Ordførere i Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (To par ordførere har vært far og sønn i Oslo!)
 
(33 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Andreas Tofte gravminne.jpg|Christianias første ordfører (1837), [[Andreas Tofte]], er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb|Andreas Tofte gravminne.jpg|Christianias første ordfører (1837), [[Andreas Tofte]], er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}  
{{thumb høyre| Bernhard Getz 1896.jpg|[[Bernhard Getz]] (1850-1901) var ordfører i Kristiania i 1891. Han var blant sin tids fremste jurister, og var landets første riksadvokat. Han var også den første leder for Nobelkomiteen. | [[Ludwik Szacinski]] (1886)/Oslo Museum.}}
{{thumb|Bernhard Getz 1896.jpg|[[Bernhard Getz]] (1850-1901) var ordfører i Kristiania i 1891. Han var blant sin tids fremste jurister, og var landets første riksadvokat. Han var også den første leder for Nobelkomiteen. | [[Ludwik Szacinski]] (1886)/Oslo Museum.}}
'''[[Ordførere i Oslo kommune]]''' er en oversikt over hovedstadens ordførere fra innføringen av [[formannskapslovene]] i 1837 til i dag. Den første ordføreren var forretningsmannen [[Andreas Tofte]], kjent for barnehjemmet [[Toftes Gave]] og [[Toftes gate (Oslo)|Toftes gate]] på [[Grünerløkka]].


Den første [[Ordførere i Oslo kommune|ordføreren i Christiania]] var forretningsmannen [[Andreas Tofte]], kjent for barnehjemmet [[Toftes Gave]]. Dagens ordfører, fra 2007, er advokat [[Fabian Stang]], tipp-tippoldebarn av den første ordføreren.
Juristen [[Fredrik Stang Lund]] var Venstres første ordfører i Kristiania (1885). Han var også en kjent forsvarer i store straffesaker, blant annet forsvarte han [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]] som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utgivelsen av roman ''Albertine''.
 
Juristen [[Fredrik Stang Lund]] var Venstres første ordfører i Kristiania (1885). Han var også en kjent forsvarer i store straffesaker, blant annet forsvarte han [[Christian Krohg]] som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utgivelsen av roman «Albertine».


Arbeiderpartiets første ordfører i hovedstaden (1917), var danskfødte [[Carl Jeppesen]]. En annen arbeiderpartiordfører, [[Adolf Indrebø]], la ned grunnsteinen for [[Oslo rådhus]] i 1931. Initiativet til rådhuset kom imidlertid fra Høyres tidligere ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]] allerede i 1915.
Arbeiderpartiets første ordfører i hovedstaden (1917), var danskfødte [[Carl Jeppesen]]. En annen arbeiderpartiordfører, [[Adolf Indrebø]], la ned grunnsteinen for [[Oslo rådhus]] i 1931. Initiativet til rådhuset kom imidlertid fra Høyres tidligere ordfører [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]] allerede i 1915.
Linje 10: Linje 9:
Ordfører ved navnskiftet i 1925 fra Kristiania til Oslo var [[Borger With]], den eneste som har vært ordfører i både Kristiania og Oslo. Hovedstadens første ordfører etter sammenslåingen med [[Aker herred]] i 1948 var [[Halvdan Eyvind Stokke]], for øvrig også Akers siste ordfører. Stokke var også ordfører ved den offisielle innvielsen av rådhuset i 1950. Etter sin ordførergjerning var Stokke generaldirektør for NSB. Også en annen ordfører, [[Elias Sunde]] (ordfører 1895-97), var generaldirektør i NSB. Elias Sundes sønn, [[Arne Sunde]], var forøvrig ordfører i [[Aker herred]] før krigen.
Ordfører ved navnskiftet i 1925 fra Kristiania til Oslo var [[Borger With]], den eneste som har vært ordfører i både Kristiania og Oslo. Hovedstadens første ordfører etter sammenslåingen med [[Aker herred]] i 1948 var [[Halvdan Eyvind Stokke]], for øvrig også Akers siste ordfører. Stokke var også ordfører ved den offisielle innvielsen av rådhuset i 1950. Etter sin ordførergjerning var Stokke generaldirektør for NSB. Også en annen ordfører, [[Elias Sunde]] (ordfører 1895-97), var generaldirektør i NSB. Elias Sundes sønn, [[Arne Sunde]], var forøvrig ordfører i [[Aker herred]] før krigen.


