Olav Austad (1881–1955): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(+foto)
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»)
 
(12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Olav Austad (1881-1955).jpg|miniatyr]]
<onlyinclude>[[Fil:Olav Austad (1881-1955).jpg|miniatyr]]
'''[[Olav Austad (1881-1955)|Olav Austad]]''' var en norsk lærer og politiker, som i mange år arbeidet i folkeskolen i [[Nedre Eiker]] kommune. I mellomkrigstida var han i flere år formann for [[Norges Kommunistiske Parti]]s organisasjon i [[Buskerud]] og [[Vestfold]], og han representerte i flere år dette partiet i [[Nedre Eiker]] kommunestyre, blant annet som varaordfører i [[1946]]-[[1947]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han over to år i tysk fangenskap.  
'''[[Olav Austad (1881–1955)|Olav Austad]]''' var lærer og politiker, og arbeidet i mange år i folkeskolen i [[Nedre Eiker]] kommune. I mellomkrigstida var han i lang tid formann for [[Norges Kommunistiske Parti]]s organisasjon i [[Buskerud]] og [[Vestfold]], og han representerte også dette partiet i [[Nedre Eiker]] kommunestyre i flere perioder, blant annet som varaordfører i [[1946]]-[[1947]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han 2 år og 4 måneder år i tysk fangenskap.</onlyinclude>


Olav Austaf ble født den [[29. september]] [[1881]] på [[Inderøy]] i [[Trøndelag]]. Foreldrene hans var Olaves Austad og Karoline Vist. Han tok eksamen ved [[Seljord lærarskule]] i [[1902]] og var deretter elev ved [[Askov Højskole]] i Danmark til [[1904]]. Seinere tok han flere lærerkurs, blant annet ved et språkkurs i Amerika [[1911]]-[[1913]].  
Olav Austad ble født den [[29. september]] [[1881]] på [[Inderøy]] i [[Trøndelag]]. Foreldrene hans var [[Olaves Austad]] og [[Karoline Vist]]. Han tok eksamen ved [[Seljord lærarskule]] i [[1902]] og var deretter elev ved [[Askov Højskole]] i Danmark til [[1904]]. Seinere tok han flere lærerkurs, blant annet ved et språkkurs i Amerika [[1911]]-[[1913]].  


I [[1903]] hadde han et vikariat i [[Fosnes kommune|Fosnes]], og etter året ved Askov var han lærer i [[Selbu]] fra [[1905]] til [[1911]]. I [[1911]] reiste han til Amerika,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000195172 Digitalarkivet. Trondheim politikammer: Emigrantprotokoll nr.14 (1911-1916)]</ref>, men han kom tilbake til Norge etter kort tid. Deretter var han [[Framhaldsskole|framhaldsskolelærer]] i [[Ålen kommune|Ålen]] [[1914]]-[[1915]] og i [[Hobøl]] [[1915]]-[[1916]]. Fra [[1916]] var han ansatt som folkeskolelærer ved [[Åsen skole (Nedre Eiker)|Åsen skole]] ved [[Mjøndalen]], seinere ved [[Nedre Eiker framhaldsskole]] i [[Krokstadelva]] og ved [[Mjøndalen skole]], der han var fram til han gikk av med pensjon i [[1948]].<ref>[https://www.nb.no/items/0be0ef0a4ac5f122008130e185dfef6b?page=1 Drammens Tidende 25/8-1947]</ref>
I [[1903]] hadde han et vikariat i [[Fosnes kommune|Fosnes]], og etter året ved Askov var han lærer i [[Selbu]] fra [[1905]] til [[1911]]. I [[1911]] reiste han til Amerika,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000195172 Digitalarkivet. Trondheim politikammer: Emigrantprotokoll nr.14 (1911-1916)]</ref>, men han kom tilbake til Norge etter kort tid. Deretter var han [[Framhaldsskole|framhaldsskolelærer]] i [[Ålen kommune|Ålen]] [[1914]]-[[1915]] og i [[Hobøl]] [[1915]]-[[1916]]. Fra [[1916]] var han ansatt som folkeskolelærer ved [[Åsen skole (Nedre Eiker)|Åsen skole]] ved [[Mjøndalen]], seinere ved [[Nedre Eiker framhaldsskole]] i [[Krokstadelva]] og ved [[Mjøndalen skole]], der han var fram til han gikk av med pensjon i [[1948]].<ref>[https://www.nb.no/items/0be0ef0a4ac5f122008130e185dfef6b?page=1 Drammens Tidende 25/8-1947]</ref>


