Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelSigrid Wiborg Andersen f. Wiborg i Skoger (nå Drammen) 3. juli i 1914 og døde 27. oktober 1978 på Kongsberg) var husmor og ekspeditrise.
Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne. I begynnelsen av okkupasjonen var hun kurér for ektemannen Finn Andersen, men etter at han ble skutt og drept i 1944, ble hun sambandssjef og kuréransvarlig. Ingen annen norsk kvinne nådde høyere i Hjemmestyrkenes hierarki. Les mer... Smakebiter fra artikleneKommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL), fra 2007 Delta ble stiftet 26. mars 1936 i Oslo og er i dag det største forbundet i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund med mer enn 96 000 medlemmer fordelt på 37 yrkes- og bransjeorganisasjoner (2023) og de selvstendige organisasjonene AVYO (mer enn 3 000 medlemmer) og Skatteetatens Landsforbund (med rundt 2 000 medlemmer).
HistorieBestillingsmennUtdypende artikkel: Bestillingsmann Fagforeningen har sin bakgrunn i bestillingsmennenes foreninger på 1890-tallet. I 1890 ble Bestillingsmennenes Forening opprettet i Kristiania som landets første fagforening for offentlige tjenestemenn. Medlemmene var i første rekke lavere tjenestemenn innenfor «uniformsyrkene», som politiet, brannvesenet, underoffiserer, post- telegraf- og tolletaten, vaktmestere, oppsynsmenn og noen lærere. Foreningen i Kristiania fikk i de følgende årene medlemmer også i andre byer og i 1898 ble Bestillingsmennenes Landsforening etablert med lokale foreninger i Kristiania, Kristiansand, Bergen og Trondheim. På denne tiden var foreningen særlig opptatt av forhold knyttet til tjenestemennenes ansettelse/avskjedigelse, pensjoner og sikring av politiske rettigheter. Medlemsgrunnlaget for Bestillingsmennenes Landsforening endret seg i 1920 da det LO-tilknyttede Norsk Kommuneforbund ble skilt ut fra Norsk Arbeidsmandsforbund, og da Statstjenestemannsforbundet ble stiftet i 1923. Praktisk talt alle statlige tjenestemenn som var medlemmer i Bestillingsmennenes Landsforening gikk da over til den nye organisasjonen. StiftingBestillingsmennenes Landsforening gikk sammmen med foreninger for kontorfunksjonærene og etatsforeninger og stiftet 26. mars 1936 Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL). Forbundets første formann var Johan Refsdahl. Det nye forbundet hadde ved starten rundt 1 500 medlemmer og det ble bestemt at forbundet skulle være partipolitisk nøytral. Advokat Olav Tendeland ble ansatt forbundets første forbundsekretær i 1939 og forbundet hadde etter dette sitt eget sekretariat. KrigenI 1941 var det rundt 2000 kommunale funksjonærer tilsluttet forbundet. 3. april initierte og frontet KFL en betenkning undertegnet av 22 organisasjoner til reichskommisar Josef Terboven som omhandlet NS' bestrebelser på å kontrollere offentlige ansettelser. Den første betenkningen ga ingen resultater, men flere organisasjoner sluttet seg til initiativet, og 15. mai 1941 sendte 43 organisasjooner en ny protest til Terboven. Flere av underskriverne ble arrestert og KLFs formann rømte fra landet, og Tendeland ble avsatt av NS-myndighetene. Forbundet fikk en «kommisarisk leder», NS-mannen Ths. Bjørnstad. KFLs landsstyremedlemmer trakk seg og oppfordret medlemmene til å trekke seg ut og organisasjonens levende virke opphørte resten av okkupasjonen. Åra etter krigenI åra 1946 til 1948 var den en gjennomgående diskusjon internt i forbundet om en sammenslåing med Norsk Kommuneforbund. Forslag om en sammenslåing fikk imidlertid ikke det på krevede kvalifiserte flertallet på ⅔. Dette medført en dyp og sterk splittelse og 14 av 22 avdelinger meldte seg ut, mange gikk over til Norsk Kommuneforbund, og Kommunale Funksjonærers