Nydalen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
|||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Dalen var lite bebygd fram til midten av 1800-tallet. Man kunne da bare finne noen sagbruk og gårdene Nygård og [[Lille O (Oslo)|Lille O]] (Lillo), og [[Hans Nielsen Hauge (1771-1824)|Hans Nielsen Hauges]] bedfrift [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] som ble åpna i 1811. Da [[Nydalens Compagnie]] ble grunnlagt i 1845–1846, var det starten på en voldsom utvikling i området, samme år ble også [[Ellendalen spinderi]] etablert rett nedenfor Nydalens Compagnie. I 1853 fikk kompaniet følge av [[Christiania Spigerverk]], og senere kom andre virksomheter til. I utkanten av Nydalen og i nabostrøkene ble det reist arbeiderboliger for rundt 2000 arbeidere ved fabrikkene som lå her. | Dalen var lite bebygd fram til midten av 1800-tallet. Man kunne da bare finne noen sagbruk og gårdene Nygård og [[Lille O (Oslo)|Lille O]] (Lillo), og [[Hans Nielsen Hauge (1771-1824)|Hans Nielsen Hauges]] bedfrift [[Bakke mølle (Oslo)|Bakke mølle]] som ble åpna i 1811. Da [[Nydalens Compagnie]] ble grunnlagt i 1845–1846, var det starten på en voldsom utvikling i området, samme år ble også [[Ellendalen spinderi]] etablert rett nedenfor Nydalens Compagnie. I 1853 fikk kompaniet følge av [[Christiania Spigerverk]], og senere kom andre virksomheter til. I utkanten av Nydalen og i nabostrøkene ble det reist arbeiderboliger for rundt 2000 arbeidere ved fabrikkene som lå her. | ||
I 1891 fikk distriket en ambulerende politibetjent, og i 1897 ble [[Nydalen politistasjon]] åpnet, de første årene i leide lokaler. I 1919 kjøpte [[Aker herred]] en 1,6 [[dekar]] stor tomt omtrent der hvor veien ned i industriområdet går, fra 1938 kalt [[Nydalen Bruks vei|Nydalen Bruksvei]] på østsiden av [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]]. Politistasjonen lå på vestsiden og hadde nr 276 til denne, og kommunen fikk oppført en egen bygning som åpnet i 1920. | |||
Fra 1890-årene og fram til [[andre verdenskrig]] var Nydalens Compagnie landets største tekstilfabrikk med opptil 1100 ansatte. I 1895 ble Ellendalen spinderi kjøpt opp og innlemmet i bedriften. | Fra 1890-årene og fram til [[andre verdenskrig]] var Nydalens Compagnie landets største tekstilfabrikk med opptil 1100 ansatte. I 1895 ble Ellendalen spinderi kjøpt opp og innlemmet i bedriften. | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Akerskart 1938 Nydalen.jpg|Kart med industrien i Nydalen og omegn.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1938}} | Fil:Akerskart 1938 Nydalen.jpg|Kart med industrien i Nydalen og omegn.{{byline|[[Oslo byarkiv]]|1938}} | ||
Fil:Nydalens Compagnie veveriet og arbeiderne omkr. 1878 OB.F04310j.jpg|Nydalens Compagnie med arbeidere og funksjonærer oppstilt foran | Fil:Nydalens Compagnie veveriet og arbeiderne omkr. 1878 OB.F04310j.jpg|Nydalens Compagnie med arbeidere og funksjonærer oppstilt foran ''Væveri A'' fra 1864, arkitekt [[Peter Høier Holtermann (1820–1865)|Peter Høier Holtermann]]. {{byline|[[Per Adolf Thorén]] (ant. 1878)}} | ||
Fil:Ellendalen spinderi.jpg|[[Ellendalen spinderi]] i forkant langs [[Akerselva]], bestyrervillaen er den hvite bygningen bak til høyre, mens den hvite bygningen bak til vestre er bestyrervillaen for Nydalens Compagnie.{{byline|[[Norsk Folkemuseum]]|ca 1890}} | Fil:Ellendalen spinderi.jpg|[[Ellendalen spinderi]] i forkant langs [[Akerselva]], bestyrervillaen er den hvite bygningen bak til høyre, mens den hvite bygningen bak til vestre er bestyrervillaen for Nydalens Compagnie.{{byline|[[Norsk Folkemuseum]]|ca 1890}} | ||
Fil:Christiania Spigerverk 1937 Holland OB.Z01702.jpg|Christiania Spigerverk fotografert i 1937. {{byline|Fritz Holland}} | Fil:Christiania Spigerverk 1937 Holland OB.Z01702.jpg|Christiania Spigerverk fotografert i 1937. {{byline|Fritz Holland}} | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
Fil:BI-bygget Nydalen Oslo 2013.jpg|BIs bygg i Nydalen. {{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | Fil:BI-bygget Nydalen Oslo 2013.jpg|BIs bygg i Nydalen. {{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
Fil:Dampen, Nydalen samfunnshus.JPG|[[Nydalen Samfunnshus]] («Dampen») {{byline|Anne-Sophie Ofrim (2013)}} | Fil:Dampen, Nydalen samfunnshus.JPG|[[Nydalen Samfunnshus]] («Dampen») {{byline|Anne-Sophie Ofrim (2013)}} | ||
Fil:Nydalen | Fil:Nydalen politistasjon 1957 Maridalsveien 276.jpg|[[Nydalen politistasjon]] i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 276 fra til 1920 til nedleggelsen i 1957. Idag omsorgsboliger.{{byline|[[Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek]]|1957}} | ||
Fil:Nydalen t-banestasjon Oslo 2013.jpg|Nydalen T-banestasjon, som åpna i 2003. {{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
Fil:Nydalen videregående skole 2014.jpg|Nydalen videregående skole ble åpnet i 2011.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | Fil:Nydalen videregående skole 2014.jpg|Nydalen videregående skole ble åpnet i 2011.{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Fil:Nydalen boligutbygging april 2014.jpg|Boligutbygging i Nydalen våren 2014 (ved [[Fernanda Nissens gate (Oslo)|Fernanda Nissens gate]]).{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | Fil:Nydalen boligutbygging april 2014.jpg|Boligutbygging i Nydalen våren 2014 (ved [[Fernanda Nissens gate (Oslo)|Fernanda Nissens gate]]).{{byline|Stig Rune Pedersen (2014)}} | ||
Nåværende revisjon fra 12. aug. 2024 kl. 13:07
Nydalen i Oslo het opprinnelig Nygårdsdalen, og har navn etter gården Nygård. I middelalderen gikk den under navnet Fallandadalen, hvilket betyr «dalen med fossefallene». Området har siden industrialiseringa langs Akerselva vært et industriområde, men har i senere år gått over til å være et bolig- og forretningsområde hvor man også finner utdanningsinstitusjoner som BI og flere offentlige etater. Nydalen ligger i bydel Nordre Aker, og i delbydelen Tåsen.
