Mangletre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Galleri: legger til bilde)
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1500- og 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Mangling 1964.jpeg|[[Olivia Dalen (f. 1894)|Olivia Dalen]], Hol i Hallingdal, viser hvordan et mangletre ble brukt.|Bergliot Sinding, 1962.}}</onlyinclude>
{{thumb|Mangletre frå Hemsedal.jpg|Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.|Ukjent. Eier: [[Norsk folkemuseum]].}}
{{thumb|Folksagor Carl Larsson 027.jpg|Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.}}<onlyinclude>'''[[Mangletre]]''' eller '''manglebrett''' er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da [[klesrulle]]r (opprinnelig «manglekasser») og [[strykejern]] ble vanlige i løpet av [[1800-tallet]].</onlyinclude>


== Allment ==
==Etymologi==
Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Aagot Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.  
Begrepet ''mangletre'' kommer av verbet ''mangle''. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet ''mangeln'', som igjen kommer av det latinske ordet ''manganum''. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk».<ref>Noss, «Før strykejernet», side 106.</ref> Se også liste over lokale begrep nedenfor.


==Bruk==
Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:<br />
:«Man vikler Tøiet om en '''Manglestok''', lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en '''Manglefjæl''', som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes '''Mangle-Gagn''' (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket '''Haand-Rulle'''.»<ref>Sundt, ''Om renligheds-stellet i Norge'', side 334-335.</ref>
<onlyinclude>
Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med [[treskurd]]. Noen er også [[rosemaling|rosemalt]], noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.</onlyinclude><ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref> Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.
Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>
==Festegave==
Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.
Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.


Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.
Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.


Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»<ref>Noss, «Før strykejernet», side 108.</ref>
==Lokale begrep==
===Ordsammensetninger med «mangle»===
*Mangletre og manglestokk ([[Kvernes]], [[Averøy kommune]], [[Møre og Romsdal]])<ref>Dette og det følgende fra Noss, «Før strykejernet», side 105-107.</ref>
*Mangletre eller manglebrett ([[Volda]], [[Møre og Romsdal]])
*Mangletre eller manglebrett og manglestokk ([[Madla]], [[Rogaland]])
*Mangletre eller manglebrett og stokk ([[Stadlandet]], [[Selje kommune]], [[Sogn og Fjordane]])
*Mangletre og stokk eller kabbe ([[Tynset]], [[Hedmark]])
*Mangeltre og mangelstokk eller mangelkabbe ([[Hemne]], [[Sør-Trøndelag]])
*Mangletre, rull (Grong, Nord-Trøndelag; [[Øksendal]], [[Sunndal kommune]], [[Sunndal kommune|Møre og Romsdal]])
*Mangeln og stokk ([[Lierne]], [[Sunndal kommune|Nord-Trøndelag]])
*Mangeltre og mangelbein, mangelrull ([[Velfjord]], [[Brønnøy kommune]], [[Brønnøy kommune|Nordland]])
 
===Ordsammensetninger med «rulle»===
*Rullefjøl og rullestokk, rulletre, rullegong (eldre begrep, [[Volda]], [[Møre og Romsdal]])
*Rullefjøl og rullestokk, hele redskapen kalt «rullegogn» og rulle ([[Åmli (Vest-Agder)|Åmli]], [[Sirdal kommune]], [[Vest-Agder]])
*Ruddefjøl, ruddestokk, ruddegogn, rudde ([[Rauland]], [[Vinje kommune]], [[Telemark]])
*Rudl, rudlestell ([[Leikanger]], [[Sogn og Fjordane]])
*Rudletre, rudlefjøl og rudlestokk ([[Granvin kommune|Granvin]], [[Hordaland]])
*Rullestokk ([[Time kommune|Time]], [[Rogaland]])
*Rulletre og rullkavle ([[Gausdal kommune|Gausdal]], [[Oppland]])
*Rullkavle ([[Vågå]], [[Oppland]])
 