Landsforbund mistet satt igjen med bare 500 medlemmer, mot 1500 medlemmer før splittelsen. I de følgende åra og fram til 1960-tallet drev forbundet lite utadrettet politisk virke. I jubileumsåret 1961 var stortingsrepresentant Berte Rognerud forbundsleder, valgt fra 1952 etter å ha vært viseformann siden 1950. KFL hadde vært motstander av å bruke streik som virkemiddel, men kampviljen økte inn mot 1060-åra. I 1960 ble KFL for første gang tatt ut i streik, dette var mot plassoppsigelser og for å sikre organsisasjonsfriheten. I 1970-årene strømmet nye yrkesorganisasjoner til KFL. Etter 1976 ble det en sterk satsing på å bygge opp KFL i distriktene. Kommunalansattes FellesorganisasjonI 1985 kom en stor omdanning av KFL, den endret navn til Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO) og viste slik at den ønslet å organisere alle kommunalt ansatte, ikke bare funksjonærer. Dette medførte at medlemsveksten, som hadde vært jevn og trutt siden den store spilttelsen i 1948, for alvor skjøt fart. I 1983 kom medlemnummer 20 000, mens dette hadde doblet seg 10 år etter. Ved utgangen av 1999 var det 54 000 medlemmer i KFO. IdagFra 2001 het organisasjonen bare KFO og var en arbeidstakerorganisasjon for alle ansatte i offentlig tjenesteyting og hadde lenger bare medlemmer som er ansatt i kommune/fylkeskommunen. I 2007 ble det vedtatt å bytte navn til Delta og organiserer ansatte innenfor offentlig tjenesteyting, i både kommunale, statlige og private virksomheter. Den har hovedkontor i Oslo og seks regionale kontorer. Kilder
Løten lokallag av Norsk helse- og sosialforbund var en videreføring av Løten lokallag av Norsk hjelpepleierforbund. I 1995 endra forbundet navn til Norsk helse- og sosialforbund, noe som førte til at lokallaget endret navn til Løten lokallag av Norsk helse- og sosialforbund. Fra 2003 gikk lokallaget sammen med Løten kommunale forening og stifta Fagforbundet Løten avd. 202.
Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark. Kilder og litteratur Annonse i Hamar Arbeiderblad, 30. juni 1928. Foreninga inviterer til møte og fest, få uker etter stiftelsen. Vallset skog- og landarbeiderforening, avdeling 157 i Norsk skog- og landarbeiderforbund, ble stifta 17. mai 1928. Medlemmene var fra Vallset i Romedal kommune (fra 1964 i Stange kommune). Tidlig på 1970-tallet gikk to andre avdelinger av Skog- og landarbeiderforbundet i Romedal inn i Vallset-foreninga. I 1970 ble Skogen skog- og landarbeiderforening (avd. 209) en del av Vallset, og i 1973 slo Åsbygda skog- og landarbeiderforening (avd. 112) seg sammen med Vallset skog- og land. Avdelingsnummeret til Åsbygda, 112, ble brukt av den nye foreninga. Les mer …Arbeidsløses forening (De Arbeidsløses forening) i Lørenskog kommune ble stiftet i 1925. Som andre kommuner slet Lørenskog med høy arbeidsledighet, og det store antallet innflyttere til kommunen gjorde ikke saken bedre. Foreningen var dominert av Lørenskog kommunistlag, som var det partiet som lovte mest i sosialpolitikken.
Arbeidsløses forening var involvert i opptøyene i forbindelse med herredsstyremøtet i Lørenskog 10. februar 1930. De arbeidsløse hadde møtt fram for å diskutere arbeidsløsheten, nødsarbeid og pengebidrag, men oppnådde ingen konkrete løfter fra de folkevalgte. Dette medførte at lokalet ble stormet av folk som hadde stått utenfor og ventet. Møtet måtte avbrytes, men da det atter kom i gang, ble det ikke gått tilbake på noen vedtak. Derimot fikk saken et etterspill for sju av de mest aktive demonstrantene, som alle ble dømt til fengselsstraffer på mellom 90 dager og fem måneder. Les mer …
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 306 artikler og 217 761 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. |
