Otto Blehr: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter kategorien Eid med Eid (Nordfjord)) |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb |Otto Blehr foto ca 1870.jpg|Foto av en ung Otto Blehr, 1870-tallet.|Ukjent/[[Oslo Museum]].}} | {{thumb|Otto Blehr foto ca 1870.jpg|Foto av en ung Otto Blehr, 1870-tallet.|Ukjent/[[Oslo Museum]].}} | ||
'''[[Otto Blehr|Otto Albert Blehr]]''' (født i [[Stange kommune]] i [[Hedmark]] 17. februar 1847, død 13. juli 1927) var jurist, embetsmann og [[Venstre]]-politiker. Han var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i | {{thumb|Skilling-Magazin 1891.jpg|Forsiden av ''[[Skilling-Magazin]]'' 14. mars 1891, med statsministrene [[Johannes Steen]] og Otto Blehr på forsiden, laget av [[Albert Martinius Møller]]}} | ||
'''[[Otto Blehr|Otto Albert Blehr]]''' (født i [[Stange kommune]] i [[Hedmark]] 17. februar 1847, død 13. juli 1927 i [[Oslo]]) var jurist, embetsmann og [[Venstre]]-politiker. Han var [[Norges statsminister i Stockholm|statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm]] 1891-1893 og 1898-1902, norsk [[statsminister]] (i [[Kristiania]]) 1902-1903, og i det selvstendige Norge 1921-23. Han var også blant annet finansminister, justisminister, stortingsrepresentant og stiftsamtsmann i Kristiania. | |||
== Familie == | == Familie == | ||
Otto Blehr var sønn av amtsfysikus [[Albert Blehr]] (1805-72) og Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka f. Stenersen (1818-77) | Otto Blehr var sønn av amtsfysikus [[Albert Blehr (1805–1872)|Albert Blehr]] (1805-72) og Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka f. Stenersen (1818-77), og ble gift i 1876 med kvinnesaksforkjemperen [[Randi Blehr|Randi Marie Nilsen]] (1851–1928). Han var far til folkerettsjurist, godseier og NS-politiker [[Eivind Stenersen Blehr]] (1881-1957), og fetter, på morssiden, til prest og folkehøyskolelærer [[Christopher Bruun]] (1839-1920). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Otto Blehr faksimile Aftenposten 1927.JPG|Faksimile fra Aftenpostens aftennummer 13. juli 1927: Utsnitt av nekrolog om Otto Blehr.}} | ||
Otto Blehr ble født på gården [[Sanderud (Stange)|Sanderud]] i Stange kommune, der faren var amtsfysikus ved [[Sanderud sykehus]] som lå på gårdens grunn. I 1848 kjøpte faren [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]], som senere ble overtatt av Otto Blehrs bror Frantz. | Otto Blehr ble født på gården [[Sanderud (Stange gnr. 1/1)|Sanderud]] i Stange kommune, der faren var amtsfysikus ved [[Sanderud sykehus]] som lå på gårdens grunn. Han var den nest eldste av ti søsken. I 1848 kjøpte faren [[Lundgård lille (Stange)|Lundgård lille]], som senere ble overtatt av Otto Blehrs bror, Frantz. | ||
Blehr tok examen artium i 1865 og ble cand. jur. i 1871. I 1872 han fullmektig for sorenskriveren i [[Nordfjord]], senere statsminister [[Ole Richter]]. Fra 1873 var han konstituert sorenskriver samme sted. Han ble boende på [[Nordfjordeid]] til han i 1877 ble overrettssakfører i [[Lærdal]] i Sogn. I I Nordfjord var han en av initiativtakerne til det venstreorienterte ''[[Fjordenes Blad]]'', og i Lærdal startet han og var den første redaktør for ''[[Sogns Tidende]]''. | Blehr tok examen artium i 1865 og ble cand. jur. i 1871. I 1872 han fullmektig for sorenskriveren i [[Nordfjord]], senere statsminister [[Ole Richter]]. Fra 1873 var han konstituert sorenskriver samme sted. Han ble boende på [[Nordfjordeid]] til han i 1877 ble overrettssakfører i [[Lærdal]] i Sogn. I I Nordfjord var han en av initiativtakerne til det venstreorienterte ''[[Fjordenes Blad]]'', og i Lærdal startet han og var den første redaktør for ''[[Sogns Tidende]]''. | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
