Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)

Skarraenga (gnr.55, bnr.2) var et gårdsbruk i Haug sognØvre Eiker. Det utgjorde omtrent halvdelen av matrikkelgården Søndre SkarraØvre Eiker og oppsto ved delingen av gården i 1816. Det eksisterte som selvstendig gårdsbruk fram til 1992, da det ble et underbruk av nabogården Lundebakken, og i 2003 ble de to brukene slått sammen til eiendommen Lunde-Skarra.

Før sammenslåingen med Lundebakken var Skarraenga var et bruk på omtrent 100 dekar dyrket mark, samt 175 mål skog. [1] Bebyggelsen, som til dels skal ha vært fra 1700-tallet, ble fjernet på 1990-tallet.

Beliggenhet og topografi

Gårdstunet lå omtrent 2 kilometer nord for Fiskumvannet og 2 kilometer i luftlinje vest for tettstedet Vestfossen. Det lå ved enden av en 1 kilometer lang gårdsvei som tok av fra Kongsbergveien øverst i Lundebakken. Bruket grenset i nord og vest mot Øvre Skarra, i sørvest møt skogteiger under Søndre Skarra, i øst mot Nedre Skarra, og i sørøst danner elva Dørja grense mot Lundteigen i Fiskum sogn.

Koordinater: 59°43′58.28645″ N 9°49′50.21327″ Ø - (UTM 32V 6621953 546701).



Historie

Den eldre historien behandles i en artikkel om Østre Skarra.

Fra 1740-tallet var det Hans Andersen og Berte Arnesdatter som eide og brukte gården Østre Skarra (matr.no.10. De hadde seks sønner,[2] som alle var konfirmert og fortsatt bodde hjemme på gården i 1765:[3]

Den eldste av sønnen, Anders, fikk skjøte på halvparten av gården - 17½ lispund - alt i 1761 da han bare var 21 år gammel, men han fikk ikke full disposisjonsrett over sin halvdel.[16] Også etter at Hans Andersen døde i 1775, ser det ut til at de sønnene som var ugifte og fortsatt bodde på Skarra drev gården sammen, under oppsyn av enken og Berte Arnesdatter. Først da Anders Hansen giftet seg i 1784 utstedte moren et oppgivelsesskifte som ga ham full disposisjonsrett over sin halvdel av gården, og da broren Claus Hansen giftet seg i 1791, fikk han den andre halvdelen. På det tidspunktet hadde de fire andre brødrene giftet seg og flyttet fra Skarra.

Våren 1794 satte Anders og Claus opp et dokument der gjorde rede for at de «i forskjellige Tidsrum have ejet, beboet og drevet de os skjødede Parter i Gaarden» og at de nå var enige om «at vi have byttet de af os brugte Jordstykker saaledes, at den ene vitterligt har faaet det, som den anden hidtil har brugt, paa gandske likt nær.»[17]

Denne overenskomsten innebar at Anders Hansen fikk den halvdelen av gården som ble kjent som «Skarraenga».[18] På denne tiden ble det også vanlig å bruke navnene «Nordre Skarra» og «Søndre Skarra» om de to matrikkelgårdene istedenfor de eldre navnene «Østre Skarra» og «Vestre Skarra», som ikke passet særlig godt lenger etter at jordstykker hadde skiftet eier og gårdstun var blitt flyttet.[19]

Eiere og beboere 1794-1992

Det er mulig at det kan ha vært bebyggelse i Skarraenga også tidligere, mens mest sannsynlig var Anders Hansen Skarra den første som bosatte seg der, etter at han og den yngre broren Claus hadde inngått avtalen om deling av gården våren 1794.

1794-1809: Anders Hansen og Jørand Christophersdatter

Anders Hansen Skarras eldste sønn, Anders, skal ha vært født omkring 1780, antakelig utenfor ekteskap.[20]

Våren 1784 giftet Anders seg med kusinen sin, Jørand Christophersdatter, som var datter av morens bror, Christopher Arnesen fra Loddenåsen ved Mjøndalen.[21] De må ha bosatt seg på Østre Skarra med sønnen Anders og sammen med enken Berte Arnesdatter og de tre yngste brødrene - Claus, Nils og Hans - som fortsatt var ugifte.

Høsten 1785 fikk Anders og Jørand sønnen Hans.[22] På dette tidspunktet bodde de antakelig fortsatt på hovedbølet på gården sammen med den ugifte broren Claus, som på denne tiden altså skal ha drevet den gårdparten som fra 1794 ble gårdsbruket Skarraenga.

Sannsynligvis flyttet Anders, Jørand og de to sønnene til Skarraenga kort etter at delingen av gården var blitt gjennomført i 1794. Ved folketellingen 1801 bodde ekteparet her sammen med de de to sønnene, som da var 20 og 16 år gamle.[23] Året etter ble avlingen oppgitt til æ være 32 tønner med korn, og på bruket var det to hester, sju storfe og seks sauer. Gården hadde «Skaug til huusfornødenhed og noget til udsalg».[24]

I 1801 bodde det også en husmannsfamilie under gården. Det var det ekteparet Ole Pedersen og Berte Johnsdatter og deres 13 år gamle sønn Haagen.[25] I 1806 undertegnet dessuten Anders Hansen og eierne av de andre Skarra-gårdene en festeseddel til Ellef Kittilsen Lurdalen på løkkene rundt Skarragruvene.[26] Disse løkkene lå i gårdenes sameieskog, og etter at Kongsberg sølvverk la ned driften i 1805 hadde grunneierne fått tilbake full disposisjonsrett over skogen.