To av etterkrigstidens statsministere har vært ordførere i Oslo, [[Oscar Torp]] og [[Einar Gerhardsen]]. Det var i posisjonen som Oslos ordfører at Gerhardsen tok i mot kong [[Haakon VII]] ved rådhusbryggene 7. juni 1945.
To av etterkrigstidens statsministere har vært ordførere i Oslo, [[Oscar Torp]] og [[Einar Gerhardsen]]. Det var i posisjonen som Oslos ordfører at Gerhardsen tok i mot kong [[Haakon VII]] ved rådhusbryggene 7. juni 1945. Også [[Frederik Stang]], statsminister 1873-1880, var ordfører i hovedstaden (1861). Statsminister i det kortvarige [[Aprilministeriet]] i 1884, [[Christian Schweigaard]], var ordfører i to perioder (1879-80 og 1885–88).


Den lengstsittende ordfører (sammenhengende) er [[Albert Nordengen]] (1976-90) fra Høyre. En ordfører som satt lenger, men oppdelt i tre perioder mellom 1951 og 1975 (sammenlagt 19 år) var Arbeiderpartiets [[Brynjulf Bull]], som fikk tilnavnet ”Sitting Bull”.  
Den lengstsittende ordfører (sammenhengende) er [[Albert Nordengen]] (1976-90) fra Høyre. En ordfører som satt lenger, men oppdelt i tre perioder mellom 1951 og 1975 (sammenlagt 19 år) var Arbeiderpartiets [[Brynjulf Bull]], som fikk tilnavnet «Sitting Bull».  


Kun én kvinne har vært ordfører, [[Ann-Marit Sæbønes]] mellom 1992 og 1995.
To kvinner har vært ordførere i Oslo, [[Ann-Marit Sæbønes]] mellom 1992 og 1995 og [[Marianne Borgen]] fra 2015.


To ''par'' ordførere har vært far og sønn. Det var [[Christian Birch-Reichenwald]] (1814-91), som var ordfører 1846, 1862 og 1864-65, og hans sønn, [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98), som var ordfører i 1889. [[Bernhard Getz]] (1850-1901) var Norges første riksadvokat og den første leder for Nobelkomiteen. Han var ordfører i 1891, og hans sønn, juristen [[Eyvind Getz]] (1888-1956), var ordfører 1932-34.  
To par ordførere har vært far og sønn. Det var [[Christian Birch-Reichenwald]] (1814-91), som var ordfører 1846, 1862 og 1864-65, og hans sønn, [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98), som var ordfører i 1889. Christian Birch-Reichenwald var også justisminister, men måtte gå på grunn av stattholderstriden i 1861. [[Bernhard Getz]] (1850-1901) var Norges første riksadvokat og den første leder for Nobelkomiteen. Han var ordfører i 1891, og hans sønn, juristen [[Eyvind Getz]] (1888-1956), var ordfører 1932-34. Nevnte ordfører Frederik Stang var forøvrig ''bestefar'' til [[Fredrik Stang Lund]], ordfører i 1895.


Blant næringslivslederne som har vært ordførere i Kristiania kan nevnes [[Haavard Martinsen]] (1879-1967), den første med en doktorgrad i kjemi tatt i Norge, og leder for Norges største mølle, [[Bjølsen Valsemølle]], i en årrekke. Han var Kristianias ordfører 1920—22.  
Blant næringslivslederne som har vært ordførere i Kristiania, kan nevnes [[Haavard Martinsen]] (1879-1967), den første med en doktorgrad i kjemi tatt i Norge, og leder for Norges største mølle, [[Bjølsen Valsemølle]], i en årrekke. Han var Kristianias ordfører 1920—22.  


