Ragnhild Strøm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Ragnhild Strøm.png|Bilde av Strøm tatt i forbindelse med rettsaken.|Justismuseet|1945–1946}}
{{thumb|Ragnhild Strøm.png|Bilde av Strøm tatt i forbindelse med rettsaken.|[[Justismuseet]]|1945–1946}}
'''[[Ragnhild Strøm]]''' («Vesla») (født 10. august 1915 i [[Trondheim]], død 14. april 1986 i [[Snåsa]]) var med i [[Sonderabteilung Lola]] («Rinnanbanden») fra februar 1942, blant annet som kurer under infilteringen og opprullingen av [[Nordsjøfarten]] til [[De britiske øyer]] fra [[Ålesund]] samme vår. Hun var på flere agentoppdrag, men fikk lov til å slutte i mai samme år.
'''[[Ragnhild Strøm]]''' («Vesla») (født 10. august 1915 i [[Trondheim]], død 14. april 1986 i [[Snåsa]]) var med i [[Sonderabteilung Lola]] («Rinnanbanden») fra februar 1942, blant annet som kurer under infilteringen og opprullingen av [[Nordsjøfarten]] til [[De britiske øyer]] fra [[Ålesund]] samme vår. Hun var på flere agentoppdrag, men fikk lov til å slutte i mai samme år.


Linje 21: Linje 21:
Agentoppdagene besto i å reise med [[Hurtigruta]] til [[Bodø]] og [[Bergen]], den siste sammen med venninnen [[Marie Arentz]] da de reiste med D/S «Kong Harald» til Bergen. På disse reisene arbeidet de som såkalte negative agenter, og etablerte kontakter med folk tilknyttet [[Hjemmefronten]] som at de arbeidet for denne.
Agentoppdagene besto i å reise med [[Hurtigruta]] til [[Bodø]] og [[Bergen]], den siste sammen med venninnen [[Marie Arentz]] da de reiste med D/S «Kong Harald» til Bergen. På disse reisene arbeidet de som såkalte negative agenter, og etablerte kontakter med folk tilknyttet [[Hjemmefronten]] som at de arbeidet for denne.


Utover våren ble Ragnhild Strøm mer og mer motvillig til dette og maste på Rinnan om dette. Hun fikk også assistanse av den tyske stabsfeldwebel («[[stabssersjant]]») hos da var forlovet med, og han gikk til Rinnan. I slutten av mai fikk hun seks måneders permisjon, men hørte aldri noe mer fra Rinnan.
Utover våren ble Ragnhild Strøm mer og mer motvillig til dette og maste på Rinnan om dette. Hun fikk også assistanse av den tyske stabsfeldwebel («[[stabssersjant]]») som hun da var forlovet med, og han gikk til Rinnan. I slutten av mai fikk hun seks måneders permisjon, men hørte aldri noe mer fra Rinnan.


== Etter krigen ==
== Etter krigen ==
Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble hun av [[Frostating lagmannsrett]] 20. september 1946 dømt til tvangsarbeid på livstid, straffen nedsatt av Høyesterett til 20 år. Hun sonte på [[Bredtveit kvinnefengsel|Bredtveit]] fra 4. august 1947 til 26. mai 1951.
Under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret etter krigen]] ble hun av [[Frostating lagmannsrett]] 20. september 1946 dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, straffen nedsatt av Høyesterett til 20 år. Hun sonte på [[Bredtveit kvinnefengsel|Bredtveit]] fra 4. august 1947 til 26. mai 1951.


I motsetning til de andre dømte kvinnene fra «Rinnanbanden» flyttet hun tilbalke til hjemtraktene etter soning. Hun ble gift to ganger, først [[Beitstad]] og andre gang i Snåsa. Begge steder klarte hun å leve en ganske vanlig liv. Hun praktiserte evnen til å kunne gjøre mennesker og dyr friske, men tok aldri betalt for dette og skal ha sagt at dette var for å veie opp for det gale hun hadde gjort.
I motsetning til de andre dømte kvinnene fra «Rinnanbanden» flyttet hun tilbalke til hjemtraktene etter soning. Hun ble gift to ganger, først i [[Beitstad]] og andre gang Snåsa. Begge steder klarte hun å leve en ganske vanlig liv. Hun praktiserte evnen til å kunne gjøre mennesker og dyr friske, men tok aldri betalt for dette og skal ha sagt at dette var for å veie opp for det gale hun hadde gjort.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 37: Linje 37:
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Sydamer]]
[[Kategori:Sydamer]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
 
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nasjonal Samling]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Sonderabteilung Lola]]
[[Kategori:Sonderabteilung Lola]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Snåsa kommune]]
[[Kategori:Snåsa kommune]]
[[kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Fødsler i 1915]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
[[Kategori:Dødsfall i 1986]]
{{bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}}

Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 22:59

Bilde av Strøm tatt i forbindelse med rettsaken.
Foto: Justismuseet (1945–1946).