Den eldste av Anders Hansens sønner, Anders, giftet seg i 1804 med Barbara Pedersdatter Dramsrud,[27] og de bosatte seg på plassen Dørjebru, der de drev gjestgiveri. Fem år seinere overtok den yngste av sønnene, Hans, som eier av Skarraenga, mens foreldrene fikk livøre av gården.[28]

Anders Hansen døde i 1816,[29] mens Jørand levde til 1822.[30]

1809-1823: Hans Andersen og Berte Olsdatter

Hans Andersen, giftet seg i 1815 med Berte Olsdatter Aas fra Svene i Numedal.[31] De fikk fire døtre:

I denne perioden ble skogen under Skarra, som fram til da ser ut til å ha vært sameie, fordelt mellom de enkelte brukene. I 1815 ble det undertegnet et delebrev som fastsatte grensene i utmarka mellom Nordre Skarra og Søndre Skarra.[39] To år seinere satte også brødrene Hans og Claus Anderssønner opp et delekontrakt som fordelte utmarka mellom deres to gårdparter, slik de noen år tidligere hadde fordelt innmarka.[40]

I Hans Andersens tid som eier nevnes det også husmenn under gården. For det første fikk halvbroren, Anders Andersen, grunnseddel på jordstykket Myren. Det var høsten 1816, etter at han hadde solgt plassen Dørjebru.[41] Han ble altså husmann under den yngre halvbroren, og han betalte leie i form av 18 arbeidsdager om sommeren og 6 dager om vinteren «naar samme paafordres». Hans Andersen skulle besørge transport av gjødsel til plassen, og til gjengjeld skulle han ha sommerbeite for ei melkeku i den havnehagen som hørte til plassen.[42] Han bosatte seg antakelig der sammen med sin andre kone, Kari Christoffersdatter, og de to sønnene fra det første ekteskapet - Anders og Peder. Det er uklart om de ble boende her resten av livet, men de bodde i hvert fall fortsatt på Skarraeie da den eldste sønnen, Anders, døde i 1823.[43]

I 1818 nevnes en annen husmannsfamilie under Skarraenga, da Ole Nilsen Dunserudhagen fikk grunnseddel for resten av levetiden på et jordstykke under gården.[44] Arbeidsplikten var noe større enn den Anders Andersen hadde - 24 dager i sommerhalvåret og 12 dager i vinterhalvåret. Til gjengjeld skulle Hans Andersen pløye jorda på plassen med to hester en dag hver høst. Ole Nilsen fikk også rett til å sette en tønne poteter på jordstykket Sandeberg, og sauene på plassen hadde fritt beite i skogen. Dersom han hadde ku, fikk opså den beite i skogen, men da forpliktet Ole Nilsen seg fire mål skurd i tillegg til det faste pliktarbeidet.[45]

Det står ikke noe om hvor disse to plassene lå, bortsett fra at Myren var «beliggende ovenfor mine iboende Huse paa Gaarden Skara». I kontrakten med Ole Nilsen sto det at jordstykket besto av «udyrket og uopryddet Jord». Det må altså ha vært en annen plass enn den som Anders Andersen hadde.

Antakelig var begge disse plassene blant de boplassene som er registrert i området rundt Lonemarka i Arne Thorkildsens registrering av boplasser på Eiker.

Noen år seinere ble Hans Andersen selv husmann, da han i 1823 solgte Skarraenga. At han og familien ble boende under gården som husmenn, kan en se av at «Skarraeie» ble oppgitt som bosted da døtrene ble konfirmert på 1830-tallet. Det er ikke kjent hvor lenge Hans og Berte levde, men hun blir nevnt som enke i 1850. Da bodde hun i Hof i Vestfold.[46]

Eier 1823-1880: Christopher Anundsen og Anne Herlofsdatter

Det var Anund Olsen Wigen og hans sønn, Christopher Anundsen som kjøpte hver sin halvdel av Skarraenga i 1823.[47]

Anund Wigen var født i Loddenåsen og var en yngre halvbror av Jørand Christophersdatter.Jørand var datter av Mari Nilsdatter Østerud i hennes første ekteskap med Christopher Arnesen, mens Anund var sønn i det andre ekteskapet, med Ole Anundsen. Han døde alt to år etter at han var blitt eier av halve Skarraenga, og ved skiftet etter ham, tilfalt denne gårdparten sønnen Christopher.[48] Dermed ble Christopher Anundsen, som altså var søskenbarn av Hans Andersen, eier av hele gården Skarraenga.