I 1888 ble han konstituert som fogd i Nord- og Sunnfjord, og i 1889 ble han utnevnt til lagmann i Hålogaland, et embete han hadde til han 1893 ble lagmann i Kristiania. Han ble høsten 1894 igjen valgt inn på Stortinget, denne gang fra Nordlands amt. Han ble gjenvalgt fra Nordland for perioden 1898-1900, men virket bare noen dager på grunn av regjeringsdeltakelse. | I 1888 ble han konstituert som fogd i Nord- og Sunnfjord, og i 1889 ble han utnevnt til lagmann i Hålogaland, et embete han hadde til han 1893 ble lagmann i Kristiania. Han ble høsten 1894 igjen valgt inn på Stortinget, denne gang fra Nordlands amt. Han ble gjenvalgt fra Nordland for perioden 1898-1900, men virket bare noen dager på grunn av regjeringsdeltakelse. | ||
Blehr var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1891-1893 og 1898-1902 og norsk statsminister (i Kristiania) 1902-1903. Han ble i 1905 | Blehr var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1891-1893 og 1898-1902 i [[Johannes Steens andre regjering]] og [[Otto Blehrs første regjering|norsk statsminister (i Kristiania)]] 1902-1903. Han ble i 1905 konstituert som stiftamtmann i Kristiania, et embete han hadde til 1921. | ||
Blehr var i tre måneder konstituert finansminister i Gunnar Knudsens | Blehr var i tre måneder konstituert finansminister i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1915. 1. mai 1917 overtok han Justisdepartementet i samme regjering, en posisjon han hadde til han gikk av sammen med regjeringen i 1920. Mellom 1921 og 1923 var Blehr [[Otto Blehrs andre regjering|igjen statsminister]]. Han etterfulgte [[Otto Bahr Halvorsen]], som igjen etterfulgte Blehr. Han var i denne perioden også finansminister. | ||
Fra 1909 til sin død var Blehr formann i direksjonen for [[Hypotekbanken]]. | Fra 1909 til sin død var Blehr formann i direksjonen for [[Hypotekbanken]]. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb | {{thumb|Otto Blehr gravminne 2.jpg| Otto Blehr er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 13. juli 1927 ble Blehr beskrevet slik (utdrag): | I en nekrolog i Aftenposten 13. juli 1927 ble Blehr beskrevet slik (utdrag): | ||
{{sitat|Otto Blehr var en typisk repræsentant for den europiske liberalisme, og til like utpræget lojal mot partiet selv da det vendte liberalismen ryggen. Han gik med ungdommens glød med paa at reformere samfundet i venstres demokratiske retning i den tro at det derved vilde bli lykkelig. … Otto Blehr var en smidig politiker og en mand med sans for realiteter. … Otto Blehrs personlige eftermæle er at han var et sjeldent elskelig menneske, en alsidig og rikt utstyrt begavelse. Betydningen av hans politiske virksomhet vil avhænge av hvorledes man bedømmer den parlamentariske og det uttøilede demokrati han var med på at skape. Men alle enerkjender hans patriotisme og mindes ham med taknemlighet fordi han altid uræd og med kraft stod op for Norges ret overfor Sverige i en vanskelig unionstid.}} | {{sitat|Otto Blehr var en typisk repræsentant for den europiske liberalisme, og til like utpræget lojal mot partiet selv da det vendte liberalismen ryggen. Han gik med ungdommens glød med paa at reformere samfundet i venstres demokratiske retning i den tro at det derved vilde bli lykkelig. … Otto Blehr var en smidig politiker og en mand med sans for realiteter. … Otto Blehrs personlige eftermæle er at han var et sjeldent elskelig menneske, en alsidig og rikt utstyrt begavelse. Betydningen av hans politiske virksomhet vil avhænge av hvorledes man bedømmer den parlamentariske og det uttøilede demokrati han var med på at skape. Men alle enerkjender hans patriotisme og mindes ham med taknemlighet fordi han altid uræd og med kraft stod op for Norges ret overfor Sverige i en vanskelig unionstid.}} | ||
Blehr ble bisatt 16. juli 1927 på statens bekostning, og er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | Blehr ble bisatt 16. juli 1927 på [[Begravelse på statens bekostning|statens bekostning]], og er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | ||