Austad satt flere perioder i kommunestyret i [[Nedre Eiker]]. Han ble valgt inn som representant for [[Arbeiderpartiet]] alt i [[1921]], men etter partisplittelsen i [[1923]] ble han valgt inn fra det nystartede [[Norges Kommunistiske Parti]]. <ref>[https://www.nb.no/items/63eb493d131bf5471745364161bce77b?page=1 Fremtiden 8/9-1924]</ref> Han ble valgt til formann for partiets distriktsorganisasjon i Buskerud og Vestfold,<ref>[https://www.nb.no/items/35a4c775d383346ed19b582ecff27e42?page=3 Norges Kommunistblad 19/12.1925]</ref> og i den neste kommunestyreperioden var han formann i skolestyret <ref>[https://www.nb.no/items/f3ba72c2f37be59c05b9c7fe8132dcd7?page=0 Drammens Tidende 11/12-1925]</ref> Han var en av Kommunistpartiets frontfigurer i [[Buskerud]] i mellomkrigstida. Dette var trolig bakgrunnen for at han ble angitt under [[andre verdenskrig]] og satt 28 måneder i tysk fangenskap, det meste av tida i Tyskland.<ref>[https://www.nb.no/items/7d7320130920b977c24d352fd6d345fd?page=3 Drammens Tidende 7/12-1945]</ref> Det er uklart om han hadde noen tilknytning til den kommunistiske motstandsbevegelsen i distriktet.  
Austad satt flere perioder i kommunestyret i [[Nedre Eiker]]. Han ble valgt inn som representant for [[Arbeiderpartiet]] alt i [[1921]], men etter partisplittelsen i [[1923]] ble han valgt inn fra det nystartede [[Norges Kommunistiske Parti]]. <ref>[https://www.nb.no/items/63eb493d131bf5471745364161bce77b?page=1 Fremtiden 8/9-1924]</ref> Han ble valgt til formann for partiets distriktsorganisasjon i Buskerud og Vestfold,<ref>[https://www.nb.no/items/35a4c775d383346ed19b582ecff27e42?page=3 Norges Kommunistblad 19/12.1925]</ref> og i den neste kommunestyreperioden var han formann i skolestyret <ref>[https://www.nb.no/items/f3ba72c2f37be59c05b9c7fe8132dcd7?page=0 Drammens Tidende 11/12-1925]</ref> Han var en av kommunistpartiets frontfigurer i [[Buskerud]] i mellomkrigstida. Dette var trolig bakgrunnen for at han ble angitt under [[andre verdenskrig]] og satt 28 måneder i tysk fangenskap, det meste av tida i Tyskland.<ref>[https://www.nb.no/items/7d7320130920b977c24d352fd6d345fd?page=3 Drammens Tidende 7/12-1945]</ref> Det er uklart om han hadde noen tilknytning til den kommunistiske motstandsbevegelsen i distriktet. Begge sønnene satt også i tysk fangenskap under krigen, den eldste i Oranienburg sammen med faren og den yngste på [[Grini fangeleir|Grini]].<ref>[https://www.nb.no/items/8bb6795e7b7823a2b5c4ee8cf1423eff?page=1 Drammens Tidende 21/5-1947]</ref>