Christopher var 27 år gammel da han overtok som eier og bruker i Skarraenga. Han var født og vokste opp på gården Nordre Viken ved Mjøndalen, som foreldrene hadde overtatt i 1792 etter Christophers morfar, Christen Christophersen. I 1721 hadde han giftet seg med Anne Herlofsdatter Rygh,[49], og de fikk to sønner:

Ved folketellingen 1825 var det åtte husmenn under de to Skarragårdene med matrikkelnummer 10, og ti år seinere var det seks plasser. Flere av disse må ha vært under Skarraenga, men bare av dem hadde tinglyst kontrakt. Det var Tron Larsen, som høsten 1824 undertegnet en kontrakt som fastsatte de plikter og rettigheter han hadde i forhold til gårdeieren, Christopher Anundsen.[53] Forliket gikk ut på at Tron Larsen hadde 20 dagers arbeidsplikt på gården - 12 om sommeren og 8 om vinteren - mot en betaling på 12 skilling per dag.[54]

En annen som må ha vært husmann under gården, var Erik Andersen Borelius. I 1843 pantsatte han husene på plassen med avling til Christopher Anundsen.[55]

I tillegg til disse to er en rekke personer nevnt i kirkebøkene som bosatt på «Skarraeie», men det e3r vanskelig å si under hvilken av de fire Skarra-gårdene som fantes på dette tidspunktet. Artikkelen om Skarraeie inneholder enn oversikt over disse husmannsfamiliene.

I den nye 1838-matrikkelen ble den gamle MN.10 nytt matrikkelnummer 132, og Skarraenga fikk matrikkelløpenummer 417, med landskyld 5 riksdaler og 23 skilling, som tilsvarte den gamle skylden på 17½ lispund.

I november 1861 fikk Christopher Anundsen og Anne Herlofsdatter Rygh odelsskjøte på Nedre Rygg, der Anne hadde vokst opp.[56] De flyttet dit sammen med den yngste sønnen, Herlof,[57], mens Anund Christophersen ble boende igjen i Skarraenga. Fra 1861 var det altså han som drev Skarraenga, selv om han ble eier av gården først i 1880, etter at begge foreldrene var døde.

Bruker 1861-1880: Anund Christophersen og Ingeborg Marie Christensdatter

I 1857 hadde Anund Christophersen giftet seg med Elen Pauline Olsdatter fra GulliksrudFiskum.[58] Hun døde alt i april 1861, bare 25 år gammel,[59] etter at de hadde fått tre sønner i løpet av fire år:

Anund Christophersen hadde altså vært enkemann i et halvt år da foreldrene og broren flyttet. Året etter giftet han seg på nytt, med Ingeborg Marie Christensdatter fra Bollerud. De fikk tolv barn:

I Anund Christophersens tid skal det ha blitt satt opp nytt uthus på gården.[80] Dette må ha vært blant de tidligste enhetslåven på Eiker, der et eldre fjøs og stall ble bygd sammen med en nyere låve i reisverk. Seinere ble også våningshuset påbygd, slik at dette ble en to-etasjes bygning i sveitserstil.[81]

Ved folketellingen 1865 ble det oppgitt en utsæd på ⅞ tønne hvete, ⅞ tønne rug, 1 tønne bygg, 5 tønner havre, ⅛ tønne erter og 20 tønner poteter. Husdyrbesetningen besto av to hester, ni kuer og ti sauer. I tillegg til Anund, Ingeborg og barna bodde det to tjenestejenter og en fattiglem på gården.[82]

I 1867 ble det satt opp en kontrakt der Anund kjøpte Skarraenga av foreldrene for 1500 spesidaler, i tillegg til at de skulle motta livøreytelser.[83] Denne kontrakten ble imidlertid aldri tinglyst, og mye tyder på at kjøpesummen aldri ble betalt. Anund Christophersen fikk i hvert fall ikke skjøte på eiendommen før i 1880, da det ble holdt skifte etter foreldrene, og da måtte han betale broren Herlof en sum på 6000 kroner - som nøyaktig tilsvarte 1500 spesidaler.[84]

På midten av 1860-tallet var det fortsatt to husmannsplasser under gården. Den ene var bebodd av den 78 år gamle Johanne Nilsdatter, som fikk understøttelse av fattigvesenet, og hennes ugifte datter Gunhild Marie Thronsdatter, samt en losjerende dagarbeider som het Arne Eriksen.[85] Johanne var enken etter Tron Larsen, som var blitt husmann under Skarraenga i 1824. De hadde ingen husdyr på plassen, men dyrket 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne havre og 3/4 tønne poteter.

Den andre plassen var bebodd av enkemannen Ole Nilsen, som var født på Modum i 1789, og antakelig er dette den samme Ole Nilsen som ble husmann under gården alt i 1818. Ved folketellingen 1865 bodde han sammen med enken Elen Hansdatter, som var husholderske. De hadde ei ku og dyrket 1/4 tønne bygg, 1/4 tønne havre og 1/2 tønne poteter.[86] Ved folketellingen 1875 hadde også Elens ugifte datter, Anne Marie Pedersdatter, flyttet inn hos dem - hun «ernærer sig ved Spinding m.m.»[87] Disse tre må ha vært de siste husmannsfolkene under Skarraenga.