Dalen var lite bebygd fram til midten av 1800-tallet. Man kunne da bare finne noen sagbruk og gårdene Nygård og Lille O (Lillo), og Hans Nielsen Hauges bedfrift Bakke mølle som ble åpna i 1811. Da Nydalens Compagnie ble grunnlagt i 1845–1846, var det starten på en voldsom utvikling i området, samme år ble også Ellendalen spinderi etablert rett nedenfor Nydalens Compagnie. I 1853 fikk kompaniet følge av Christiania Spigerverk, og senere kom andre virksomheter til. I utkanten av Nydalen og i nabostrøkene ble det reist arbeiderboliger for rundt 2000 arbeidere ved fabrikkene som lå her.
I 1891 fikk distriket en ambulerende politibetjent, og i 1897 ble Nydalen politistasjon åpnet, de første årene i leide lokaler. I 1919 kjøpte Aker herred en 1,6 dekar stor tomt omtrent der hvor veien ned i industriområdet går, fra 1938 kalt Nydalen Bruksvei på østsiden av Maridalsveien. Politistasjonen lå på vestsiden og hadde nr 276 til denne, og kommunen fikk oppført en egen bygning som åpnet i 1920.
Fra 1890-årene og fram til andre verdenskrig var Nydalens Compagnie landets største tekstilfabrikk med opptil 1100 ansatte. I 1895 ble Ellendalen spinderi kjøpt opp og innlemmet i bedriften.
1980- og 1990-åra førte med seg store endringer. De gamle industribedriftene innstilte driften, og etter hvert flytta særlige tjenesteytende bedrifter inn. Mange av de gamle industribygningene ble rehabilitert, og særlig ved Nydalens Compagnies område kan man fortsatt få et inntrykk av industritida i dalen. Rundt Nydalens naturlige sentrum, i området nær Gullhaug torg, finner man for det meste moderne bygninger, med noen eldre bygg klemt imellom. Spikerverkets gamle jernlager ble en tid bruk av NRK Drama, men ble så overtatt av Rikskonsertene og Riksteateret.
Nydalen stasjon på Gjøvikbanen åpna i 1947. Først i 2003 kom T-banen dit, da Nydalen T-banestasjon åpna rett ved BI. Stasjonen ligger som et knutepunkt på T-baneringen som ble åpna i 2006.
Blant offentlige kontorer i Nydalen finner man Justisdepartementet, som flytta hit etter terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011, og Politiets sikkerhetstjeneste.
Nordre Akers bydelsadministrasjon holder til i bygningen til Bakke mølle.
Galleri
Kart med industrien i Nydalen og omegn.Foto: Oslo byarkiv (1938).
Nydalens Compagnie med arbeidere og funksjonærer oppstilt foran Væveri A fra 1864, arkitekt Peter Høier Holtermann.Foto: Per Adolf Thorén (ant. 1878)
Ellendalen spinderi i forkant langs Akerselva, bestyrervillaen er den hvite bygningen bak til høyre, mens den hvite bygningen bak til vestre er bestyrervillaen for Nydalens Compagnie.Foto: Norsk Folkemuseum (ca 1890).
Christiania Spigerverk fotografert i 1937.Foto: Fritz Holland
Rikskonsertene og Riksteaterets hovedkontor i Spigerverkets gamle jernlager.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Nydalen allé, hvor moderne bygninger har erstatta industrien.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
BIs bygg i Nydalen.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Nydalen Samfunnshus («Dampen»)Foto: Anne-Sophie Ofrim (2013)
Nydalen politistasjon i Maridalsveien 276 fra til 1920 til nedleggelsen i 1957. Idag omsorgsboliger.Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (1957).
Nydalen T-banestasjon, som åpna i 2003.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Nydalen videregående skole ble åpnet i 2011.Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Boligutbygging i Nydalen våren 2014 (ved Fernanda Nissens gate).Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Koordinater: 59.9510181° N 10.7738197° Ø