Listen nedenfor gir en oversikt over alle Kristiania/Oslo-ordførerne, med lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki.
Ordfører fra 2007 til 2015, advokat [[Fabian Stang]], var tipp-tippoldebarn av den første ordføreren


En tilsvarende liste over Aker-ordførere finnes i artikkelen om [[Aker herred]].
Listen nedenfor gir en oversikt over alle Kristiania/Oslo-ordførerne, med lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. En tilsvarende liste over Aker-ordførere finnes i artikkelen om [[Aker herred]].


== Ordførere i Kristiania/Oslo fra 1837 ==
== Ordførere i Kristiania/Oslo fra 1837 ==
{{thumb høyre| Einar Gerhardsen OB.Ø50 1843.jpg|[[Einar Gerhardsen]] var Oslos ordfører i 1940 og i 1945. Det var som ordfører han tok i mot kong [[Haakon VII]] ved hjemkomsten 7. juni 1945|Leif Ørnelund (1950)/Oslo Museum.}}
{{thumb|Einar Gerhardsen OB Ø50 1843 2.jpg|[[Einar Gerhardsen]] var Oslos ordfører i 1940 og i 1945. Det var som ordfører han tok i mot kong [[Haakon VII]] ved hjemkomsten 7. juni 1945|Leif Ørnelund (1950)/Oslo Museum.}}
{{thumb høyre| Halvdan Eyvind Stokke foto 1947.jpg|[[Halvdan Eyvind Stokke]] var Akers siste ordfører, og i 1948 det sammenslåtte Oslos første.|Leif Ørnelund (1947)}}
{{thumb|Halvdan Eyvind Stokke foto 1947.jpg|[[Halvdan Eyvind Stokke]] var Akers siste ordfører, og i 1948 det sammenslåtte Oslos første.|Leif Ørnelund (1947)}}
{{thumb høyre| Albert Nordenges plass Oslo 2012.jpg|Oslos lengstsittende ordfører (sammenhengende), [[Albert Nordengen]], ble hedret med en plass på nyutbygde Tjuvholmen i Oslo i 2012.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Albert Nordenges plass Oslo 2012.jpg|Oslos lengstsittende ordfører (sammenhengende), [[Albert Nordengen]], ble hedret med en plass på nyutbygde Tjuvholmen i Oslo i 2012.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Oslo rådhus jordbærmodell 2011.jpg|Oslos ordfører fra 2007 er [[Fabian Stang]], her fotografert 17. mai 2011 i [[Oslo rådhus]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
{{thumb|Oslo rådhus jordbærmodell 2011.jpg|Oslos ordfører fra 2007 til 2015 var [[Fabian Stang]], her fotografert 17. mai 2011 i [[Oslo rådhus]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}}
{{thumb|Marianne Borgen London 2016.jpg|Marianne Borgen, Oslos ordfører fra 2015, her fotografert i London 1. desember 2016 ifm. tenningen av den norske julegrana.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2016)}}