Ved folketellingen 1875 hadde Anund og Ingeborg Marie sju barn, i alderen 2 til 16 år, inkludert de to sønnene fra Anunds første ekteskap. Dessuten var det ei tjenestejente på gården. På denne tida hadde for øvrig Anund en krangel med naboen, Nils NilsenNedre Skarra, om retten til vintervei over hverandre eiendommer. De inngikk imidlertid et forlik om dette våren 1875.[88]

Bostedene som ble oppgitt i kirkeboka da barna ble døpt og konfirmert, viser at familien flyttet fra Skarraenga til nabogården Lundteigen en gang mellom våren 1876 høsten 1877.[89] Antakelig forpaktet de den delen av gården som var løpenummer 359a og som tilhørte enken Anne Kirstine Abrahamsdatter. Ved folketellingen 1875 bodde hun der sammen med fire små barn, samt den yngre broren, Endre Abrahamsen Rogstad, som var forpakter av gården.[90] Året etter bestemte han seg for å emigrere til Amerika,[91], mens Anne Kirstine giftet seg på nytt, med John Hansen fra Muggerud i Sandsvær. Det må ha vært i den forbindelse at Anund Skarraenga overtok forpaktningen av denne gårdparten av Lundteigen. Antakelig har han og de eldste sønnene, som nå var konfirmert, drevet begge disse gårdene sammen i noen år.

Sønnen Edvard overtok forpaktningen av Lundteigen etter at han giftet seg i romjulen 1886 med Anna Emilie Pedersdatter Hobbelstad, og de bosatte seg der. Noen år seinere kjøpte han denne gården. Dermed flyttet Anund, Ingeborg og de yngste barna tilbake til Skarraenga, som de nå var blitt eiere av etter å ha drevet den i rundt 20 år.

Eier 1880-1909: Anund Christophersen og Ingeborg Marie Christensdatter

Christopher Anundsen og Anne Herlofsdatter Rygh hadde fortsatt å være eiere av Skarraenga også etter at de i 1861 ble gårdbrukere på Nedre Rygg ved Mjøndalen. Det ble ikke holdt skifte etter dem verken ved Anunds død i 1868 eller da Anne døde i 1875, men den yngste sønnen, Herlof, hadde fått hjemmelsbrev på Rygg, og han solgte denne eiendommen. Først fem år etter at begge foreldrene var borte ble det holdt skifte etter dem, og da var det Anund Christophersen som fikk skjøte på Skarraenga.[92]

Da den nye matrikkelen 1886 kom, ble Skarraenga bruksnummer 2 under gårdsnummer 55 Søndre Skarra. Landskylden på 5 skylddaler 23 skilling ble da gjort om til 11 skyldmark 48 øre i det nye systemet.[93] Ifølge en takstforretningen fra 1887 besto gårdstunet av våningshus, bryggerhusbygning, vedskjul, vognskur, ladebygning med fjøs og stall, samt et stabbur. Samtlige bygninger var i god stand og assurert i Akerhus Brandassuranceforening. Utsæden på gården var 1 hl rug, 2,5 hl bygg, 2 hl hvete, 7 hl havre og 15 hl poteter. For rug og bygg var folltallet 12, mens det var 7 for de øvrige vekstene. Gården hadde to hester, ti storfe og seks sauer.[94]

1895-96 ble det holdt utskiftning mellom flere av brukene under Skarra og nabogården Kolberg.[95]

Ved folketellingen 1891 var det fortsett seks av barna som bodde i Skarraenga. [96] Ved tellingen ti år etter var det bare den ugifte sønnen Karl og de tre yngste døtrene som fortsatt bodde hjemme, i tillegg til den åtte år gamle datterdatteren Berta Andersdatter Loe, samt Maren Christensdatter Bollerud, som var en eldre og ugift søster av Ingeborg Marie [97]

I forbindelse med at neste generasjon skulle overta, ble skogen skilt ut fra gården. I 1903 underskrev Anund Skarra en uthugstkontrakt med interessentskapet Evjen & Co i Drammen, som var en av de store aktørene i trelastnæringen i distriktet på denne tida.[98] Etter Anund døde, i oktober 1907, solgte boet de to skogstykkene Lonemarkstykket og Dørjeskogen for kr.13.000,- til Johan H. Røren, som nettopp hadde giftet seg med den yngste datteren, Ragna.[99] Til sammen utgjorde disse to skogstykkene det meste av skogen som under gården, og landskylden ble redusert til 6 mark 88 øre. Ved det samme skiftetoppgjøret overtok sønnen Karl resten av eiendommen for kr.17.000,-.

