) ved Persbråten videregående skole og 0,3 (2,2) ved Oslo By Steinerskole. Oslo handelsgym (2,6) og Hellerud videregående skole (2,2) var på sin side ikke påmeldt i 2017.

Det skal i denne sammenhengen nevnes at Liberalistene mente seg utestengt fra minst en skole i Oslo, nemlig Bjørnholt videregående skole. Liknende påstander kom partiet med under skolevalget 2015, da de skal ha blitt nektet adgang til flere skoler. Norsk senter for forskningsdata, som på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet avholder skolevalgene, anbefaler som kriterium for deltakelse minst 1 prosent oppslutning i angjeldende fylke ved forrige stortingsvalg, men det er til sjuende og sist hver skole som fastsetter kriteriene.

Resultatene i Oslo var nedslående for Liberalistene, både betraktet alene og sammenliknet med 2015. Kun ved to skoler klarte partiet å få over 1 prosent oppslutning, nemlig ved Bjerke videregående skole (1,1 prosent) og ved Ullern (2 prosent). Ved 28 av 30 skoler ble oppslutningen mellom 0 og 0,9 prosent. Partiet møtte da heller ikke på samtlige. Litt bedre var resultatene i Akershus. Der kunne partiet notere over 1 prosent oppslutning ved sju av 31 skoler, hvorav Sebastian Grønnslett fra Liberalistisk Ungdom Akershus dro inn 5,3 prosent av stemmene ved Roald Amundsen videregående skole i Oppegård, noe som også var blant Liberalistenes høyeste oppslutninger på Østlandet. På annen og tredje plass i Akershus kom Rælingen videregående skole (2,2 prosent) og Jessheim (1,9 prosent). På øvrige Østlandet skilte Hedmark seg ut som et fylke hvor partiet gjorde det godt ved mange skoler og hvor partiet i prosent fikk sin tredje høyeste oppslutning i Norge.

På Vestlandet opplevet Liberalistene det motsatte, nemlig rene velgerskred. Rogaland og Hordaland stod for en stor andel av stemmene, nemlig henholdsvis 597 og 396 stemmer (4 og 2,9 prosent), noe som blant annet kan tilskrives særlig stor partiaktivitet i disse to vestlandsfylkene samt det at Rogaland med oljeindustri og med mange utlendinger har sterkere kapitalistisk kultur enn landet ellers. I Rogaland noterte Liberalistene prosenter som ellers er en fjern drøm for partiet, blant annet 17,3 prosent ved Stavanger Offshore Tekniske skole, 16 prosent ved Øksnevad videregående skole og 10 prosent ved Haugaland. I Hordaland fikk partiet 10,9 prosent ved Slåtthaug videregående skole, 8,5 ved Åsane og 8,1 ved Sotra.

I alle fylker var Liberalistenes oppslutning til sammen 1,5 prosent (2.047 stemmer). Prosentvis kom Liberalistene på jumboplass i Oslo samt i utkantfylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Telemark og Vest-Agder. Den vennligsinnede avisen Liberaleren beskrev skolevalgresultatene som «for dårlige».

Nr.	Fylkeskommune	Stemmer #	Stemmer %
02	Akershus fylkeskommune	121	0,8
09	Aust-Agder fylkeskommune	23	0,6
06	Buskerud fylkeskommune	65	0,8
20	Finnmark fylkeskommune	8	0,4
04	Hedmark fylkeskommune	144	2,7
12	Hordaland fylkeskommune	396	2,9
15	Møre og Romsdal fylkeskommune	67	0,9
17	Nord-Trøndelag fylkeskommune	18	0,4
18	Nordland fylkeskommune	84	1,3
05	Oppland fylkeskommune	45	1,2
03	Oslo fylkeskommune	60	0,4
11	Rogaland fylkeskommune	597	4,0
14	Sogn og Fjordane fylkeskommune	21	0,9
16	Sør-Trøndelag fylkeskommune	131	1,5
08	Telemark fylkeskommune	20	0,4
19	Troms fylkeskommune	41	0,9
10	Vest-Agder fylkeskommune	25	0,4
07	Vestfold fylkeskommune	109	1,5
01	Østfold fylkeskommune	72	0,9
	Norge	2.047	1,5

Informasjon

Sentralstyre 2014–2015

Espen Hagen Hammer

Navn	Tittel	Fylkeslag	Offisiell funksjon
Espen Hagen Hammer	leder	Lib Akershus
Agnethe Johnsen	nestleder	Lib Troms	Justispolitisk talsperson.
Eigil Knudsen	sekretær	Lib Aust-Agder
Arnt Rune Flekstad	medlem	Lib Sør-Trøndelag
Asbjørn Ness	medlem	Lib Oslo	Informasjonsteknologisk talsperson.
Christina Solli	medlem	Lib Sør-Trøndelag
Vegard Ottervig	medlem	Lib Oslo
Kjetil Knausgård	varamedlem	Lib Oslo
Max Hagelien	varamedlem	Lib Akershus
Jan-Øyvind Lorgen	varamedlem	Lib Hedmark	Helsepolitisk talsperson.

Uttreden og inntreden fant flere ganger sted i perioden. Listen nevner ikke alle medlemmer i perioden.

