Rikard Kaarbøs plass

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Rikard Kaarbøs plass i Harstad regnes som byens mest sentrale sted med bygninger som har særpreget stedet gjennom 100 år. Plassen har fått navn etter byens grunnlegger, Rikard Kaarbø (1850-1901), etter at den i begynnelsen bar navnet Olafs plass. Det var rundt denne plassen byens første forretningsbebyggelse fant sted. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.) Mye tyder på at navneendringen til Rikard Kaarbøs plass kan ha skjedd ca. 1910.

Se også liknende artikler om andre gater i Harstad

• Storgata (Harstad)
• Rikard Kaarbøs gate
• Torvet (Harstad)
• Strandgata (Harstad)
• Havnegata (Harstad)

Bygninger

#	Bilde	Bygning
1		Frem mot 1900 skjøt det opp en rekke hus i Harstadsjøen (som var det opprinnelige navnet på Harstad sentrum), og husmannsønnen Søren Hartvigsen kunne innkassere storparten av festeavgiftene. I 1909 oppførte han en av de første større murgårdene i Harstad, som har fått adressen Rikard Kaarbøs plass 1. «Telegrafen» hadde i mange år sine lokaler i andre etasje, og første etasje ble bortleid til manufakturforretningene Tollef Olsen (Tofta) og Torolf Enga. I tredje etasje hadde familen Harvigsen leilighet. Fra 1926 leide Brødr. Bothner A/S første etasje, og i 1935 kjøpte gründeren Søren Bothner gården – derav navnet Bothner-gården.
2		Den karakteristiske bankbygningen til Harstad Sparebank er et av bybildets mest markante kjennetegn. Bygningen er i to etasjer og har fint detaljerte fasader, hovedsakelig med trekk fra jugendstilen, men også med enkelte nygotiske elementer. Den ble opprinnelig bygd for Harstad øl- og vinsamlag i 1906. Arkitekt var Ole Stein fra Trondheim og byggmester var Mathias Mikal Hansen, Tofta. Harstad Sparebank overtok hele bygningen i 1917 etter å ha vært leietaker helt fra starten. I 2010 ble den av Harstad Tidendes lesere kåret til byens vakreste bygning. På 1960-tallet hadde banken behov for å utvide. I utgangspunktet ble det foreslått å rive den gamle bygningen. I stedet kjøpte man gården bak (Nergaard-gården) som ble revet. I 1973 fikk banken et tilbygg bak den gamle bygningen og. Nybygget var tegnet av arkitekt MNAL. Nils Toft.
3		Opprinnelig bygde snekker Ole Fossum hus på tomta. Musikkløytnant Alfred Evensen kjøpte huset, rev det og bygde i 1918 nytt bygg som i alle sine år gikk under navnet «Evensen-gården». Arkitekt var Sigurd Bjørhovde. I første etasje hadde Evensen trykkeri og bokbinderi med Peder L. Hanssen som daglig leder. Leietaker etter at trykkeriet var nedlagt var Harstad Papirforretning Ved Arne Corneliussen, Harstad Lærhandel ved Johan Ulle og Fotograf Øyvind Hagebakken. Huset ble totalskadet i brann 1992 og er bygd opp igjen i ny stil.
3 B		Den kjente Helga Lind-gården som brant ned i 1992, hadde adresse Strandgata 1. Etter brannen ble det bygd to nye hus på tomta. Det ene fikk Adresse |Rikard Kaarbøs plass 3 B (Gjensidige), og det andre beholdt adressen Strandgata 1 (Apoteket). Helga Lind A/S, manufaktur- og tøyforretning, hadde inngang mot Rikard Kaarbøs plass (”Hjørnet”). Ovenpå bodde Helga Linds døtre, Hedvig og Tutta Alstad som bestyrte butikken. Rikard Kaarbøs plass 3 B har gnr. 60, bnr. 265. Se egen artikkel om Helga Lind.
4		Elias Hoel bygde huset i 1903. Året etter brant det ned og ble bygd opp på nytt. Hoel hadde sin forretning i 1. etg. og bolig i annen. I 1928 startet Ralf Jørgensen kioskforretning i underetasjen og hadde lager i bakgården. Ved siden av kiosken hadde C. Fugleberg A/S sin manufakturforretning. I 1939 kom Budahls Pensjonat & Cafe i andre etasje. Se egen artikkel om Elias Hoel.
5		Huset ble bygd i 1896 av Oluf Neraas. Han var gift med Kima Lund, datter av klokker Aage Lund. Deres barn endret huset i 1899. Eier av gården var i 1916 Johs. Andersen. Han søkte Bygningekommisjonen om å få dele tomta, men fikk avslag. I 1917 var kjøpmann Peter Hay Nilsen eier og innredet systue her. Fra 1920 hadde han frukt- og tobakksforretning her. Fra 1928 leide Elias Weltzien-Holst lokalene til sin kolonialforretning, og på 1930-tallet kjøpte han gården. Barbermester Wilhelm Jensen leide fra 1935 lokale til sin frisersalong med inngang fra Rikard Kaarbøs gate.

Kilder

• Methi, Hans: Trondenes Sparebank 75 år: 1863 - 18. juni - 1938, Stavanger 1928.
• Telefonkatalogene for Harstad 1963 og 1969.
• Arkitektguiden for Nord-Norge.
• Research: Gunnar Reppen, Tor Eliassen, Gunnar Eliassen, Gunnar E. Kristiansen.
• Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920
• Simensen, Sigurd: Harstad 50 år. Harstad 1953