1909-1947: Karl og Selma Skarra

Karl Anundsen Skarra var 38 år gammel og fortsatt ugift da han fikk skjøte på Skarraenga våren 1909.[100] Året etter giftet han seg imidlertid med den 18 år gamle Selma Marie Martinsen fra Skoger. De ble viet i Johanneskirken i Kristiania.[101]

Ved folketellingen 1910 bodde det nygifte paret i Skarraenga sammen med enken Ingeborg Marie og en annen av hennes ugifte søtre, Maren Johanne.[102] I løpet av de neste tre årene fikk de to barn:

Etter tre års ekteskap døde Selma av hjerteinfarkt, bare 22 år gammel.[105] Karl ble boende i Skarraenga som enkemann resten av livet sammen med sønnen Arvik, mens datteren Ambjørg vokste opp hos en ugift nabo, Marie Skarra. Flere av Karls søstre bodde også I Skarraenga I kortere tid, og I mange år bodde den yngre broren Christopher også på gården med sin familie. Moren, Ingeborg Marie, bodde for det meste i Skarraenga til hun døde I 1928, men I kortere perioder bodde hun også hos noen av de andre barna.[106]

I 1914 hadde Øvre Eiker kommune planer om å bygge kraftstasjon i [[Dørja (Eiker)|Dørja], og i den anledning ble det holdt en overekspropriasjonstakstforretning.[107] Disse planene ble aldri gjennomført, men tre år seinere kjøpte det private interessentskapet Sandsvær Kraftselskap rettighetene til Dørjafallene, som var fordelt på åtte grunneiere. Skarraengas andel ble utskilt som bruksnummer 5 (Dørja VII), og gårdens landskyld ble redusert med 5 øre, til 6 mark 83 øre.[108]

Rett etter krigen var jordbruksarealet i Skarraenga rundt 125 dekar. De hadde to hester på gården, men ingen andre husdyr.[109]

1947-1992: Arvik Skarra

Arvik Olaus Skarra overtok Skarraenga etter farens død i 1947. [110]

På slutten av 1940-tallet ble Mårledningen - en høyspentlinje bygd for 220kV fra Grønvoldfoss i Telemark til Bærum - lagt over Skarraenga rett ved husene, og i den anledning ble det holdt en overekspropriasjonstakst.[111] 20 år seinere ble en ny linje fra Rjukan (også kalt «Hydroledningen») med en spenning på 380 kV lagt enda nærmere husene på gården.

I 1956 giftet Arvik Skarra seg med Edna Liv Berg Hansen Hellerud, som opprinnelig var fra Horten, men som hadde vært bosatt på Lista. De traff hverandre gjennom at besøkte Lonemarka sammen med en eldre søster, som var venninne av Martinius Løffs kone.[112]

Den hundre år gamle låven, som var i dårlig forfatning, raste sammen under en snørik vinter på 1960-tallet. Årsaken var til dels manglende vedlikehold, men også at låven var satt opp før en hadde særlig erfaring med reisverksbygninger. Grunnarbeidet som ble utført var beregnet på en tradisjonell tømmerlåve, som tålte langt større påkjenninger enn en reisverkslåve med fakk på 4-5 meter.

Arvik og Edna drev gården fram til 1970. Deretter leide de bort jorda til Jan Helge Lunde, som var sønn av Arviks søskenbarn og drev nabogården Lundebakken. Arvik og Edna ble boende i Skarraenga så lenge de levde, og Arvik drev med fiskeoppdrett i en stor fiskedam på gårdstunet. Edna døde den 3. juli 1988 og Arvik den 10. april 1992.[113] Han var den siste som bodde i Skarraenga, og etter hans død ble husene der revet.

1992-2003: Jan Weierud

Jan Weierud, som var sønn av Arvik Skarras søster, Ambjørg, overtok Skarraenga etter onkelens død, men han bosatte seg aldri der. Bygningene var i dårlig forfatning. Restaurering ble vurdert, men vurdert som uforsvarlig fordi høyspentledningene gikk så nær husene.

Statens Vegvesen hadde anleggskontor her i årene rundt midten av 1990-tallet, i forbindelse med byggingen av ny Europavei 134. Etter dette ble også våningshuset og stabburet revet. Før huset ble revet, tok imidlertid Fortidsminneforeningen ned takpanelene med rokokko-profil i den gamle delen for å bruke dette i en av bygningene på friluftsmuseet ved Spiraltoppen i Drammen.

Jorda ble i hele denne perioden fortsatt drevet av Jan Helge Lunde, som var eierens tremenning. I denne perioden ble det dyrket opp 35 dekar av tidligere dyrket mark som hadde grodd igjen.[114]

2003: Sammenføyning med Lundebakken til Lunde-Skarra

Jan Helge Lunde overtok som eier av Skarraenga i 2003, da han fikk skjøte fra Jan Weierud. Noen år tidligere var han også blitt eier av to skogstykker som opprinnelig hadde hørt gården - Lonemarkstykket og Dørjeskogen, slik at disse nå igjen kom under Skarraenga. Den 4. november 2003 ble disse fire eiendommene slått sammen til én eiendom med navnet Lunde-Skarra (gnr.55 bnr.2).[115]

