Peter Vogt (1685–1767): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Bosted) |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Peter Vogt (1685–1767)|Peter Vogt]]''' (født [[9. desember]] [[1685]], død [[8. oktober]] [[1767]] på [[ | {{thumb|No-nb digibok 2010032303038 0174 1.jpg|Peter Vogt, fra ''Gamle Christiania-billeder'', utgitt 1893.}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0219 1.jpg|Lagmann Vogt, etter maleri av P. Arbien. Fra ''Det gamle Christiania'', utg. 1924.}} | |||
'''[[Peter Vogt (1685–1767)|Peter Vogt]]''' (født [[9. desember]] [[1685]], død [[8. oktober]] [[1767]] på [[Fornebo (gård i Bærum)|Fornebo]]) var [[lagmann]] i [[Oslo|Christiania]] fra 1721 til 1762. | |||
==Embetskarriere== | ==Embetskarriere== | ||
| Linje 11: | Linje 13: | ||
==Kommissær== | ==Kommissær== | ||
Vogt var medlem av [[matrikkelforarbeidet 1723|matrikuleringskommisjonen i 1723]]. Han avløste amtmann [[Hans Nobel]] i [[Romsdal]] som fant arbeidet for slitsomt. Sammen med biskop [[Bartholomæus Deichman]] i Christiania reiste Peter Vogt rundt om i landet og samlet opplysninger om gårder og eiendomsforhold. De ble lagt til grunn for et nytt norsk [[matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelutkast i 1723]]. | Vogt var medlem av [[matrikkelforarbeidet 1723|matrikuleringskommisjonen i 1723]]. Han avløste amtmann [[Hans Nobel d.e.]] i [[Romsdal]] som fant arbeidet for slitsomt. Sammen med biskop [[Bartholomæus Deichman]] i Christiania reiste Peter Vogt rundt om i landet og samlet opplysninger om gårder og eiendomsforhold. De ble lagt til grunn for et nytt norsk [[matrikkelforarbeidet 1723|matrikkelutkast i 1723]]. | ||
==Familie== | ==Familie== | ||
Peter Vogt var født 9. desember 1685 og døde 8. oktober 1767 på lagmannsgården Fornebu. Han var sønn av [[Paul Petersen | Peter [[Vogt]] var født 9. desember 1685 og døde 8. oktober 1767 på lagmannsgården Fornebu. Han var sønn av [[Paul Petersen Voigt]] (1646–1708) som innvandret til Christiania fra Sønderborg på Als i 1669 og [[Catharina Braunmann]] (1659–1742). De ble gift 18. mars 1679. Paul Vogt var magasinforvalter på [[Akershus slott og festning|Akershus]]. Han ble senere sagbrukseier, reder og kommerseråd i Christiania. Catharina Braunmann var datter av land- og krigskommissær [[Dominicus Braunmann]], tidligere magasinforvalter ved Akershus og [[Sophia Catharina Hübens]]. Hennes bror var lagmann i Kristiansand 1704–1728 og assessor i Overhoffretten [[Christian Braunmann]]. Familiene Vogt og Braunmann brukte begge våpenskjold og utviklet dessuten et felles skjold.<ref>Hans Cappelen: «Slekten Vogts våpen. Den første havhest i norsk heraldikk?» i ''Norsk slektshistorisk tidsskrift'', bd. XXXIII (1991-1992), s. 145–167.</ref> | ||
Paul Vogt og Catharina Braunmann hadde fire barn: | Paul [[Vogt]] og Catharina Braunmann hadde fire barn: | ||