===Ordsammensetninger med begge deler===
*Mangletre eller rulletre og stokk ([[Nord-Varanger kommune|Nord-Varanger]], [[Finnmark]])
*Mangletre eller rulletre, manglestokk eller rullestokk ([[Imsland]], [[Vindafjord kommune]], [[Rogaland]])
*Mangletre og rullestokk ([[Suldal kommune|Suldal]], [[Rogaland]]; [[Oddernes]], [[Flekkefjord kommune]], [[Vest-Agder]])
*Mangeltre og rullstokk ([[Hattfjelldal kommune|Hattfjelldal]], [[Nordland]])


== Galleri ==
==Galleri==
<gallery>
<gallery>
Fil:6072 Litjbuan paa Meldalsskogen mangletre.jpg|Mangletre på garden [[Litjbuan]] fra [[Meldal kommune|Meldal]], nå på [[Trøndelag folkemuseum]].
Fil:6072 Litjbuan paa Meldalsskogen mangletre.jpg|Mangletre på garden [[Litjbuan] fra [[Meldal kommune|Meldal], nå på [[Trøndelag folkemuseum].
Fil:Mangletre.JPG|Mangletre fra Trøndelag.
Fil:Mangletre.JPG|Mangletre fra Trøndelag.
Fil:Mangletre3.JPG|Mangletre fra  [[Vefsn] i  [[Nordland].
Fil:Mangletre (RH-00453).jpg
Fil:No-nb digibok 2014010838007 0426 2.jpg
</gallery>
</gallery>


== Referanser ==
==Referanser==
{{reflist|2}}
<references />
 
== Kilder ==
* Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.


* [http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].
==Kilder==
*Aagot Noss. «Før strykejernet». I ''By og Bygd XVIII''. Norsk Folkemuseums årbok 1964-65, side 97-114.
*Eilert Sundt. ''Om renligheds-stellet i Norge : til oplysning om flid og fremskridt i landet''. J. Chr. Abelsted, Christiania, 1869.
*[http://snl.no/mangletre «Mangletre» i ''Store norske leksikon''].
*{{WP-lenke|Mangletre}}
*[http://digitaltmuseum.no/search?query=mangletre Mangletrær på Digitalt museum].


{{spire}}
{{F1}}
{{Bm}}


[[kategori:Treskurd]]
[[Kategori:Treskurd]]
[[kategori:kunsthandverk]]
[[Kategori:Kunsthandverk]]
[[Kategori:Husflid]]
[[Kategori:Husgeråd]]

Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:48

Olivia Dalen, Hol i Hallingdal, viser hvordan et mangletre ble brukt.
Foto: Bergliot Sinding, 1962.
Mangletre fra Hemsedal, om lag 1788.
Foto: Ukjent. Eier: Norsk folkemuseum.
Tegningen av Carl Larsson viser noe som kan være et mangletre, brukt som våpen.

Mangletre eller manglebrett er et redskap som i det gamle bondesamfunnet ble brukt til å glatte lintøy. Man rullet det fuktige lintøyet stramt rundt en rund og glatt stokk, og gned det med mangletreet. De er kjent i Norge fra 1600-tallet, og kom først til byene. Mangletreet gikk etterhvert ut av bruk da klesruller (opprinnelig «manglekasser») og strykejern ble vanlige i løpet av 1800-tallet.

Etymologi

Begrepet mangletre kommer av verbet mangle. Dette kommer av det mellomnedertyske verbet mangeln, som igjen kommer av det latinske ordet manganum. Aagot Noss skriver at «Ordet mangle i ei eller anna form og i tydinga glatte tøy er kjent i tysk, hollandsk, fransk, italiensk, engelsk, svensk, dansk og norsk».[1] Se også liste over lokale begrep nedenfor.