Kilder


Referanser

  1. Norske gardsbruk (1991): Buskerud fylke bind 2, s.666
  2. MyHeritage: Hans Andersen Skarra (østre)
  3. Manntall for ekstraskatten 1765. MN.10 Schare
  4. Kirkebok for Eiker: Dåp 18/12-1740
  5. Kirkebok for Eiker. Begravelse 16/6-1816: Livøremand Anders Hansen Skara, 75 år gl., død 8/6-1816
  6. Kirkebok for Eiker. Dåp 8/4-1742
  7. Kirkebok for Eiker: Begravelse 11/7-1784
  8. Kirkebok for Eiker. Dåp i Haug kirke 1/11-1743
  9. Kirkebok for Eiker. Begravelse 27/1-1824: Jacob Hansen Lundtejen, 81 år gl., død 14/1-1824
  10. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/4-1745: Claus, barn av Hans Andersen Schara
  11. Begravelse 29/12-1829: Claus Hansen Skarra, 84 år gl., død 16/12-1829
  12. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/4-1745: Nils, barn av Hans Andersen Schara
  13. Kirkebok for Eiker. Begravelse 28/11-1823: Nils Hansen Ruud, død 19/11-1823, 78 år gl.
  14. Kirkebok for Eiker. Dåp 7/5-1752
  15. Kirkebok for Eiker. Begravelse 22/8-1822: Hans Hansen Kolberg, død 13/8-1822, 71 år gl.
  16. Dette går fram av et dokument som Anders og broren Claus satte opp i 1794, da de delte gården mellom seg.
  17. Dokument i privat eie, Jan Helge Lunde
  18. Dette navnet er i alminnelig bruk i kildene fra 1820-tallet.
  19. For eksempel var Skarraenga en del av matrikkelgården Østre Skarra, selv om det var den av Skarra-gårdene som lå lengst mot vest.
  20. Dåpen står ikke i kirkebøkene på Eiker, men i folketellingen 1801 er alderen hans oppgitt til 20 år
  21. SAKO, Eiker kirkebøker, F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. I 8, 1764-1788, s. 645-646. I den transkriberte versjonen på Digitalarkivet er brudens navn feilaktig tolket som Anne Helgesdatter. Dette navnet er skrevet inn, men deretter overstrøket, og erstattet med Jørand Christophersdatter, som knapt er leselig. Anne Helgesdatter Lobben giftet seg samme dag med Gulbrand Gulachsen Ristved
  22. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/9-1785: Hans, født 17/9-1785, barn av Anders Hansen Skara og Jorrand Christophersd.
  23. Folketellingen 1801. Ekers prestegjeld - krets 1, liste 8: Schare
  24. Jordbrukstellingen 1803, Ekers prestegjeld. Deliberasjonsprotokoll, s.163
  25. Folketellingen 1801. Ekers prestegjeld - krets 1, liste 8: Schare
  26. Fæsteseddel fra Anders Hansen m.fl. til Ellef Kittilsen Lurdalen paa alle Skaras Skjerps løkker mod aarlig afgift 8 Rgdlr, dat 18 Marts thgl 14 April 1806. Pb.fol.502
  27. Kirkebok for Eiker. Vielse 19/6-1804: Anders Andersen Skara og Barbara Pedersd. Dramsrud
  28. Panteregister nr. III 1, s. 40: Anders Hansens Skiøde, dat og tingl 8 Martii 1809 til Søn Hans Andersen 13 lpd og 4 1/2 lpd Tunge beneficeret for 700 rd mod Livøre. Pb. fol.789
  29. Kirkebok for Eiker. Begravelse 16/6-1816: Livøremand Anders Hansen Skara, 75 år gl., død 8/6-1816
  30. Kirkebok for Eiker: Begravelse 26/11-1822: Jørand Skara
  31. Kirkebok for Eiker. Vielse 6/7-1815: Jordbruger Hans Andersen Skara, 31, og Birte Olsd. Aas, Svenne, Flesberg, 25
  32. Dåp 1/10-1815: Jørgine Maria, født 23/8-1815, barn av Hans Andersen Skara og Birte Olsd.
  33. Ministerialbok for Eiker. Begravelse 3/1-1818: Jørgine Maria Hansdatter, død 23/12-1817
  34. Kirkebok for Eiker: Dåp 16/11-1817: Ane Maria, født 22/9-1817, barn av Gmd. Hans Andersen Skara og Berte Olsd.
  35. Konfirmasjon 30/9-1832: Anne Maria Hansd. Skarraeie
  36. Kirkebok for Eiker: Dåp 13/2-1820: Jørgine Maria, født 26/1-1820, barn av Hans Andersen Skaraengen og Berte Olsd.
  37. Kirkebok for Eiker: Dåp 9/6-1822: Maren Sørine, født 6/5-1822, barn av Hans Andersen Skara og Berte Olsd.
  38. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000942894 Konfirmasjon 25/9-1836: Maren Sørine Hansdatter, Skaraeie
  39. Delebrev mellem Eierne af søndre Skarras og Eierne af nordre Skara angaaende deres Skovs Grændser dat 11 Novbr thgl 8 Decbr 1815
  40. Delecontract mellem Claus Hansen og Hans Andersen angaaende søndre Skarra, dat 22 September thgl 27 October 1817