* [[1837]] [[Andreas Tofte]]
* [[1837]] [[Andreas Tofte]]
* [[1838]]–[[1841]] [[Herman Foss]]
* [[1838]] [[Herman Foss]]
* [[1839]] [[John Iverssøn Randklev]]
* [[1839]] [[John Iverssøn Randklev]]
* [[1840]]–[[1841]] [[Herman Foss]]
* [[1841]] [[Christian Zetlitz Bretteville]]
* [[1841]] [[Christian Zetlitz Bretteville]]
* [[1842]] [[John Iverssøn Randklev]]
* [[1842]] [[John Iverssøn Randklev]]
* [[1842]]–[[1843]] [[Erik Røring Møinichen]]
* [[1842]]–[[1843]] [[Erik Røring Møinichen]]
* [[1843]]–[[1845]] [[Carl Andreas Fougstad]]
* [[1843]]–[[1845]] [[Carl Andreas Fougstad]]
* [[1845]] [[Lars Rasch]]
* [[1845]] [[Lars Rasch (1797–1864)|Lars Rasch]]
* [[1846]] [[Christian Birch-Reichenwald]]
* [[1846]] [[Christian Birch-Reichenwald]]
* [[1847]]–[[1852]] [[Lars Rasch]]
* [[1847]]–[[1852]] [[Lars Rasch (1797–1864)|Lars Rasch]]
* [[1853]]–[[1860]] [[Ulrik Anton Motzfeldt]]
* [[1853]]–[[1860]] [[Ulrik Anton Motzfeldt]]
* [[1861]] [[Frederik Stang]]
* [[1861]] [[Frederik Stang]]
* [[1862]] [[Christian Birch-Reichenwald]]
* [[1862]] [[Christian Birch-Reichenwald]]
* [[1863]] [[August Thomle]]
* [[1863]] [[August Thomle (1816–1889)|August Thomle]]
* [[1864]]–[[1865]] [[Christian Birch-Reichenwald]]
* [[1864]]–[[1865]] [[Christian Birch-Reichenwald]]
* [[1866]]–[[1868]] [[Carl Johan Michelet]]
* [[1866]]–[[1868]] [[Carl Johan Michelet]]
* [[1869]]–[[1876]] [[Otto Joachim Løvenskiold]]
* [[1869]]–[[1876]] [[Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882)|Otto Joachim Løvenskiold]]
* [[1877]]–[[1878]] [[Anders Sandøe Ørsted Bull]]
* [[1877]]–[[1878]] [[Anders Sandøe Ørsted Bull]]
* [[1879]]–[[1880]] [[Christian Schweigaard]]
* [[1879]]–[[1880]] [[Christian Schweigaard]]
* [[1881]]–[[1884]] [[Anton Blumenthal Petersen]]
* [[1881]]–[[1884]] [[Anton Blumenthal Petersen]]
* [[1885]]–[[1888]] [[Christian Schweigaard]]
* [[1885]]–[[1888]] [[Christian Schweigaard]] ([[Høyre|H]])
* [[1889]] [[Peter Birch-Reichenwald]]
* [[1889]] [[Peter Birch-Reichenwald]] ([[Høyre|H]])
* [[1889]]–[[1890]] [[Karl Lous]]
* [[1889]]–[[1890]] [[Karl Lous]] ([[Høyre|H]])
* [[1891]] [[Bernhard Getz]]
* [[1891]] [[Bernhard Getz]] ([[Høyre|H]])
* [[1892]] [[August Christian Baumann Bonnevie]]
* [[1892]] [[August Christian Baumann Bonnevie]] ([[Høyre|H]])
* [[1893]]–[[1894]] [[Evald Rygh]] ([[Høyre|H]])
* [[1893]]–[[1894]] [[Evald Rygh]] ([[Høyre|H]])
* [[1895]] [[Fredrik Stang Lund]] ([[Venstre|V]])
* [[1895]] [[Fredrik Stang Lund]] ([[Venstre|V]])
* [[1895]]–[[1897]] [[Elias Sunde]] ([[Venstre|V]])
* [[1895]]–[[1897]] [[Elias Sunde]] ([[Venstre|V]])
* [[1898]] [[Vollert Hille Bøgh]]
* [[1898]] [[Vollert Hille Bøgh]] ([[Venstre|V]])
* [[1899]]–[[1901]] [[Edmund Harbitz]]
* [[1899]]–[[1901]] [[Edmund Harbitz]] ([[Høyre|H]])
* [[1902]]–[[1902]] [[Jens Ludvig Andersen Aars]]
* [[1902]]–[[1902]] [[Jens Ludvig Andersen Aars]] ([[Høyre|H]])
* [[1905]] [[Johan Kristian Skougaard]]
* [[1905]] [[Johan Kristian Skougaard]] ([[Høyre|H]])
* [[1906]]–[[1908]] [[Fredrik Moltke Bugge]]
* [[1906]]–[[1908]] [[Fredrik Moltke Bugge (1865-1938)|Fredrik Moltke Bugge]] ([[Høyre|H]])
* [[1909]]–[[1910]] [[Olaf Berg (ordfører)|Olaf Berg]]
* [[1909]]–[[1910]] [[Olaf Berg (ordfører)|Olaf Berg]] ([[Høyre|H]])
* [[1910]]  [[Thomas Cathinco Bang (1863-1929)|Thomas Cathinco Bang d.y.]] ([[Høyre|H]])
* [[1910]]  [[Thomas Cathinco Bang (1863-1929)|Thomas Cathinco Bang d.y.]] ([[Høyre|H]])
* [[1911]] [[Lyder Nicolaysen]] (H)
* [[1911]] [[Lyder Nicolaysen]] ([[Høyre|H]])
* [[1912]]–[[1914]] [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]] ([[Høyre|H]])
* [[1912]]–[[1914]] [[Hieronymus Heyerdahl (1867-1959)|Hieronymus Heyerdahl]] ([[Høyre|H]])
* [[1915]]–[[1916]] [[Peter Munch Meinich]] ([[Høyre|H]])
* [[1915]]–[[1916]] [[Peter Munch Meinich]] ([[Høyre|H]])
Linje 93: Linje 94:
* [[1995]]–[[2007]] [[Per Ditlev-Simonsen]] ([[Høyre|H]])
* [[1995]]–[[2007]] [[Per Ditlev-Simonsen]] ([[Høyre|H]])
* [[2007]] [[Svenn Erik Kristiansen]] ([[Fremskrittspartiet|Frp]])
* [[2007]] [[Svenn Erik Kristiansen]] ([[Fremskrittspartiet|Frp]])
* [[2007]]– [[Fabian Stang]] ([[Høyre|H]])
* [[2007]]–[[2015]] [[Fabian Stang]] ([[Høyre|H]])
* [[2015]]–[[2023]] [[Marianne Borgen]] ([[Sosialistisk Venstreparti|SV]])