[[Otto Blehrs vei (Oslo)|Otto Blehrs vei]] på Lofthus i Oslo fikk navn etter Blehr i 1935. På Hamar finnes [[Statsminister Otto Blehrs vei]] og på Nesøya i Asker ligger [[Otto Blehrs vei (Asker)|Otto Blehrs vei]]. | [[Otto Blehrs vei (Oslo)|Otto Blehrs vei]] på Lofthus i Oslo fikk navn etter Blehr i 1935. På Hamar finnes [[Statsminister Otto Blehrs vei]] og på Nesøya i Asker ligger [[Otto Blehrs vei (Asker)|Otto Blehrs vei]]. | ||
== Kilder og | == Kilder og litteratur == | ||
{{thumb | {{thumb|Otto Blehrs vei Oslo 2013.jpg | Motiv fra [[Otto Blehrs vei (Oslo)|Otto Blehrs vei]] på Lofthus i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
*[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/otto-albert-blehr.html?id=440562 regjeringen.no om Blehr]. | *[http://www.regjeringen.no/nb/om_regjeringen/tidligere/oversikt/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/otto-albert-blehr.html?id=440562 regjeringen.no om Blehr]. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/204/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49259/204/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1927] | ||
| Linje 43: | Linje 44: | ||
* {{digitalarkivet|pd00000002749761|Otto Albert Blehr|Ministerialbok for Eid prestegjeld 1867-1878|Datteren Marits dåp 1877}} | * {{digitalarkivet|pd00000002749761|Otto Albert Blehr|Ministerialbok for Eid prestegjeld 1867-1878|Datteren Marits dåp 1877}} | ||
*{{folketelling|pf01053257046736|Otto A. Blehr|1885|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01053257046736|Otto A. Blehr|1885|Kristiania kjøpstad}} | ||
*{{folketelling|pf01036392044853|Otto Albert Blehr|1910|Kristiania kjøpstad}} | *{{folketelling|pf01036392044853|Otto Albert Blehr|1910|Kristiania kjøpstad}}. | ||
== Videre lesing == | |||
*Skjævesland, Odd Inge: ''Ministerhotellet : unionens glemte maktarena'', Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5 | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392044853|Otto Blehr}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Blehr,Otto}} | {{DEFAULTSORT:Blehr,Otto}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Statsministre]] | [[Kategori:Statsministre]] | ||
[[Kategori:Stange kommune]] | [[Kategori:Stange kommune]] | ||
[[Kategori: Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: Eid | [[Kategori:Stad kommune]] | ||
[[Kategori: Lærdal kommune]] | [[Kategori:Eid (Nordfjord)]] | ||
[[Kategori:Lærdal kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1847]] | [[Kategori:Fødsler i 1847]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1927]] | [[Kategori:Dødsfall i 1927]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Statsråder]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 10:33
Otto Albert Blehr (født i Stange kommune i Hedmark 17. februar 1847, død 13. juli 1927 i Oslo) var jurist, embetsmann og Venstre-politiker. Han var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1891-1893 og 1898-1902, norsk statsminister (i Kristiania) 1902-1903, og i det selvstendige Norge 1921-23. Han var også blant annet finansminister, justisminister, stortingsrepresentant og stiftsamtsmann i Kristiania.
Familie
Otto Blehr var sønn av amtsfysikus Albert Blehr (1805-72) og Maren Wilhelmine Ludovica Kathinka f. Stenersen (1818-77), og ble gift i 1876 med kvinnesaksforkjemperen Randi Marie Nilsen (1851–1928). Han var far til folkerettsjurist, godseier og NS-politiker Eivind Stenersen Blehr (1881-1957), og fetter, på morssiden, til prest og folkehøyskolelærer Christopher Bruun (1839-1920).
Liv og virke
Otto Blehr ble født på gården Sanderud i Stange kommune, der faren var amtsfysikus ved Sanderud sykehus som lå på gårdens grunn. Han var den nest eldste av ti søsken. I 1848 kjøpte faren Lundgård lille, som senere ble overtatt av Otto Blehrs bror, Frantz.