I [[1945]] ble Austad på nytt valgt inn i kommunestyret, og han ble da valg til kommunens varaordfører.<ref>[https://www.nb.no/items/4df98abb2161472905ae5f55c5140ed7?page=1  Arbeiderbladet 31/12-1945]</ref> Han tok ikke gjenvalg ved kommunevalget i [[1947]], men hadde fortsatt en sentral plass i kommunepartiet.<ref>[https://www.nb.no/items/327125f3a958fd19e7a973db92271b5e?page=7 Drammens Tidende 9/10-1947]</ref>
I [[1945]] ble Austad på nytt valgt inn i kommunestyret, og han ble da valg til kommunens varaordfører.<ref>[https://www.nb.no/items/4df98abb2161472905ae5f55c5140ed7?page=1  Arbeiderbladet 31/12-1945]</ref> Han tok ikke gjenvalg ved kommunevalget i [[1947]], men hadde fortsatt en sentral plass i kommunepartiet.<ref>[https://www.nb.no/items/327125f3a958fd19e7a973db92271b5e?page=7 Drammens Tidende 9/10-1947]</ref>
Linje 12: Linje 12:
Olav Austad hadde også en rekke andre verv. Blant annet var han i flere år formann i [[Nedre Eiker Lærerlag]] og styremedlem i [[Buskerud]] krets av [[Norges Lærerlag]]. Ved flere anledninger var meddommer i rettssaker. I [[1927]] var han formann i lagretten under den mye omdiskuterte rettssaken mot [[Sigurd Henning Madsen]] i forbindelse med det såkalte [[Lensmannsmordene på Vågård|«Lensmannsmordene»]], som var en av mellomkrigstidas mest omtalte kriminalsaker i Norge.<ref>[https://www.nb.no/items/7c55a87bdcf37325b9548165c59fd4b0?page=1 Akerhus Arbeiderblad 15/1-1927]</ref>
Olav Austad hadde også en rekke andre verv. Blant annet var han i flere år formann i [[Nedre Eiker Lærerlag]] og styremedlem i [[Buskerud]] krets av [[Norges Lærerlag]]. Ved flere anledninger var meddommer i rettssaker. I [[1927]] var han formann i lagretten under den mye omdiskuterte rettssaken mot [[Sigurd Henning Madsen]] i forbindelse med det såkalte [[Lensmannsmordene på Vågård|«Lensmannsmordene»]], som var en av mellomkrigstidas mest omtalte kriminalsaker i Norge.<ref>[https://www.nb.no/items/7c55a87bdcf37325b9548165c59fd4b0?page=1 Akerhus Arbeiderblad 15/1-1927]</ref>


Han giftet seg i [[1916]] med [[Kirsten Austad (1890-1947)|Kirsten Myhre]],<ref>[https://www.nb.no/items/1361a657af91afe50a0a720e898ee96f?page=1 Fremtiden 3/8-1916]</ref> og de hadde to sønner og en datter.:
Han giftet seg i [[1916]] med [[Kirsten Austad (1890–1947)|Kirsten Myhre]],<ref>[https://www.nb.no/items/1361a657af91afe50a0a720e898ee96f?page=1 Fremtiden 3/8-1916]</ref> og de hadde to sønner og en datter.:
*[[Ragnar Austad (1917-1979)|Ragnar Austad]], lektor ved [[Sagene lærerskole]]
*[[Ragnar Austad (1917-1979)|Ragnar Austad]], lektor ved [[Sagene lærerskole]]
*[[Jens Austad (1918-1998)|Jens Austad]], gartner i [[Solbergelva]]
*[[Jens Austad (1918-1998)|Jens Austad]], gartner i [[Solbergelva]]
Linje 31: Linje 31:
*[https://www.nb.no/items/eebdb3af25878e7b90e91f33d8c571e7?page=1 Drammens Tidende 26/9-1941]
*[https://www.nb.no/items/eebdb3af25878e7b90e91f33d8c571e7?page=1 Drammens Tidende 26/9-1941]
*[https://www.nb.no/items/ecfdbfbacd20c35ce928769d1731aab9?page=1 Minneord i Drammen Tidende 21/2-1955]
*[https://www.nb.no/items/ecfdbfbacd20c35ce928769d1731aab9?page=1 Minneord i Drammen Tidende 21/2-1955]
*{{Hbr1-1|pv00000003297412|Olav Austad}}.
<br>
<br>
<br>
<br>
Linje 37: Linje 38:


{{DEFAULTSORT:Austad, Olav}}
{{DEFAULTSORT:Austad, Olav}}
[[Kategori: Lærere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori: Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori: Krigsfanger]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori: Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori: Dødsfall i 1955]]
[[Kategori:Dødsfall i 1955]]
[[Kategori: Inderøy kommune]]
[[Kategori:Inderøy kommune]]
[[Kategori: Selbu kommune]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
[[Kategori: Holtålen kommune]]
[[Kategori:Selbu kommune]]
[[Kategori: Hobøl]]
[[Kategori:Holtålen kommune]]
[[Kategori: Nedre Eiker]]
[[Kategori:Hobøl]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 22:18

Olav Austad (1881-1955).jpg

Olav Austad var lærer og politiker, og arbeidet i mange år i folkeskolen i Nedre Eiker kommune. I mellomkrigstida var han i lang tid formann for Norges Kommunistiske Partis organisasjon i Buskerud og Vestfold, og han representerte også dette partiet i Nedre Eiker kommunestyre i flere perioder, blant annet som varaordfører i 1946-1947. Under andre verdenskrig satt han 2 år og 4 måneder år i tysk fangenskap.