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 9. januar 1937, artikkel om hovedstadens ordførere ifm. 100-årsjubileet for formannskapslovene.
* Aftenposten 21. mars 2012.
* Aftenposten 21. mars 2012.
*[http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_om_ordforeren/article21934-7476.html Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune]].
*[http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_om_ordforeren/article21934-7476.html Liste over ordførere i Oslo og Aker hos Oslo kommune].
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Oslo Wikipedia: Liste over Oslos ordførere].
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Oslo Wikipedia: Liste over Oslos ordførere].


{{artikkelkoord|59.91228|N|10.733867|Ø}}<!--til rådhuset-->
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Ordførere i Oslo kommune]]
[[Kategori:Ordførerlister|Oslo]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 11. nov. 2023 kl. 17:49

Christianias første ordfører (1837), Andreas Tofte, er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Bernhard Getz (1850-1901) var ordfører i Kristiania i 1891. Han var blant sin tids fremste jurister, og var landets første riksadvokat. Han var også den første leder for Nobelkomiteen.
Foto: Ludwik Szacinski (1886)/Oslo Museum.

Ordførere i Oslo kommune er en oversikt over hovedstadens ordførere fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til i dag. Den første ordføreren var forretningsmannen Andreas Tofte, kjent for barnehjemmet Toftes Gave og Toftes gateGrünerløkka.

Juristen Fredrik Stang Lund var Venstres første ordfører i Kristiania (1885). Han var også en kjent forsvarer i store straffesaker, blant annet forsvarte han Christian Krohg som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utgivelsen av roman Albertine.

Arbeiderpartiets første ordfører i hovedstaden (1917), var danskfødte Carl Jeppesen. En annen arbeiderpartiordfører, Adolf Indrebø, la ned grunnsteinen for Oslo rådhus i 1931. Initiativet til rådhuset kom imidlertid fra Høyres tidligere ordfører Hieronymus Heyerdahl allerede i 1915.

