Per Olavson (n. 1544): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(36 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]], her i et bilde fra [[1922]], skal angivelig være det samme som Per Olsson mottok i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]}}
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]] (avbildet) skal være det samme som Per Olavson i [[1544]] fikk i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]].}}


'''[[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]''' nevnes i [[skinnbrevene fra Grøva]] i [[1544]]. Per var gift med en kvinne som sammen med sin søster hadde arvet [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn kommune|Vefsn]], [[Helgeland|Helgelands len]], fra det som man tror var en barnløs bror. I brevene går det frem at Per hadde solgt sin kones halvdel i Grøva til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]. Som betaling mottok Per blant annet et sverd, som sies å være det samme som [[sverdet fra Grøva]].
'''[[Per Olavson (n. 1544)|Per Olavson]]''' (født [[1480]]-[[1500]], død etter [[1544]]) var i [[1540-årene]] deleier av [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. Gården hørte egentlig til [[Søstrene på Grøva|Pers kone]], som sammen med sin søster hadde den som [[arv]]elig [[odel]]. Mens Pers opphav er ukjent, var han antakelig jevnbyrdig med sin hustru, og burde dermed ha hatt bakgrunn i et samfunnslag mellom [[bønder]] og [[lavadel]], uten at dette med sikkerhet kan fastslås. Herunder kan sønnen [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]] ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektson|erkebiskopen]]. Per kjennes gjennom [[skinnbrevene fra Grøva]].


Grøva var ikke bare en av de eldste og største [[Garder i Vefsn|gårdene i Vefsn]], men også gammel [[odel]]. Med andre ord kunne Per Olssons kone trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid der. – Til forskjell frå naboane, som vart leiglendingar i løpet av tidleg middelalder, har Grøva alltid vore ein odelsgard. Og når bøndene har greidd å hevde odelen gjennom mellomalderen og fram til nytida, må busettinga ha vore kontinuerleg, også etter svartedauden, skrives det i særbind 8a av [[Vefsn bygdebok]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref>
== Biografi ==
{{Thumb|Skinnbrevet fra Grøva 1544 DN 13-676.png|Det ene av [[skinnbrevene fra Grøva]], med påhengt [[segl]].}}


Det er rimelig å anta at Per Olsson og søster nr. 1 drev Grøva, for sønnene til søster nr. 2 bodde ikke der, og datteren til søster nr. 2 var gift med [[Hallvard i Levang|Hallvard]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Salget i 1544 kan dermed oppfattes som et generasjonsskifte hvor Per omgjorde sin jord til løsøre som lettere kunne fordeles alle arvinger. Sverdet, som Nils gav Per i betaling, kom senere tilbake til Nils som arv.
Per Olavson var trolig født mellom [[1480]] og [[1500]].<ref>Bemerkning: Per Olavson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Pers svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk 2 generasjoner x 25 år (''standard intergenerational time interval'') ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.</ref> Om hans opphav kjennes kun navnet på faren [[Olav]].


Hverken før eller etter salget høres det mer om Per Olsson. Farens navn må rimeligvis ha vært Ole eller liknende. Det er fristende å gjette at Ole Persson («Oluff Perszenn»), som i [[tiendepengeskatten]] [[1521]] nevnes rett etter bøndene på [[Vefsn (gnr. 118)|Rynes]], var Per Olssons far.<ref>Huitfeldt-Kaas 1905:179.</ref> Likevel må dette avvises som ubeviselig og som svært upålitelig.<ref>Bemerkning: Før befatning med tiendepengeskatt på Helgeland bør man ellers lese Skorpen 2004 (Årbok for Helgeland).</ref> Ole Persson var et navn som mange hadde. I tillegg var dette en samfunnsgruppe som hadde betydelig evne og vilje til geografisk mobilitet, så det er ikke engang sikkert at Per Olsson var fra Vefsn.
Per Olavson giftet seg med en av [[søstrene på Grøva]].<ref>Skorpen 2012: 401.</ref> Sammen fikk de sønnen [[Nils Person (n. 1544)|Nils Person]].<ref>Bemerkning: Flere forhold ligger til grunn for antakelsen om at Nils Person var sønn av Per Olavson. 1.) Navn og alder gjør det mulig at Nils og Per var far og sønn. 2.) Grøva var i odelseie, og kunne dermed ikke fritt selges. 3.) Sverdet som Per i 1544 fikk i betaling, skal senere ha kommet tilbake til Nils, hvor det frem til 1897 forble innbo på Grøva.</ref>
 
Gjennom sin kone kom Per Olavson inn i en [[Jordeiere i Vefsn|jordeiende]] [[bonde]]- eller [[lavadel]]sstand på [[Midt-Helgeland]]. Sammen med sin søster hadde Pers kone arvet Grøva etter det som man antar var en barnløs bror.<ref>Skorpen 2012: 401.</ref> Ætten kan også ha eiet jord andre steder i Vefsn.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 382.</ref><ref>Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.</ref> Søsteren til Pers kone var gift med en som het Sjur, og hadde barnene Ole Sjurson, Lars Sjurson og Per Sjurson samt NN Sjursdotter, som var gift med jordeier [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]].
 
Det går ikke frem av bevarte kilder om Per Olavson bodde på Grøva. I alle fall hadde gården et mellomstort [[jordbruk]].<ref>Skorpen 2012: 401.</ref> Gårdens [[landskyld]] var 1 [[våg]] 32 [[mark]] [[fiskeleie]], hvorav Per bør ha hatt 1 [[pund]] 52 mark. Per solgte i [[1544]] sin halvdel i Grøva til sønnen Nils Person. I betaling fikk han 9 ½ mark, som fordelte seg på 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref>
 
== I kilder ==
Per Olavson nevnes i [[1544]] som «Peder Olafson» og som «Peder Olaffsønn» i [[skinnbrevene fra Grøva]].<ref>''Diplomatarium Norvegicum'' XIII 676, 677.</ref> Disse er gjengitt som brev 676 og 677 i bind XIII av ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.
 