Olav Austad ble født den 29. september 1881 på Inderøy i Trøndelag. Foreldrene hans var Olaves Austad og Karoline Vist. Han tok eksamen ved Seljord lærarskule i 1902 og var deretter elev ved Askov Højskole i Danmark til 1904. Seinere tok han flere lærerkurs, blant annet ved et språkkurs i Amerika 1911-1913.

I 1903 hadde han et vikariat i Fosnes, og etter året ved Askov var han lærer i Selbu fra 1905 til 1911. I 1911 reiste han til Amerika,[1], men han kom tilbake til Norge etter kort tid. Deretter var han framhaldsskolelærer i Ålen 1914-1915 og i Hobøl 1915-1916. Fra 1916 var han ansatt som folkeskolelærer ved Åsen skole ved Mjøndalen, seinere ved Nedre Eiker framhaldsskole i Krokstadelva og ved Mjøndalen skole, der han var fram til han gikk av med pensjon i 1948.[2]

Austad satt flere perioder i kommunestyret i Nedre Eiker. Han ble valgt inn som representant for Arbeiderpartiet alt i 1921, men etter partisplittelsen i 1923 ble han valgt inn fra det nystartede Norges Kommunistiske Parti. [3] Han ble valgt til formann for partiets distriktsorganisasjon i Buskerud og Vestfold,[4] og i den neste kommunestyreperioden var han formann i skolestyret [5] Han var en av kommunistpartiets frontfigurer i Buskerud i mellomkrigstida. Dette var trolig bakgrunnen for at han ble angitt under andre verdenskrig og satt 28 måneder i tysk fangenskap, det meste av tida i Tyskland.[6] Det er uklart om han hadde noen tilknytning til den kommunistiske motstandsbevegelsen i distriktet. Begge sønnene satt også i tysk fangenskap under krigen, den eldste i Oranienburg sammen med faren og den yngste på Grini.[7]

I 1945 ble Austad på nytt valgt inn i kommunestyret, og han ble da valg til kommunens varaordfører.[8] Han tok ikke gjenvalg ved kommunevalget i 1947, men hadde fortsatt en sentral plass i kommunepartiet.[9]

Olav Austad hadde også en rekke andre verv. Blant annet var han i flere år formann i Nedre Eiker Lærerlag og styremedlem i Buskerud krets av Norges Lærerlag. Ved flere anledninger var meddommer i rettssaker. I 1927 var han formann i lagretten under den mye omdiskuterte rettssaken mot Sigurd Henning Madsen i forbindelse med det såkalte «Lensmannsmordene», som var en av mellomkrigstidas mest omtalte kriminalsaker i Norge.[10]

Han giftet seg i 1916 med Kirsten Myhre,[11] og de hadde to sønner og en datter.:

Olav Austad var også en ivrig friluftsmann, og han døde plutselig under en skitur den 20. februar 1955. I et minneord i Drammens Tidende sto det om ham: «Han var et hjertegodt menneske, som var aktet og æret av sine mange elever og av sine sambygdinger».[12]. Han ble gravlagt sammen med sin kone ved Nedre Eiker kirke.[13]

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet. Trondheim politikammer: Emigrantprotokoll nr.14 (1911-1916)
  2. ↑ Drammens Tidende 25/8-1947
  3. ↑ Fremtiden 8/9-1924
  4. ↑ Norges Kommunistblad 19/12.1925
  5. ↑ Drammens Tidende 11/12-1925
  6. ↑ Drammens Tidende 7/12-1945
  7. ↑ Drammens Tidende 21/5-1947
  8. ↑ Arbeiderbladet 31/12-1945
  9. ↑ Drammens Tidende 9/10-1947
  10. ↑ Akerhus Arbeiderblad 15/1-1927
  11. ↑ Fremtiden 3/8-1916
  12. ↑ Drammens Tidende 21/2-1955
  13. ↑ Slekt og data. Gravminnebasen


Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Olav Austad (1881–1955) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olav_Austad_(1881–1955)&oldid=1971718»