Mathilde Larsen (1869–1942)

Barndomshjemmet Fredriksberg få år etter at familien flyttet derfra. Orangeri i forgrunnen og hovedbygningen bak.

Foto: Per Adolf Thorén/Oslo Museum (Ca 1895).

Mathilde «Tulla» Larsen (født 10. august 1869 i Kristiania, død i Oslo 1942) var en aktør innen bohemmiljøet i Kristiania på slutten av 1800-tallet.

Bakgrunn

Hun vokste opp på den tidligere løkkeeiendommen Fredriksberg, Drammensveien 111, som datter av vingrosserer Peter Andreas Larsen (1822–1875) og Mathilde Elisabeth Gløersen (1828–1906), og var nummer elleve av tolv barn.

Faren døde allerede da hun var seks år og hun ble da formuende. Vinhandelen ble i 1884 overtatt av den seks år eldre broren Alfred Larsen.

Hun gikk først på Nissens Pigeskole og deretter på Nikka Vonens Pigeinstitutt, en kostskole for unge piker, grunnlagt i 1871 på gården Steia (Dale i Sunnfjord) av Nikoline (Nikka) Vonen. Hun skal også ha studert grafikk i Berlin.

Fra 1889 bodde hun med moren og noen av søsknene og deres familier i en ganske nybygget tredje etasje i Josefines gate 23 i Homansbyen, hjørnegården mot Hegdehaugsveien.

Forholdet til Edvard Munch

Munchs første bilde av Tulla Larsen

Foto: Edvard Munch/Munchmuseet (1898).

Utdypende artikkel: Edvard Munch

Hun er særlig kjent for sitt stormfulle forhold til Edvard Munch, hvor han maler henne rett etter at de ble introdusert for hverandre av Gunnar Heiberg høsten 1898. Forholdet var preget av sjalusi, kjærlighetssorg, paranoia, rastløshet, lange reisefravær og alkoholmisbruk, og virket destruktivt på begge.

Munch følte seg forfulgt av den viljesterke Tulla og søkte avstand. Han opplevde at deres destruktive forhold ødela dem begge og at hun kom mellom ham og kunsten. Etter at Tulla Larsen skal ha gjort et selvmordforsøk med morfin møttes de i Munchs hus i Åsgårdstrand i september 1902. Her vraket Munch henne under dramatiske omstendigheter hvor Munch ble skadet i venstre hånd av et vådeskudd som gikk av under uklare omstendigheter. Munch tolket disse hendelsene som et arrangert spill som en hevn fra Tulla Larsens side, assistert av sine venner som mislikte og motarbeidet Munch, fordi han ikke ville gifte seg med henne.

Det ble etter dette svært få salg i Norge, noe Munch mente dette skyldtes bakvaskelser fra den innflytelsesrike Tulla Larsens side.

Munch laget fra høsten 1905 til 1907 flere versjoner av bildet først kalt «Stilleben/Mordersken», senere «Marats død», en henvisning til drapet på den franske revolusjonslederen Marat som ble drept med kniv mens han satt i badekaret av den 25 år gamle Charlotte Corday. I Munchs bilde ligger en blodig og tilintetgjort mann med Munchs trekk i sengen, mens en naken, rødhåret kvinne kvinne med Tulla Larsens trekk, står ved siden av, vendt med betrakteren.

Etter Munch

Allerede året etter, i Paris 10. oktober 1903, giftet hun seg med den ni år yngre kunstmaleren Arne Kavli (1878–1970), men dette ekteskapet ble oppløst i 1910, og senere samme år giftet hun seg med skipsmegleren Hans Brecke Blehr (1875-1945), etter at Blehr året i forveien var blitt skilt fra skuespillerinnen Agnes Mowinckel.

Blehr var fetter av Dagny Juel og svoger av teaterkritiker Sigurd Bødtker (1866–1928) og dramatikeren Gunnar Heiberg. I 1914 fikk de bygget en murvilla i Tidemands gate 28, finansiert og eid av henne på særeie.

Hun ble skilt fra Blehr i 1920 og levde resten av livet i Oslo.

Foruten å være modell for Edvard Munch, er hun også malt av Oda Krohg og ektemannen Arne Kavli. Kavlis første bilde av henne ble malt samme år de giftet seg.

Kilder

• Tulla Larsen hos Munchmuseet
• Arne Kavli Tulla Larsen 1903 hos Blomquist kunsthandel
• Bjørnstad, Ketil: Historien om Edvard Munch, 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0
• Teigen, Lene Therese: Tulla Larsen Mathilde Munch Solum Bokvennen, 2019, ISBN 978-82-74-88839-5
• Mathilde Larsen i Historisk befolkningsregister