:a. [[Anna Vogt (1683–1766)|Anna Vogt]], f. 1683 Christiania, d. 25. mars 1766 [[Bærum]]. Hun ble gift 26. oktober 1699 med jernverkseier [[Herman Krefting]] (1656–1712). Anna Vogt Krefting drev [[Bærum jernverk]] i vel 50 år. Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting]] ble gift med [[Sophia Catharina Braunmann]], datter av Christian Braunmann som var lagmann på Agder. Herman Kreftings bror [[Jakob Krefting]] og konen [[Kirsten Paulsdatter Krefting|Kirsten Paulsdatter]] hadde datteren [[Mette Elisabeth Krefting]] som ble gift med trelasthandler i Christiania [[Hans Andersen (trelasthandler)|Hans Andersen]]. De fikk bl.a. sønnen [[Andreas Hansen (1711–1790)|Andreas Hansen]] som var lagmann i [[Fredrikstad]] 1750–1790. | :a. [[Anna Vogt (1683–1766)|Anna Vogt]], f. 1683 Christiania, d. 25. mars 1766 [[Bærum]]. Hun ble gift 26. oktober 1699 med jernverkseier [[Herman Krefting]] (1656–1712). Anna Vogt Krefting drev [[Bærum jernverk]] i vel 50 år. Herman Kreftings sønn [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] ble gift med [[Sophia Catharina Braunmann]], datter av Christian Braunmann som var lagmann på Agder. Herman Kreftings bror [[Jakob Krefting]] og konen [[Kirsten Paulsdatter Krefting|Kirsten Paulsdatter]] hadde datteren [[Mette Elisabeth Krefting]] som ble gift med trelasthandler i Christiania [[Hans Andersen (trelasthandler)|Hans Andersen]]. De fikk bl.a. sønnen [[Andreas Hansen (1711–1790)|Andreas Hansen]] som var lagmann i [[Fredrikstad]] 1750–1790. | ||
:b. Peter Vogt, f. 9.12.1685, lagmann i Christiania. | :b. Peter Vogt, f. 9.12.1685, lagmann i Christiania. | ||
c. [[Sophie Cathrine Vogt]], f. 1685, d. 1723. | :c. [[Sophie Cathrine Vogt]], f. 1685, d. 1723, g.m. kjøpmann og rådmann i Kristiania Helle Michelsen f. 1674, d. 1725. Helle var bror av Niels Michelsen g.m. Eleonora Vogt og Anne Michelsdatter g.m. Henrik Krefting. Sophie Cathrine Vogt og Helle Michelsen hadde barna Anna Catharina Hellesdatter g.m. Peder Mortensen Leuch til Bogstad, Cathrine Hellesdatter g.m. Niels Leuch til Bogstad, direktør i Rentekammeret i København og konferenseråd Poul Heltzen f. 1711, d 1772 g.m. Karen Collett f. 1725, d. 1785, oberberghauptmann og direktør Kongsberg Sølvverk Michael Heltzen f. 1712, d. 1770 g.m. 1) Kirsten Elieson, 2) Helle Lachmann, Marie Sophie Hellesdatter g.m. bankier Halvor Pay, og Sophie Hellesdatter g.m. borgermester i Skien og assessor ved Kongsberg Sølvverk Mogens Bentzen. | ||
d. [[Dominicus | :d. [[Dominicus Voigt]], f. 1687; g. 1719 m. [[Henrika Maria Lachmann]], d. 1721, datter av toller i [[Drammen]], [[Henrik Lachmann (1646–1707)|Henrik Lachmann]]. Hennes bror var [[Andreas Lachmann]], lagmann på Opplandene og assessor i Overhoffretten. Dominicus Vogt var assessor i Overhoffretten. Der møtte han broren Peter Vogt som også var assessor i Overhoffretten. | ||
:e. [[Eleonora Vogt]], 1691, d. 1750, var gift med kjøpmann og stadskaptein i Kristiania [[Niels Michelsen (1678–1722)|Niels Michelsen]] (1678–1722).<ref>[https://snl.no/Vogt Vogt] i ''Store norske leksikon''.</ref> Sønnen [[Paul Nilsen (1714–1761)|Paul Nilsen]] var viselagmann i Christiania. Den nålevende norske slekt Vogt stammer fra Eleonora Vogt og Niels Michelsen. | |||