Bruk

Allerede Eilert Sundt beskriver bruken av «Manglefjæl» slik i 1869:

«Man vikler Tøiet om en Manglestok, lægger denne paa et Bord og ruller frem og tilbage med en Manglefjæl, som lægges ovenpaa og trykkes med; et eget Haandtag paa Manglefjælen viser hvorledes, Arbeidet udføres, nemlig med Haanden og Armen. Det er dette, som kalles at mangle. Ordet lyder paa Svensk mangla, på Tydsk mangeln, paa Engelsk mangle, saa vi skjønne, at det har en udbredt brug. I Christiania antikvariske Museum vil man kunne se Prøve af en Mangefjæl, med udskaaret Løve til Haandtag og ellers vakker Udskjæring heltover; ved første Syn faar man det Indtryk, at Brugen maa være gammel, og at Almuen har sat Pris paa at faa sit Linned smukt rullet. At Mangle-Redskaberne ere kjendte i vistnok hver Bygd Norge over, tyder ogsaa paa, at om de ikke have været her fra Urtiden (Noget, man ikke vide bestemt, saasom vore Oldskrifter ikke tale derom), saa maa det dog være brav længe, siden de bleve indførte. Den sammenhørende Stok og Fjæl kaldes Mangle-Gagn (paa samme Maade som Væv-Gagn, Bakste-Gagn o.s.v.); tildels bruges ogsaa Udtrykket Haand-Rulle.»[2]

Mangletrær er som regel laget av tre, dekorert med treskurd. Noen er også rosemalt, noe som ble skikk fra andre halvdel av 1700-tallet. Ifølge Noss har visstnok de eldste trærne ikke håndtak. Senere ble det vanlig med bøylehåndtak, noen få med utskårede figurer. På 1700-tallet ble det vanlig at håndtaket fikk form av en hest, men også andre dyr kunne bli brukt.[3] Hesten er et gammelt symbol på fruktbarhet og styrke.

Noss skriver at mangletreet «kunne og vart også i visse høve - liksom banketreet - brukt som våpen, anten det no var i nødverge eller ikkje.»[4]

Festegave

Tradisjonelt var mangletrær festegave (forlovelsesgave) fra en mann til ei kvinne, og mannen måtte lage det hele sjøl. Når han var ferdig, presenterte han det til sin utkårede, og spurte «tar du imot mangletreet mitt?». Tok hun det imot, betød det at de var forlovet, men tok hun det ikke imot, var det et avslag. Skulle mannen fri på nytt til ei annen kvinne, kunne han ikke bruke det samme mangletreet igjen: Han måtte lage et nytt et. Det fortelles om en mann som hadde hele sju mangletrær på stueveggen, og han ble bare kalt «brudgommen», trass i at han aldri ble gift.

Mangletreet som forlovelsesgave reflekterer kjønnsroller og arbeidsdeling i det gamle samfunnet. Trearbeid var nemlig mannfolkarbeid, og mannen skulle bevise at han dugde til dette ved å lage til mangletreet. Glatting av tøy var derimot kvinnfolkarbeid, og tanken var at kvinna skulle bruke mangletreet hun fikk i det framtidige husholdet.

Lokale begrep

Ordsammensetninger med «mangle»

Ordsammensetninger med «rulle»

Ordsammensetninger med begge deler

Galleri

  • Meldal], nå på [[Trøndelag folkemuseum].

    Meldal], nå på [[Trøndelag folkemuseum].

  • Mangletre fra Trøndelag.

    Mangletre fra Trøndelag.

  • Mangletre fra [[Vefsn] i [[Nordland].

    Mangletre fra [[Vefsn] i [[Nordland].

  • Mangletre (RH-00453).jpg
  • No-nb digibok 2014010838007 0426 2.jpg

Referanser

  1. ↑ Noss, «Før strykejernet», side 106.
  2. ↑ Sundt, Om renligheds-stellet i Norge, side 334-335.
  3. ↑ Noss, «Før strykejernet», side 108.
  4. ↑ Noss, «Før strykejernet», side 108.
  5. ↑ Dette og det følgende fra Noss, «Før strykejernet», side 105-107.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Mangletre&oldid=2127018»