Blehr tok examen artium i 1865 og ble cand. jur. i 1871. I 1872 han fullmektig for sorenskriveren i Nordfjord, senere statsminister Ole Richter. Fra 1873 var han konstituert sorenskriver samme sted. Han ble boende på Nordfjordeid til han i 1877 ble overrettssakfører i Lærdal i Sogn. I I Nordfjord var han en av initiativtakerne til det venstreorienterte Fjordenes Blad, og i Lærdal startet han og var den første redaktør for Sogns Tidende.
I 1879 ble han valgt til varamann til Stortinget for Nordre Bergenhus amt, og 1883-88 var han fast representant fra samme amt. Man finner ham i folketellingen 1885 midlertidig bosatt på adressen Professor Dahls gate 1 i Kristiania, sammen med døtrene Marit (f. 1877) og Hildur (f. 1888).
I 1888 ble han konstituert som fogd i Nord- og Sunnfjord, og i 1889 ble han utnevnt til lagmann i Hålogaland, et embete han hadde til han 1893 ble lagmann i Kristiania. Han ble høsten 1894 igjen valgt inn på Stortinget, denne gang fra Nordlands amt. Han ble gjenvalgt fra Nordland for perioden 1898-1900, men virket bare noen dager på grunn av regjeringsdeltakelse.
Blehr var statsminister i den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1891-1893 og 1898-1902 i Johannes Steens andre regjering og norsk statsminister (i Kristiania) 1902-1903. Han ble i 1905 konstituert som stiftamtmann i Kristiania, et embete han hadde til 1921.
Blehr var i tre måneder konstituert finansminister i Gunnar Knudsens andre regjering i 1915. 1. mai 1917 overtok han Justisdepartementet i samme regjering, en posisjon han hadde til han gikk av sammen med regjeringen i 1920. Mellom 1921 og 1923 var Blehr igjen statsminister. Han etterfulgte Otto Bahr Halvorsen, som igjen etterfulgte Blehr. Han var i denne perioden også finansminister.
Fra 1909 til sin død var Blehr formann i direksjonen for Hypotekbanken.
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Otto Blehr registrert som stiftsamtmand, og Hypotekbank-direktør på adressen Oscars gate 12. I adresseboka for Oslo for 1927, året han døde, er Blehr oppført på adressen Oscars gate 26.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 13. juli 1927 ble Blehr beskrevet slik (utdrag):
| Otto Blehr var en typisk repræsentant for den europiske liberalisme, og til like utpræget lojal mot partiet selv da det vendte liberalismen ryggen. Han gik med ungdommens glød med paa at reformere samfundet i venstres demokratiske retning i den tro at det derved vilde bli lykkelig. … Otto Blehr var en smidig politiker og en mand med sans for realiteter. … Otto Blehrs personlige eftermæle er at han var et sjeldent elskelig menneske, en alsidig og rikt utstyrt begavelse. Betydningen av hans politiske virksomhet vil avhænge av hvorledes man bedømmer den parlamentariske og det uttøilede demokrati han var med på at skape. Men alle enerkjender hans patriotisme og mindes ham med taknemlighet fordi han altid uræd og med kraft stod op for Norges ret overfor Sverige i en vanskelig unionstid. | ||
Blehr ble bisatt 16. juli 1927 på statens bekostning, og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Otto Blehrs vei på Lofthus i Oslo fikk navn etter Blehr i 1935. På Hamar finnes Statsminister Otto Blehrs vei og på Nesøya i Asker ligger Otto Blehrs vei.
Kilder og litteratur
- regjeringen.no om Blehr.
- Adressebok for Oslo 1927
- Aftenposten 13. juli 1927, nekrolog på avisens forside.
- Fuglum, Per: Otto Blehr i Norsk biografisk leksikon
- Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Otto Albert Blehr i Ministerialbok for Nykirken prestegjeld 1861-1883 fra Digitalarkivet. (Bryllup 1876)
- Otto Albert Blehr i Ministerialbok for Eid prestegjeld 1867-1878 fra Digitalarkivet. (Datteren Marits dåp 1877)
- Otto A. Blehr i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Otto Albert Blehr i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
Videre lesing
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, Arneberg forlag, 2005. ISBN 978-82-916-1424-5