  41. Panteregister nr. III 5, s. 85: «Grundseddel fra Hans Andersen til halvbroder Anders Andersen Dorgebro, kone og børn for deres Levetid paa Jordstykket Myren dat 17 Octbr 1716 thgl 10 Januar 1817»
  42. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007b: Pantebok nr. I 7b, 1816-1824, s. 439
  43. Kirkebok for Eiker. Begravelse 2/11-1823: Anders Andersen Dramsrud, Skaraeie, død 23/10-1823, 19 år 6 mnd. gammel
  44. Fæstebrev til Hans (sic) Nilsen Dunserudhougen og hustrue, samt 1 af deres børn, for Levetid paa et stk Jord af søndre Skarra, dat 2 Januar thgl 27 Octbr 1818. Pb.fol.512
  45. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0007b: Pantebok nr. I 7b, 1816-1824, s. 513
  46. Mprgenbladet 26/12-1850: Skifteplakat fra Svene sogn
  47. Panteregister III-1, s.40: Skjøde fra Hans Andersen til Anund Olsen Wigen eller Skarre paa andre 8 3/4 lpd Tunge af denne Gd hvoraf 2 1/4 lpd beneficeret, og til Christopher Anunsen Wigen eller Skarre paa 8 3/4 lpd Tunge af denne Gd hvoraf 2 1/4 lpd beneficeret - hver av halvdelene for 1600 Spd, begge skjøter dat 2 Julii thl 8 Aug 1823, Pantebok fol.814.
  48. Panteregister III-1, s.40: Skifte efter Anon Olsen Wigen, sluttet 8d Novbr 1825, thingl 11 Feb 1826, hvorved 8 3/4 lpd Tunge af denne Gaard er udlagt Sønnen Christopher Anunsen for 1000 Spd, fol.150
  49. Kirkebok for Eiker. Vielse 29/11-1821: Christofer Anonsen Vigen, 27 og Anne Herlofsd. Rygh
  50. Kirkebok for Eiker. Dåp 21/9-1832: Anun, født 21/10-1832: Anun, barn av Christopher Anunsen Skara og Anne Herlufsd.
  51. Kirkebok for Eiker. Dåp 17/6-1838: Herlov, født 9/5-1838, barn av Gaardmand Christopher Anonsen Skara og Anne Herlofsd.
  52. MyHeritage: Herluf Christophersen Rygh
  53. Panteregister nr. III 5, s. 85: Forlig mellem Christopher Amundsen og huusmand Tron Larsen angaaende sidstnævntes pligter og Rettigheder, af 25 Octbr 1824, thgl. Novbr 1825. Pb.fol.123
  54. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0008a: Pantebok nr. I 8a, 1824-1827, s. 123
  55. Panteregister nr. III 5, s. 85: Executionsfr hos Erik Borelius til Christopher Anundsen Skara for 51 Spd 111 s med Udlæg i Huse paa en plads med Avling for 1843 og Løsøre, afh 12 Juni thgl 14 Aug 1843. Pb.fol.719
  56. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 180
  57. Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 15, liste 98
  58. Kirkebok for Eiker. Vielse i Fiskum kirke 20/3-1857: Amund Christophersen Skara, 25 og Elen Pauline Olsd. Gullixrud, 22
  59. Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger 1861: Elen Pauline Olsdatter Skarraengen, 26
  60. Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  61. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/1-1863: Christen, født 10/12-1863, barn av Anon Christophersen Skarra og Ingeborg Marie Christensd.
  62. Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger 1863: Christopher Amundsen Skara, 4 mnd
  63. Kirkebok for Eiker. Dåp 25/1-1864: Christen, født 10/12-1863, barn av Anon Christophersen Skarra og Ingeborg Marie Christensd.
  64. Kirkebok for Eiker. Dåp 30/10-1864: Anne Marie, født 28/8-1864, barn av Amund Christophersen Skarraengen og Ingeborg Marie Christensd.
  65. Kirkebok for Eiker. Dåp 28/10-1866: Christopher, født 28/7-1866, barn av Anon Christophersen Skarraengen og Ingeborg Marie Christensd.
  66. Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1858: Marie Emilie, født 23/10-1868, barn av Anon Christophersen Skarra og Ingeborg Marie Christensd.
  67. Slekt og data. Gravminnebasen: Marie Knutsen
  68. Ministerialbok for Eiker. Dåp 20/8-1871
  69. Ministerialbok for Eiker. Dåp 4/1-1874
  70. Slekt og data. Gravminnebasen: Mina Skarra
  71. [https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003413425 Ministerialbok for Eiker. Dåp 20/4-1876
  72. Olav Homlebekks registrering av lensmannens dødsfallsmeldinger
  73. Klokkerbok for Fiskum. Dåp 22/9-1878
  74. Slekt og data. Gravminnebasen: Inga Skarra
  75. Slekt og data. Gravminnebasen: Kristoffer Skarra
  76. Ministerialbok for Fiskum. Dåp 22/11-1882