== Se også ==
* [[Grøva-ætten]]


== Referanser ==
== Referanser ==
<small>{{Reflist}}</small>
<small><references /></small>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|Huitfeldt-Kaas, H. J.]] [[1905]]. ''Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede (1518-1523)''. [[Christiania]]: [[Det Norske historiske Kildeskriftfond]]. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011052404034}}
* {{Hasselberg 1995}} Side 35.
* {{Jakobsen 1922}}
* {{Kiil 1993}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Skorpen 2012}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}
* {{Svare/Edvardsen 1974}}


{{DEFAULTSORT:Olsson, Per (fl. 1544)}}
{{DEFAULTSORT:Olavson, Per (n. 1544)}}
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Fødsler på 1400-tallet]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
[[Kategori:1540-åra]]
[[Kategori:1544]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Meddommere]]
[[Kategori:Proprietærer]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:10

Sverdet fra Grøva (avbildet) skal være det samme som Per Olavson i 1544 fikk i betaling for Grøva.

Per Olavson (født 1480-1500, død etter 1544) var i 1540-årene deleier av Grøva i Vefsn fjerding, Helgelands len. Gården hørte egentlig til Pers kone, som sammen med sin søster hadde den som arvelig odel. Mens Pers opphav er ukjent, var han antakelig jevnbyrdig med sin hustru, og burde dermed ha hatt bakgrunn i et samfunnslag mellom bønder og lavadel, uten at dette med sikkerhet kan fastslås. Herunder kan sønnen Nils Person ha vært landsknekt for erkebiskopen. Per kjennes gjennom skinnbrevene fra Grøva.

Biografi

Det ene av skinnbrevene fra Grøva, med påhengt segl.

Per Olavson var trolig født mellom 1480 og 1500.[1] Om hans opphav kjennes kun navnet på faren Olav.

Per Olavson giftet seg med en av søstrene på Grøva.[2] Sammen fikk de sønnen Nils Person.[3]

Gjennom sin kone kom Per Olavson inn i en jordeiende bonde- eller lavadelsstandMidt-Helgeland. Sammen med sin søster hadde Pers kone arvet Grøva etter det som man antar var en barnløs bror.[4] Ætten kan også ha eiet jord andre steder i Vefsn.[5][6] Søsteren til Pers kone var gift med en som het Sjur, og hadde barnene Ole Sjurson, Lars Sjurson og Per Sjurson samt NN Sjursdotter, som var gift med jordeier Hallvard Arnson i Levang i Leirfjord.

Det går ikke frem av bevarte kilder om Per Olavson bodde på Grøva. I alle fall hadde gården et mellomstort jordbruk.[7] Gårdens landskyld var 1 våg 32 mark fiskeleie, hvorav Per bør ha hatt 1 pund 52 mark. Per solgte i 1544 sin halvdel i Grøva til sønnen Nils Person. I betaling fikk han 9 ½ mark, som fordelte seg på 1 hest (1 ½ mark), 1 okse (1 mark), 1 sverd (1 mark), 4 skjeer (4 mark), 1 kjele (1 ½ mark) og to alen deventer (½ mark).[8]

I kilder

Per Olavson nevnes i 1544 som «Peder Olafson» og som «Peder Olaffsønn» i skinnbrevene fra Grøva.[9] Disse er gjengitt som brev 676 og 677 i bind XIII av Diplomatarium Norvegicum.

Se også

Referanser

  1. Bemerkning: Per Olavson hørte i 1544 til en generasjon som var foreldre til myndige og gifte barn. Pers svigersøster hadde etter alt å dømme også umyndige barnebarn. Dette taler for et fratrekk på 2 generasjoner x 25 år (standard intergenerational time interval) ɔ: fødsel rundt 1494. Men Per kan ha vært eldre. Han synes i 1544 å ha trukket seg tilbake fra jordbruk på sine eldre dager, og kan da minst regnes som seksti år gammel ɔ: fødsel rundt 1484. Fødselsår settes derfor skjønnsmessig til 1480-1500.
  2. Skorpen 2012: 401.
  3. Bemerkning: Flere forhold ligger til grunn for antakelsen om at Nils Person var sønn av Per Olavson. 1.) Navn og alder gjør det mulig at Nils og Per var far og sønn. 2.) Grøva var i odelseie, og kunne dermed ikke fritt selges. 3.) Sverdet som Per i 1544 fikk i betaling, skal senere ha kommet tilbake til Nils, hvor det frem til 1897 forble innbo på Grøva.
  4. Skorpen 2012: 401.
  5. Svare & Edvardsen 1974: 382.
  6. Bemerkning: Etter beregninger ved Asgaut Steinnes må folket på Grøva ha hatt mer jord enn Grøva. – Systeri [nr. 2] hev i eit skifte ikkje fenge så mykje som ein halv brorpart [ein systerpart] i garden [Grøva], men hev fenge skilnaden utlagd i anna gods [enn Grøva], mener Steinnes, som vel å merke ikke avklarer om «anna gods» også omfattet penger og løsøre.
  7. Skorpen 2012: 401.
  8. Svare & Edvardsen 1974: 381.
  9. Diplomatarium Norvegicum XIII 676, 677.

Litteratur