Peter Wessel Wind Kildal

Peter Wessel Wind Kildal

Foto: Hans Christian Olsen/Oslo Museum

Peter Wessel Wind Kildal (født 27. november 1814 i Borgund, i dagens Ålesund kommune, død 22. mars 1882 i Kristiania) var forretningsdrivende og industrigründer. Han er særlig kjent for å stå bak utviklingen av Lilleborg fabrikker.

Familie

Han var sønn av sorenskriver Ole Severin Kildal (1764–1818) og Karen Friis Wind (1794–1884) og bror til advokat, stortingsmann og stortingspresident Peter Daniel Baade Wind Kildal.

Han ble gift 18. juni 1844 i Kongsberg med Christine Marie Gotaas (1817–1900), datter av sogneprest Ole Botolfsen Gotaas (1780–1826) og Birgitte Johanne Wittrup (1780–1856).

De fikk sønnen Birger Kildal som også var statsråd i både Johan Sverdrups og Francis Hagerups første og andre regjering og etterfulgte Alexander Kielland som amtmann i Romsdals amt.

Handelsvirksomhet

Faren døde da han var bare fire år, og moren giftet seg på nytt med fogd Natan Lindholm. Som ung flyttet han til Christiania, og fikk arbeid som ekspeditør i Christian Benneches kolonial- og vinforretning.

Han gikk i handelslære hos kolonial- og vinhandler kjøpmann Christian Schultz Benneche (1790-1878). I denne tiden klarte han å legge seg opp så mye penger at han allerde i 1842 åpnet egen kolonial- og vinforretning i Christiania, 18 å gammel. De første lokalene var beskjedne, og lå i Tollbodgaten, senere fikk han en større butikk på Egertorget.

I 1851 etablerte han landets første destillasjonsfabrikk, og senere utvidet han virksomheten med flere næringsmiddelbedrifter, slik at han kunne selge varer av egen produksjon.

Etter hvert fikk engroshandlene en stadig større andel av virksomheten ssom hele tiden ekspanderte, og i 1856 flyttet han virksomheten til Rådhusgata 14, og dette ble et av hovedstadens ledende handelshus, med forbindelser over hele landet.

Lilleborg Fabriker

Utdypende artikkel: Lilleborg fabrikker

I 1863 kjøpte han Lilleborg Fabriker, som under hans ledelse ble utvidet og med hovedvekt på lampeolje- og såpefabrikasjon.

Han kjøpte også opp en oljemølle lenger nede ved Akerselva og under Kildals ledelse vokste fabrikkene på Lilleborg til å bli Norges ledende i sitt slag.

Høyenhall

Kildal drev også fruktdyrking i landets største frukthage (200 dekar) på sin eiendom Høyenhall ved Christiania. Frukthagen ga råstoff til Kildals fabrikker og ga også tusenvis av liter bær til torghandelen.

Den nedre delen av frukthagen er idag Høyenhallparken (Kildals vei 23). Eiendommen er senere for øvrig utparsellert til boligtomter, men en gartnerstue fra 1852 (i dag Villa Steen i Steinborgveien 2) og en lekestue for familiens døtre (Kildals vei 18) finnes fortsatt.

Hol på Hedemarken

Den digre låven med klokketårnet, foran er besetningen og sveiseren.

Foto: Anders Beer Wilse (1939).

I 1867 kjøpte han storgården Hol på Nes på Hedmarken. Kildal utvidet eiendommen med nye jord- og skogeiendommer, fikk revet flere av bygningene og reist nye, blant annet et fjøs i 1873-1874 med plass til 400 kyr. Driften ble modernisert og anla meieri og potetmelfabrikk på stedet.

Virksomheten gjorde at han begynte å eksportere slakt til Storbritannia. I begynnelsen av 1870-årene kjøpte han også opp store skogeiendommer i Solør og Värmland.

Politikk

Kildal var politisk engasjert og satt flere perioder i bystyret i Christiania. Han var valgmann ved stortingsvalgene i nær 25 år. Han var av de få forretningsmenn i hovedstaden som støttet det senere Venstre under de politiske stridene i 1870-årene, noe som førte til at han ble kastet som valgmann ved stortingsvalget 1879.

Han var en ivrig forkjemper for utviklingen av handelsstanden i Christiania og var i 1875 sentral ved opprettelsen av Christiania Handelsgymnasium, som han også stiftet et legat for.

Ettermæle

Etter Kildals død 1882 ble firmaet P. W. W. Kildal & Co. i 1897 omgjort til aksjeselskap under navnet A/S Lilleborg Fabriker, og virksomheten fortsatte å ekspandere utover på 1900-tallet.

Kildals vei på Høyenhall i Bydel Østensjø i Oslo fikk i 1917 navn etter ham. Omsens gate på Torshov het i årene 1901 til 1952 Kildals gate etter ham.

Se også

• Kjeldearkiv:Kildals vidunderlige frukthage

Kilder

• Peter Kildal i Norsk biografisk leksikon.
• Norsk biografisk leksikon, ss. 312-313. Utg. Aschehoug. Oslo. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Peter Wessel Wind Kildal i Historisk befolkningsregister.