Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Sigrid Wiborg Andersen med stengun. Mobilisering ved Fjellsby Bedehus dagen før freden. Foto: Familien (1945) Sigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artiklene Foreningens 25-årsjubileum i 1910. Hokksund Arbeiderforening er en politisk forening som står tilsluttet Øvre Eiker Arbeiderparti og Det Norske Arbeiderparti. Den ble stiftet 28. mars 1885 i et møte på Ødegaardssalen under navnet Haugsund Arbeiderforening. (Navnet ble endret til Hokksund Arbeiderforening da stedsnavnet ble endret i 1920). Helt fra starten var arbeiderforeningen politisk engasjerte og støttet partiet Venstre og andre som var kritiske til unionen med Sverige og en sterk kongemakt. Samtidig la foreningen vekt på debatt og folkeopplysning, men også sosialt samvær. Haugsund Arbeiderforening tok initiativ til organisasjonen «Buskerud amts arbeiderforeninger», som holdt sitt stiftelsesmøtet i Hokksund 27. mai [[1888]. Dette var også en venstreforening, men den ble seinere en forløper for Buskerud Arbeiderparti. I 1897 fikk foreningen sitt eget lokale, da den kjøpte Hus no.33 i Haugsund. Lokalet ble innviet 17. mai 1897 og ble kjent som Gamle Arbeidern. Foreningen sto sentralt i framveksten av arbeiderbevegelsen både i Øvre Eiker kommune. I spissen for dette sto blant annet Anders Jensen Horgen, som seinere ble ordfører i Nedre Eiker og stortingsrepresentant, og Gunstein Anderson, som ble Arbeiderpartiets første ordfører i Øvre Eiker kommune. Begge nevnes som støttespillere for statsminister Christopher Hornsrud, som også var født på Eiker. Årene omkring 1920 var en dramatisk periode i foreningens historie, og i flere år var den radikale kommunisten Eugene Olaussen toneangivende. Ved bruddet mellom kommunister og sosialdemokrater i 1923, valte imidlertid Hokksund Arbeiderforening fortsatt tilknytning til DNA. Arbeiderforeningen hadde også en sentral rolle i det lokale kulturlivet, blant annet ved at den fra 1920 drev kino i Gamle Arbeidern. Demme bygningen brant 3. april 1938. Foreningen startet umiddelbart med oppføringen av et nytt forsamlinghslokale, tegnet av arkitektfirmaet Rinnan & Tveten Frode Rinnan og Olav Tveten. Den nye Arbeidern ble innviet 19. august 1939. Under andre verdenskrig ble bygningen rekvirerert av den tyske okkupasjonsmakten, som brukte den som sitt hovedkvarter på Øvre Eiker. I mai/juni 1945 ble den imidlertid en av forlegningene til Hjemmefrontsoldatene på Eiker. I etterkrigstida har Hokksund Arbeiderforening hatt en viktig rolle i lokalpolitikken, som ett av de største lokallagene i Øvre Eiker Arbeiderparti. Sentrale medlemmer var blant andre ordfører og seinere rådmann Oskar Kaas, varaordfører August Holst, ordfører Henning Thorgersen og stortingsrepresentant Åse Klundelien. I 1986 overdro Hokksund Arbeiderforening Arbeidern vederlagsfritt til Øvre Eiker kommune mot at den skulle «fungere som kulturhuset til beste for kommunens innbyggere». Bygningen er imidlertid fortsatt foreningens samlingssted. Hokksund Arbeiderforening deltar fortsatt aktivt i lokalpolitikken, holder medlemsmøter og andre arrangementer og har en sentral rolle i markeringen av 1. mai i Hokksund. Kilder: Ek, Bent: Arbeiderbevegelsen på Øvre Eiker Utg.1994.   Les mer … Redskapssentralens Arbeiderforening, Hamar, ble stiftet 11. januar 1930 og tilsluttet Norsk Kommuneforbund som hovedorganisasjon. I august samme år meldte foreningen seg inn i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Her hadde arbeiderforeningen avdelingsnummer 443. I september 1931 ble Redskapssentralens Arbeiderforening, Hamar tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) som avdeling nr. 171. Alternativt navn på foreningen var Hamar Redskapssentrals Arbeiderforening, avd. 171. Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Åsmarka skogsarbeiderforening, avd. 556 i Norsk skog- og landarbeiderforbund, ble stiftet 27. januar 1946. På stiftelsesmøtet tegnet 28 medlemskap i foreningen, som holdt til i Åsmarka i Ringsaker. Første formann var Andreas Storsveen. I 1980 ble foreningen innlemmet i Veldre og Furnes skog- og landarbeiderforening. Forslaget om tilslutning kom fra styret i Åsmarka. Det var nødvendig med et vedtak i Veldre og Furnes for å få til sammenslåingen. Årsmøtet 8. februar 1980 støttet ideen, dermed var Åsmarka formelt en del av Furnes og Veldre skog- og landarbeiderforening. Arkivet etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Arkivportalen   Les mer … Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund hadde sine kontorer i Lilletorget 1 i Oslo fram til forbundet gikk inn i Fellesforbundet Foto: Chris Nyborg Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund var et fagforbund som organiserte lønnstakere i jern- og stålverk, skipsbygging, mekanisk industri og verksteder. Forbundet ble stiftet i 1891. Fra 1905 var det tilsluttet Arbeidernes Faglige landsorganisasjon (senere LO). I 1907 inngikk forbundet den såkalte Verkstedsoverenskomsten med Mekaniske Verksteders Landsforening, og dette var den første moderne tariffavtale i Norge. I 1960 gikk NJMF sammen med Norsk Støperiarbeiderforbund, som var stiftet i 1898. Norsk gullsmedarbeiderforbund gikk inn i NJMF fra 1. januar 1985. I 1988 slo Jern- og Metallarbeiderforbundet seg sammen med Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund, Norsk Papirindustriarbeiderforbund, Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og Bekledningsarbeiderforbundet, og dannet det nye Fellesforbundet. Formenn 1891 Petter Pettersen 1891 Harald Hansen 1891-1892 Ole Georg Gjøsteen 1892-1893 P. A. Pettersen 1893-1895 E. Lundblad 1895-1896 Emil Pedersen 1896-1898 P. A. Pettersen 1898–1909  Marius Ormestad 1909-1912 Jørgen Borgen 1912-1913 Hans Kristiansen 1913-1919 Aksel Knudsen 1919–1925  Halvard Olsen 1925-1931 Alfred Melgaard 1931–1934  Konrad Nordahl 1934–1958  Josef Larsson (Han satt i tukthus fra 1941 til 1945) 1958–1966  Tor Aspengren 1966-1970 Per Andersen 1970–1976  Leif Skau 1976–1979  Lars Skytøen 1979–1981  Jan Balstad (fungerende leder) 1981–1987  Lars Skytøen 1987-1988 John Stene Referanser Kilder Terje Halvorsen: Jern og metall 100 år. Bind 1 1891-1940. Tiden norsk forlag, Oslo 1990. ISBN 82-10-03377-8 Terje Halvorsen: Jern og metall 100 år. Bind 2 1940-1991. Tiden norsk forlag, Oslo 1990. ISBN 82-10-03378-6   Les mer …

Ukas bilde På tur med lang elvebåt i Tanaelva. Foto: Universitets geografiske undervisningsmateriell, nå i Nasjonalbibliotekets bildesamling. Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 255 artikler og 217 662 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...