Sentralstyre 2015–2016

Arnt Rune Flekstad

Navn	Tittel	Fylkeslag	Offisiell funksjon
Arnt Rune Flekstad	leder	Lib Sør-Trøndelag
Roald Ribe	nestleder	Lib Oslo
Eigil Knudsen	sekretær	Lib Aust-Agder
Asbjørn Ness	medlem	Lib Oslo	Informasjonsteknologisk talsperson.
Austin Rasmussen	medlem	Lib Rogaland	Strategiansvarlig.
Jan-Øyvind Lorgen	medlem	Lib Hedmark	Helsepolitisk talsperson.
Vegard Ottervig	medlem	Lib Oslo
Harald Hansen	varamedlem	Lib Oslo
Hilde Charlotte Blomberg	varamedlem	Lib Akershus
Andreas Lie Askeland	varamedlem	Lib Rogaland
Kjell Bakke	varamedlem	Lib Rogaland	Landsbrukspolitisk talsperson.

Sentralstyre 2016–2017

Navn	Tittel	Fylkeslag	Offisiell funksjon
Arnt Rune Flekstad	leder	Lib Sør-Trøndelag
Roald Ribe	nestleder	Lib Oslo
Eigil Knudsen	sekretær	Lib Aust-Agder
Sadaf Dar	medlem	Lib Oslo
Austin Rasmussen	medlem	Lib Rogaland	Strategiansvarlig.
Jan-Øyvind Lorgen	medlem	Lib Hedmark	Helsepolitisk talsperson.
Geir Hoksnes	medlem	Lib Oslo
Harald Hansen	varamedlem	Lib Oslo
Wivikke Tank-Nielsen	varamedlem	Lib Akershus
Kjell Bakke	varamedlem	Lib Rogaland	Landsbrukspolitisk talsperson.

Fylkeslag

Nr.	Navn	Stiftelse
02	Liberalistene Akershus	02.11.2014
09	Liberalistene Aust-Agder	2015
06	Liberalistene Buskerud	2014
20	Liberalistene Finnmark	2015
04	Liberalistene Hedmark	2015
12	Liberalistene Hordaland	2014
15	Liberalistene Møre og Romsdal	2015
17	Liberalistene Nord-Trøndelag	2015
18	Liberalistene Nordland	2015
05	Liberalistene Oppland	2015
03	Liberalistene Oslo	2014
11	Liberalistene Rogaland	2014
14	Liberalistene Sogn og Fjordane	2015
16	Liberalistene Sør-Trøndelag	2014
08	Liberalistene Telemark	2014
19	Liberalistene Troms	2015
10	Liberalistene Vest-Agder	2015
07	Liberalistene Vestfold	2015
01	Liberalistene Østfold	2015
	Liberalistene Universitetet i Bergen
	Liberalistene Universitetet i Oslo	2016

Se også

• Liberalistene (kategori)

Litteratur

Uavhengige media

• ABC Nyheter (15.07.2015): Nytt lands­dek­kende parti stiller til kom­mune­valg
• Altaposten (18.07.2015): Liberalistene er landsdekkende
• Brønnøysunds Avis (13.12.2016): Partigründere kjørte fra Oslo til Brønnøysund
• Fjordbladet (17.07.2015): Liberalistene er blitt landsdekkande
• Framtid i Nord (15.07.2015): Norge får nytt landsdekkende parti
• Jærbladet (00.09.2015): Skuledebatt om skule i ny skule
• Lillesands-Posten (09.10.2014): Ønsker liberalistisk samfunn
• Nettavisen (25.06.2015): Småpartiene usynlige i media: - Vi anses som uten betydning for et bredt publikum
• Osloby (22.07.2015): Her er de andre partiene du kan stemme på ved valget
• Radio Nordkapp (17.07.2015): Liberalistene har etablert seg i Finnmark
• Stjørdalens Blad (20.07.2015): – Vi er redde for at de tradisjonelle partiene er i ferd med å kjøre samfunnet rett i grøfta
• Studvest (22.10.2014): Norway shrugs – Liberals are Growing in Norway
• TV 2 (31.03.2017): Arnt Rune (38) leder Norges nye riksdekkende parti – vil bytte ut politikerne og ta tilbake makta
• TV 2 (03.09.2017): Nå er Høyre like store som Arbeiderpartiet
• TV 2 (04.09.2017): Høyre kraftig tilbake
• TV 2 (05.09.2017): Senterpartiet taperen på fersk TV 2-gallup
• TV 2 (06.09.2017): Fortsatt borgerlig flertall på fersk TV 2-gallup
• TV 2 (07.09.2017): Knapt borgerlig flertall på fersk TV 2-gallup
• TV 2 (08.09.2017): Rødgrønt flertall med MDG på vippen på fersk TV 2-gallup
• TV2 (09.09.2017): Knappest mulig borgerlig flertall

Vennligsinnede media

• Det Liberale Folkepartiet (04.09.2017): Valget
• Liberaleren (06.09.2017): Liberalistene kunne laget mer show i skolevalgdebatter

Avhengige media

• Liberalistene (06.10.2014): Norge får ny, liberal røst: Liberalistene
• Liberalistene (29.01.2015): Liberalistene inngår allianse med tsjekkiske liberalister
• Liberalistene (31.03.2015): Liberalistene stiller til valg i Oslo
• Liberalistene (05.05.2015): Liberalistene lanserer partiprogram
• Liberalistene (12.05.2015): Liberalistene med første landsmøte
• Liberalistene (26.05.2015): Liberalistene på Eldorado
• Liberalistene (15.07.2015): Liberalistene er nå landsdekkende
• Liberalistene (31.07.2015): Liberalistene større enn Piratpartiet
• Liberalistene (14.12.2016): Kjørte halve landet for å stille til valg

Leserinnlegg m.v.

• Universitas (22.10.2014): Ny liberal røst