Ordfører ved navnskiftet i 1925 fra Kristiania til Oslo var Borger With, den eneste som har vært ordfører i både Kristiania og Oslo. Hovedstadens første ordfører etter sammenslåingen med Aker herred i 1948 var Halvdan Eyvind Stokke, for øvrig også Akers siste ordfører. Stokke var også ordfører ved den offisielle innvielsen av rådhuset i 1950. Etter sin ordførergjerning var Stokke generaldirektør for NSB. Også en annen ordfører, Elias Sunde (ordfører 1895-97), var generaldirektør i NSB. Elias Sundes sønn, Arne Sunde, var forøvrig ordfører i Aker herred før krigen.

To av etterkrigstidens statsministere har vært ordførere i Oslo, Oscar Torp og Einar Gerhardsen. Det var i posisjonen som Oslos ordfører at Gerhardsen tok i mot kong Haakon VII ved rådhusbryggene 7. juni 1945. Også Frederik Stang, statsminister 1873-1880, var ordfører i hovedstaden (1861). Statsminister i det kortvarige Aprilministeriet i 1884, Christian Schweigaard, var ordfører i to perioder (1879-80 og 1885–88).

Den lengstsittende ordfører (sammenhengende) er Albert Nordengen (1976-90) fra Høyre. En ordfører som satt lenger, men oppdelt i tre perioder mellom 1951 og 1975 (sammenlagt 19 år) var Arbeiderpartiets Brynjulf Bull, som fikk tilnavnet «Sitting Bull».

To kvinner har vært ordførere i Oslo, Ann-Marit Sæbønes mellom 1992 og 1995 og Marianne Borgen fra 2015.

To par ordførere har vært far og sønn. Det var Christian Birch-Reichenwald (1814-91), som var ordfører 1846, 1862 og 1864-65, og hans sønn, Peter Birch-Reichenwald (1843-98), som var ordfører i 1889. Christian Birch-Reichenwald var også justisminister, men måtte gå på grunn av stattholderstriden i 1861. Bernhard Getz (1850-1901) var Norges første riksadvokat og den første leder for Nobelkomiteen. Han var ordfører i 1891, og hans sønn, juristen Eyvind Getz (1888-1956), var ordfører 1932-34. Nevnte ordfører Frederik Stang var forøvrig bestefar til Fredrik Stang Lund, ordfører i 1895.

Blant næringslivslederne som har vært ordførere i Kristiania, kan nevnes Haavard Martinsen (1879-1967), den første med en doktorgrad i kjemi tatt i Norge, og leder for Norges største mølle, Bjølsen Valsemølle, i en årrekke. Han var Kristianias ordfører 1920—22.

Ordfører fra 2007 til 2015, advokat Fabian Stang, var tipp-tippoldebarn av den første ordføreren

Listen nedenfor gir en oversikt over alle Kristiania/Oslo-ordførerne, med lenker til biografiske artikler her på lokalhistoriewiki. En tilsvarende liste over Aker-ordførere finnes i artikkelen om Aker herred.

Ordførere i Kristiania/Oslo fra 1837

Einar Gerhardsen var Oslos ordfører i 1940 og i 1945. Det var som ordfører han tok i mot kong Haakon VII ved hjemkomsten 7. juni 1945
Foto: Leif Ørnelund (1950)/Oslo Museum.
Halvdan Eyvind Stokke var Akers siste ordfører, og i 1948 det sammenslåtte Oslos første.
Foto: Leif Ørnelund (1947)
Oslos lengstsittende ordfører (sammenhengende), Albert Nordengen, ble hedret med en plass på nyutbygde Tjuvholmen i Oslo i 2012.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Oslos ordfører fra 2007 til 2015 var Fabian Stang, her fotografert 17. mai 2011 i Oslo rådhus.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Marianne Borgen, Oslos ordfører fra 2015, her fotografert i London 1. desember 2016 ifm. tenningen av den norske julegrana.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Kilder og referanser


Koordinater: 59.91228° N 10.733867° Ø