Peter Vogt giftet seg i 1718 med [[Elsebeth Magdalene Heins]], født 1701, død 1766, datter av magistratspresident i Kristiania [[Hans Joachim Heins]] og [[Maren Must]]. Hans J. Heins var assessor i Overhoffretten. Maren Must var datter av assessor i Overhoffretten [[Hans Hansen Must]] og Anna Andersdatter, datter av assessor ved Overhoffretten [[Anders Simonsen ( | Peter [[Vogt]] giftet seg i 1718 med [[Elsebeth Magdalene Heins]], født 1701, død 1766, datter av magistratspresident i Kristiania [[Hans Joachim Heins]] og [[Maren Must]]. Hans J. Heins var assessor i Overhoffretten. Maren Must var datter av assessor i Overhoffretten [[Hans Hansen Must]] og [[Anna Andersdatter (1661–1738)|Anna Andersdatter]], datter av assessor ved Overhoffretten [[Anders Simonsen (1628–1696)|Anders Simonsen]] og Inger Eriksdatter. Maren Must var søster av [[Just Must (1691–1760)|Just Must]] som var amtmann i [[Buskerud]] og assessor i Overhoffretten. Just Must var andre gang gift med [[Eleonora Braunmann]], datter av lagmann og assessor Christian Braunmann. Hans første kone var [[Elsa Marie Wiel]], søster av lagmann i Skien [[Truls Madsen Wiel]]. | ||
==Bosted== | ==Bosted== | ||
Peter Vogt, hans bror og hans far eide flere eiendommer i Christiania. Peter Vogt eide hus på nåværende [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 5 og Paul Vogt og Dominicus Vogt eide [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11 ([[Magistratsgården]]).<ref>Finne-Grønns rekonstruksjoner av eiere til hus i Kristiania. Oslo Bymuseum.</ref> | Peter [[Vogt]], hans bror og hans far eide flere eiendommer i Christiania. Peter Vogt eide hus på nåværende [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 5 og Paul Vogt og Dominicus Vogt eide [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 11 ([[Magistratsgården]]).<ref>Finne-Grønns rekonstruksjoner av eiere til hus i Kristiania. Oslo Bymuseum.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references /> | ||
{{Fiat justitia}} | {{Fiat justitia}} | ||
{{DEFAULTSORT:Vogt, Peter}} | {{DEFAULTSORT:Vogt, Peter}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1685]] | ||
[[ | [[Kategori:Dødsfall i 1767]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 11:44
Peter Vogt (født 9. desember 1685, død 8. oktober 1767 på Fornebo) var lagmann i Christiania fra 1721 til 1762.
Embetskarriere
Han hadde vært viselagmann med suksesjonsrett siden 12. januar 1720 og overtok embetet da forrige lagmann, Hannibal de Stockfleth, døde.
Vogt var ved utnevnelsen kanselliråd. Han var assessor i Overhoffretten fra 1718 til ca. 1761. Han ble justisråd 1724, etatsråd 11. juni 1733 og 11. juli 1749 konferensråd.
Vogt var konstituert stiftamtmann over Christiania stift 1734–1735.
Kommissær
Vogt var medlem av matrikuleringskommisjonen i 1723. Han avløste amtmann Hans Nobel d.e. i Romsdal som fant arbeidet for slitsomt. Sammen med biskop Bartholomæus Deichman i Christiania reiste Peter Vogt rundt om i landet og samlet opplysninger om gårder og eiendomsforhold. De ble lagt til grunn for et nytt norsk matrikkelutkast i 1723.
