Middelalderens Oslo

Mal:Thumb høyre Middelalderens Oslo lå i det som nå er Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år 1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på 1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra vikingtid til middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved bybrannen i 1624. Etter brannen ble byen flyttet, og Christiania vokste opp i skyggen av Akershus festning. Det gamle Oslo overlevde fordi folk hadde sine tomter der, og bygde opp igjen uavhengig av hva kongen sa, men skiftet fullstendig karakter. På 1800-tallet ble mye gjenfunnet i forbindelse med arbeidet med jernbanen, men mye ble også gravet ned under jernbanelegemet. I det neste århundret skulle bilveiene bidra enda mer til å dekke til det gamle Oslo. Mot slutten av 1900-tallet begynte man igjen å ta det fram i større grad, slik at mange ruiner nå er tilgjengelige for publikum.

Gatenettet

Oslo hadde et gatenett som var basert på vest-østgående allmenninger og nord-sørgående streter. Noen av gatene er kjent fra skriftlige kilder, og man har også funnet spor etter dem under arkeologiske undersøkelser. Gamle kart kan også vise gateløp og tomtegrenser som gir hint om middelalderens gater, og det samme kan kirkemurer og ruiner av bygninger som har stått opp mot gatene.

• Nordre strete: Fra Hallvardskatedralen og Oslo bispegård langs dagens Oslo gate. Sammen med Vestre strete også kalt Langstrete.
• Vestre strete: Fra Mariakirken på Øra til katedralen og bispegården, deretter over i Nordre strete.
• Østre strete: Fra Kongsgården på Øra til katedralen og bispegården. Muligens kalt Søndre strete sør for Clemensallmenningen.
• Bispeallmenningen: Fra bryggene til Hallvardskatedralen, nær dagens Bispegata.
• Clemensallmenningen: Fra bryggene til Geitabru.

Man kjenner gjennom arkeologiske undersøkelser også to allmenninger, en mellom Bispe- og Clemensallmenningene, og en mellom Kongsgården og Clemensallmenningen som ser ut til å ha ført fra bryggene til Nikolaikirken.

Gatene ble tidlig brolagt med trevirke, og senere la man stein. Det er funnet spor etter begge stadier i flere av gateløpene.

Bygninger

En rekke bygninger fra middelalderens Oslo er kjent både fra skriftlige kilder og arkeologiske funn. Enkelte rester er også inkorporert i senere bygninger. Av vanlige bolighus, butikker, vertshus, sjøboder og annet er det funnet mange spor mellom praktbygninger som kirker og klostre. Tabellen nedenfor er begrenset til bygninger som kan identifiseres ut fra skriftlige og arkeologiske kilder.

Navn/beskrivelse	Type	Reist	Sted	Merknader	Bilde
Bispeborgen	Bisperesidens	1200-tallet	Oslo Ladegård	Revet etter reformasjonen. Oslo Ladegård bygget over; det såkalte Bisp Nikolaus' kapell bevart.
Clemenskirken	Kirke	1000-tallet	Middelalderparken	Oppr. trekirke, stein fra 1100-tallet. Ant. revet 1540-åra. Synlige ruiner.
Fransiskanerklosteret	Kloster	Før 1291	Oslo Hospital/Gamlebyen kirke	Under hospitalet og kirken; deler av klosterkirken markert utenfor Gamlebyen kirke.
Hallvardskatedralen	Kirke (domkirke)	Før 1130	Minneparken	Overlevde brannen 1624, revet etter 1669. Synlige ruiner.
Kongsgården	Kongsgård	1000-tallet	Middelalderparken	Synlige ruiner.
Korskirken	Kirke	1200-tallet	Minneparken	Synlige ruiner.
Mariakirken	Kirke	1000-tallet	Middelalderparken	Oppr. trekirke, stein fra 1100-tallet. Revet 1542. Synlige ruiner.
Nikolaikirken	Kirke		Sørenga	Ingen synlige ruiner (under jernbanen).
Nonneseter kloster	Kloster	Før 1150	Schweigaards gate og Grønlandsleiret	Spor under Schweigaards gate 50, ingen synlige rester.
Olavsklosteret	Kloster	1239	Minneparken	Oppløst 1537, ny bispegård i ruinene. Synlige, omfattende ruiner og rester i bispegården.

Akershus slott og festning er også fra middelalderen, men lå utenfor byen og er derfor ikke tatt med i tabellen. Det samme gjelder Hovedøya kloster på Hovedøya rett utenfor byen.

Boligene

Den vanligste typen bolighus i det gamle Oslo var et laftet enetasjeshus med torvtak. Det hadde en smal forstue og et nærmest kvadratisk hovedrom med ildsted i hjørnet. Slike bygninger, som også var vanlige på landet, er datert gjennom hele perioden fra 1000-tallet til bybrannen i 1456. Man vet så ikke om det ble reist nye slike hus, fordi ebvaringsforholdene i perioden mellom 1456 og den store brannen i 1624 er svært dårlige.

Man finner også spor etter hus i to etasjer, i form av kraftige fundamenter og i et tilfelle noe som ser ut til å være et ildsted som har rast ned fra andre etasje.

Det nevnes også loft i kildene, en annen type bygningen som vi gjerne assosierer med landsbygda. Det som gjør bebyggelsen i denne perioden «bymessig» er ikke først og fremst bygningstypene, men tettheten, nærværet av praktbygninger og mangelen på gårdsdrift i byens sentrum. Begrepet «bygård» blir forøvrig brukt allerede om bygninger i middelalderens Oslo, da ikke om leiegårder i flere etasjer slik man tenker senere, men om flere hus tett sammen på en tomt.

Handel

Mal:Thumb høyre Handel i byen må ha foregått fra butikker i de enkelte husene, fra sjøboder og på bryggene, og ikke minst på Oslo torg. Arkeologiske undersøkelser har kunnet avdekke noen spor etter håndverk i byen. For eksempel vet man fra læravfall og tre skomakerlester som er funnet at det holdt til skomakere på østsiden av Nordre strete, på stedet hvor Oslo gate 6 nå ligger. Det kan se ut til at dette skomakerområdet strakte seg opp til dagens Arups gate. En slik samlokalisering av håndverkere innen et fag er vanlig i tidlige byer, og ble til tider pålagt ved lov. I 1352 bestemte Magnus VII Eiriksson at alle byens skomakere måtte drive sin virksomhet i «Myklagard», og dette er sannsynligvis området ved Nordre strete. I funn fra en bygård ved Vestre strete er det spor etter mer generell handelsvirksomhet.

Kilder

• Schia, Erik: Oslo innerst i Viken, Aschehoug, Oslo 1991
• Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010