Ragnhild Strøm («Vesla») (født 10. august 1915 i Trondheim, død 14. april 1986 i Snåsa) var med i Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») fra februar 1942, blant annet som kurer under infilteringen og opprullingen av Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund samme vår. Hun var på flere agentoppdrag, men fikk lov til å slutte i mai samme år.

Bakgrunn

Moren døde da hun var fire år, og hun vokste deretter opp delvis hos faren, og delvis hos sin tante Hilda i Ogndal ved Steinkjer. Tanten skal ha vært en såkalt klok kone, og dette skal ha vært evner som niesen også hadde. Etter folkeskolen gikk hun i lære i tre måneder som syerke i Bilstads skredderforretning i Steinkjer, og senere også en sesong i Star kjolesalong i Oslo.

Vinteren 1938/39 var hun i Stockholm, men lyktes ikke å få arbeid innenfor sybransjen der og reiste hjem til Norge våren/sommeren 1939.

1. september 1941 ble hun medlem av Nasjonal Samling (NS). Hun jobbet på denne tiden som syerske i Ogndal.

Rinnan

Brakka med J. Dahls kaféSteinkjersannan hvor hun ble vervet av Rinnan.

En kveld midt i januar 1942 arrangerte NS juletrefest i J. Dahls kaféSteinkjersannan i Steinkjer. Under denne vervet Henry Rinnan de to første agentene sine, Ingvar Aalberg og Bjarne Jenshus. Samme kveld møtte han også Ragnhild Strøm, men snakket ikke da med henne, hun satt ved nabobordet.

Etter at Rinnan hadde forhørt seg om henne i noen dager blant folk i Steinkjer, fikk hun en forespørsel noen dager senere om å komme til Trondheim for en samtale. Hun ble fortalt at Rinnan arbeidet for en norsk organisasjon, underlagt Nasjonal Samling, som arbeidet for å stoppe flyktningsrutene til Sverige. Nå var det fare for at de dimiterte offiserene ville smugle soldater over til England, og om tyskerne grep inn, ville reprisaliene mot nordmenn kunne bli sterke og det var viktig for norske interesser å stoppe denne virksomheten. Aktiv handling fra nasjonalsosialistiske innstilte nordmenn for å mildne virkningene av den tyske okkupasjonen skulle senere gå igjen som begrunnelser for handlingene i landssviksaker.

De tre på kaféen ble vervet for å bli med på infiltrere Nordsjøfarten til De britiske øyer fra Ålesund og Strøm fungerte her som kurer og formidlet bare beskjeder mellom Rinnan og Aalberg/Jenshus. Virksomheten medførte 18 henrettede på Trandum 30. april 1942, og fire andre som døde i fangenskap av totalt 52 arresterte. Sonderabteilung Lola («Rinnanbanden») ble formelt dannet i kjølvannet av denne aksjonen.

Etter aksjonen i Ålesund måtte hun overtales til å ta flere oppdrag som hemmelig agent og ble det første kvinnelige medlemmet av Sonderabteilung Lola, og fikk en mangedoblet inntekt i forhold til hva hun tjeneste som syerske. Men hun ble neppe lokket av pengene, tilbud om dette fikk hun først etter at det første oppdraget var gjennomført.

Agentoppdagene besto i å reise med Hurtigruta til Bodø og Bergen, den siste sammen med venninnen Marie Arentz da de reiste med D/S «Kong Harald» til Bergen. På disse reisene arbeidet de som såkalte negative agenter, og etablerte kontakter med folk tilknyttet Hjemmefronten som at de arbeidet for denne.

Utover våren ble Ragnhild Strøm mer og mer motvillig til dette og maste på Rinnan om dette. Hun fikk også assistanse av den tyske stabsfeldwebel («stabssersjant») som hun da var forlovet med, og han gikk til Rinnan. I slutten av mai fikk hun seks måneders permisjon, men hørte aldri noe mer fra Rinnan.

Etter krigen

Under rettsoppgjøret etter krigen ble hun av Frostating lagmannsrett 20. september 1946 dømt til tvangsarbeid på livstid, straffen nedsatt av Høyesterett til 20 år. Hun sonte på Bredtveit fra 4. august 1947 til 26. mai 1951.

I motsetning til de andre dømte kvinnene fra «Rinnanbanden» flyttet hun tilbalke til hjemtraktene etter soning. Hun ble gift to ganger, først i Beitstad og andre gang på Snåsa. Begge steder klarte hun å leve en ganske vanlig liv. Hun praktiserte evnen til å kunne gjøre mennesker og dyr friske, men tok aldri betalt for dette og skal ha sagt at dette var for å veie opp for det gale hun hadde gjort.

Kilder