  77. Slekt og data. Gravminnebasen: Pauline Dorthea Skarra
  78. Ministerialbok for Fiskum. Dåp 12/7-1885
  79. Slekt og data. Gravminnebasen: Ragna Røren
  80. Norske gardsbruk 1948, s.1841
  81. Opplysninger fra nåværende eier av gården, Jan Helge Lunde
  82. Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 5, liste 82
  83. Ikke tinglyst dokument i privat eie
  84. Ved overgangen fra daler til kroner i 1875 var 1 spesidaler = 4 kroner
  85. Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 5 , liste 84
  86. Folketellingen 1865. Ekers prestegjeld - krets 5 , liste 83
  87. Folketellingen 1875. Ekers prestegjeld krets 5, liste 72
  88. Panteregister nr. III 5, s. 85: Forlig mellem Nils Nielsen, Eier af LN 415 (Nordre Skara) og Christoffer Anundsen, Eier af d.E, ang gjensidig Ret til Vintervei over deres nævnte Eiendomme, afsluttet 31 Mai thgl 13 Septbr 1875. Pb.fol.727
  89. Skarra oppgis som bosted da Pauline ble født i april 1876, mens det bodde i Lundteigen da sønnen Christen ble konfirmert i oktober 1877.
  90. Folketellingen 1875. Eker prestegjeld - krets 30, liste 6
  91. MyHeritage:Endre Abrahamsøn Berg Rogstad
  92. Skjøde fra Herluf Christophersen Rygg til Broder og eneste Medarving efter Christopher Anundsen Skarra og Hustru, Anund Christoffersen Skarra paa denne Eiendom og Løsøre for Kr.6000 hvoraf for Løsøre Kr.1000, samt mod denne, ved Christoffer Skarras og Hustrues Død bortfaldt Livøre til dem, ansat til aarlig Værdi Kr.200, dat 7 thl 10 Mai 1880
  93. Panteregister nr. III 5, s. 85
  94. Takstforretning i forbindelse med lån fra Norges Hyppthekbank. Dokument i privat eie.
  95. Panteregister nr. III 5, s. 85: Udskiftningsforretning paa Skarra og Kolberg tillige indeholdende bestemmelser mht veie, gjærder m.v thl 3 decbr 1895. Pb.fol.340. Overudskiftningsforretning afg 5 mai thl 11 aug 1896 vedk d.m.fl.e.. Pb 17, fol.583
  96. Folketellingen 1891 Øvre Eker herred, Haug sogn - krets 6, liste 15
  97. Folketellingen 1900 Øvre Eker herred - krets 5, liste 27
  98. Panteregister nr. V 4, s. 121-122: Udhugstkontrakt fra Amund C Skarra til Evjen & Co Ltd paa d.e's skog i 10 aar for 7000 kr at 10 februar 1903 thl 21 s.md. Pb.fol.197
  99. Panteregister nr. V 4, s. 121-122 Delingsforretning hvorved fra d.e er utskilt parcellerne I) Lonemarkstykket av skyld mark 1,60 og II) Dørjeskogen av skyld mark 3,00 - avh og tingl 9 decbr 1908. Pb.3-222
  100. Panteregister nr. V 4, s. 121-122: Skjøte fra skifteretten i Amund Kristoffersen Skarras og hustrus bo til Karl Anundsen Skara for kr.15.000 dat 11 tingl 12 mai 1909. Pb.3-503
  101. Klokkerbok for Eiker. Vielse 27/11-1910
  102. Folketellingen 1910. Øvre Eker herred - krets 10, liste 33
  103. Kirkebok for Eiker. Dåp 5/4-1911
  104. Kirkebok for Eiker. Dåp 19/1-1913
  105. Selma Skarra
  106. Disse opplysningene kommer fram I et lydopptak som Arne Thorkildsen gjorde med Arvik Skarra 25/10-1985. Opptaket finnes I Eiker Arkiv.
  107. Panteregister nr. V 4, s. 121-122: Ekspropriationstakstforretning for Øvre Ekers Kommunes elektricitetsanlæg avh 5 oktbr - 4 decbr 1914, thl 3 febr 1915. Pb.6-307
  108. Panteregister nr. V 4, s. 121-122:: Delingsforretning avh 8 decbr 1917 tingl 6 febr 1918 hvorved fra d.e er udskilt parcel Dørja VIII av skyld 5 øre. Pb.7-1018
  109. Norske gardsbruk 1948, s.1841
  110. Panteregister nr. V 4, s. 121-122:: Db.3134 29/10-1947: Skjøte fra Arvik Olaus Skarra og Ambjørg Elise Veierud til Arvik Olaus Skarra f.15/3-1911 paa d.e for kr.16.000 hvorav løsøre ca.2000, dat 7/10-1947. Pb.A5-273
  111. Panteregister nr. V 4, s. 121-122:: D6.3845-3956 28/9-1950 Overekspropriationstaskt for Vassdragsvesenet for krafteldning Grønvoldfoss-Sandvika, avh 24/11-1949. Pb.A14-9
  112. Lydopptak i Eiker Arkiv. Arne Thorkildsen intervjuer Arvik og Edna Skarra
  113. Slekt og data. Gravminnebasen: Arvik Olaus Skarra
  114. Muntlige opplysninger fra Jan Helge Lunde
  115. Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk, hentet 28/6-2021. (Grunnboksutskrift_3048_55_2_0_0)



  Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!