Familie
Peter Vogt var født 9. desember 1685 og døde 8. oktober 1767 på lagmannsgården Fornebu. Han var sønn av Paul Petersen Voigt (1646–1708) som innvandret til Christiania fra Sønderborg på Als i 1669 og Catharina Braunmann (1659–1742). De ble gift 18. mars 1679. Paul Vogt var magasinforvalter på Akershus. Han ble senere sagbrukseier, reder og kommerseråd i Christiania. Catharina Braunmann var datter av land- og krigskommissær Dominicus Braunmann, tidligere magasinforvalter ved Akershus og Sophia Catharina Hübens. Hennes bror var lagmann i Kristiansand 1704–1728 og assessor i Overhoffretten Christian Braunmann. Familiene Vogt og Braunmann brukte begge våpenskjold og utviklet dessuten et felles skjold.[1]
Paul Vogt og Catharina Braunmann hadde fire barn:
- a. Anna Vogt, f. 1683 Christiania, d. 25. mars 1766 Bærum. Hun ble gift 26. oktober 1699 med jernverkseier Herman Krefting (1656–1712). Anna Vogt Krefting drev Bærum jernverk i vel 50 år. Herman Kreftings sønn Johan Krefting ble gift med Sophia Catharina Braunmann, datter av Christian Braunmann som var lagmann på Agder. Herman Kreftings bror Jakob Krefting og konen Kirsten Paulsdatter hadde datteren Mette Elisabeth Krefting som ble gift med trelasthandler i Christiania Hans Andersen. De fikk bl.a. sønnen Andreas Hansen som var lagmann i Fredrikstad 1750–1790.
- b. Peter Vogt, f. 9.12.1685, lagmann i Christiania.
- c. Sophie Cathrine Vogt, f. 1685, d. 1723, g.m. kjøpmann og rådmann i Kristiania Helle Michelsen f. 1674, d. 1725. Helle var bror av Niels Michelsen g.m. Eleonora Vogt og Anne Michelsdatter g.m. Henrik Krefting. Sophie Cathrine Vogt og Helle Michelsen hadde barna Anna Catharina Hellesdatter g.m. Peder Mortensen Leuch til Bogstad, Cathrine Hellesdatter g.m. Niels Leuch til Bogstad, direktør i Rentekammeret i København og konferenseråd Poul Heltzen f. 1711, d 1772 g.m. Karen Collett f. 1725, d. 1785, oberberghauptmann og direktør Kongsberg Sølvverk Michael Heltzen f. 1712, d. 1770 g.m. 1) Kirsten Elieson, 2) Helle Lachmann, Marie Sophie Hellesdatter g.m. bankier Halvor Pay, og Sophie Hellesdatter g.m. borgermester i Skien og assessor ved Kongsberg Sølvverk Mogens Bentzen.
- d. Dominicus Voigt, f. 1687; g. 1719 m. Henrika Maria Lachmann, d. 1721, datter av toller i Drammen, Henrik Lachmann. Hennes bror var Andreas Lachmann, lagmann på Opplandene og assessor i Overhoffretten. Dominicus Vogt var assessor i Overhoffretten. Der møtte han broren Peter Vogt som også var assessor i Overhoffretten.
- e. Eleonora Vogt, 1691, d. 1750, var gift med kjøpmann og stadskaptein i Kristiania Niels Michelsen (1678–1722).[2] Sønnen Paul Nilsen var viselagmann i Christiania. Den nålevende norske slekt Vogt stammer fra Eleonora Vogt og Niels Michelsen.
Peter Vogt giftet seg i 1718 med Elsebeth Magdalene Heins, født 1701, død 1766, datter av magistratspresident i Kristiania Hans Joachim Heins og Maren Must. Hans J. Heins var assessor i Overhoffretten. Maren Must var datter av assessor i Overhoffretten Hans Hansen Must og Anna Andersdatter, datter av assessor ved Overhoffretten Anders Simonsen og Inger Eriksdatter. Maren Must var søster av Just Must som var amtmann i Buskerud og assessor i Overhoffretten. Just Must var andre gang gift med Eleonora Braunmann, datter av lagmann og assessor Christian Braunmann. Hans første kone var Elsa Marie Wiel, søster av lagmann i Skien Truls Madsen Wiel.
Bosted
Peter Vogt, hans bror og hans far eide flere eiendommer i Christiania. Peter Vogt eide hus på nåværende Rådhusgata 5 og Paul Vogt og Dominicus Vogt eide Dronningens gate 11 (Magistratsgården).[3]
Referanser
|
Peter Vogt (1685–1767) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |