Sønju (Øvre Eiker)
Navnet uttales sø2nju og har blitt skrevet Sønniu, Sinyulff (1578), Synuff (1593), Sønnie (1621, 1626 og 1661) og Synie (1723).
Oluf Rygh antar at gården har navn etter elva Syn, som han mener er et eldre navn på Smedselva. Genetivsformen blir da Synjar. Det siste leddet kan være -holf (hvelving, rundaktig høyde) eller -efja (evje). Rygh mener at det siste passer best med stedsforholdene. Det er vanskelig å forstå, i og med at Sønju nettopp ligger på en stor og avrundet høyde. Det mest sannsynlige er vel derfor at den opprinnelige formen er Synjarholf, og at betydningen dermed blir «gården som ligger på en høyde ved elva Syn».[1]
Fra matriklene
| Matrikkel 1647 | Helgård med landskyld 4 1/2 fr bunde goedtz - skylder 6 rdl 1 mk. Gården hadde en oppsitter, som hadde bygselsrett til alt. |
| Matrikkelutkast 1723 | 5 oppsittere. Selfeyer for 1 skpd 2 1/2 lpd med bøxel over [3 skind] Houg og Heggen Præsteborder tilhørende. Grann huustømmer vexte skov med sætter, 1 Bæckeqvern. Leer og Sand Jord. Sår 1/2 td blandkorn, 11 1/2 td hafre. 28 las høy, kiøber fôr. Føder 4 hester, 1 stor Fæe og 7 Souer. |
| Gammel matrikkel | MN xxx med skyld xx lispund |
| Matrikkel 1838 | MN xx med skyld x riksdaler x skilling |
| Matrikkel 1887 | Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre |
| Areal og antall bruk 2009 |
Historie
Sønju før 1686
Se utdypende artikkel Sønju før 1686
Fra 1686 til 1838
Håre (Søndre Sønju) 1686-1838
Alt på slutten av 1600-tallet dukker Håre opp som et vanlig navn på den søndre delen av Sønju. Mye tyder på at dette er et gammelt navn og at Håre var en egen gård i middelalderen, men at det ble liggende øde under pestens herjinger i seinmiddelalderen og at det seinere ble tatt opp igjen som et underbruk av Sønju. Antagelig er det Håre som i enkelte kilder kalles for Øde-Sønju.[2]
Ole Pedersen (ca.1648-1698) og hans etterkommere omtales vanligvis som Håre, så det må ha vært denne delen av gården som utgjorde de 3 3/4 lispund som Ole arvet etter faren. En del jord ble antagelig lagt til gården, for på midten av 1700-tallet var Håre skyldsatt for 5 lispund.
Rett etter 1750 ble gården delt, først i to bruk. Det ene kalles Østre Håre og det andre Vestre Håre eller Øvre Håre. I årene som følger blir hver av disse delene igjen delt, og det både kjøpes og selges jord fra og til nabogårdene, samtidig som det ryddes husmannsplasser. På begynnelsen av 1800-tallet består gården av fire jevnstore bruk som alle kalles Håre, samt noen mindre eiendommer som er utskilt.
Flere detaljer om de enkelte gårdpartene og eierne finnes i de utfyllende artiklene
Sønju (Fram-Sønju) 1686-1838
Se artiklene
- Fram-Sønju 1686-1723
- Østre Sønju (Fram-Sønju) 1723-1838
- Haug-Sønju 1801-1838
- Vestre Sønju 1723-1838
- Adams-Sønju 1723-1838
Nordre Sønju 1686-1838
Artikler
Sønju etter 1800
Ved inngangen til 1800-tallet var Sønju delt i åtte selveiende bruk, men i løpet av de første tiårene av 1800-tallet ble disse splittet opp i flere selvstendige eiendommer. Da arbeidet med en ny matrikkel startet i 1818 og hver eiendom fikk tildelt løpenummer, var Sønju delt i 21 ulike eiendommer, med løpenummer fra 582 til 602. Flere av disse brukene ble seinere delt i mange deler, slik at det var 31 bruk under Sønju ved innføringen av gårds-og bruksnummer i 1887. Den videre historien er behandlet under hvert enkelt bruk:
- Bnr.1: Fram-Sønju, var det gamle hovedbølet, som etter delingen i 1723 ofte kalles Østre Sønju (Fram-Sønju) 1723-1838|Østre Sønju]]. Dette bruket fikk løpennummer 582 var gården, med landskyld 4 3/4 lispund. I 1825 ble det skilt ut to skogstykker fra eiendommen, og disse fikk i matrikkelen løpenummer 582b og 582c, seinere bruksnummer 2 og 3.
- Bnr.2: Skogstykke, utskilt fra bnr.1 i 1825 (løpenummer 582b).
- Bnr.3: Skogstykke, utskilt fra bnr.1 i 1825 (løpenummer 582b).
- Bnr.4: Stor-Sønju. Kjernen i denne eiendommen var bruket Vestre Sønju, som fikk løpenummer 583 med landskyld 4 3/8 lispund. I 1831 ble den delt i tre noenlunde like store deler, som i matrikkelen fikk løpenummer 583a, 583b og 583c. Seinere ble imidlertid disse tre eiendommene samlet under en felles eier sammen med flere andre mindre gårdparter, og navnet «Stor-Sønju» erstattet etter hvert «Vestre Sønju».
- Bnr.5: Myrbråtan, var et jordstykke med landskyld 1/6 lispund, som fikk løpenummer 584. Det ble utskilt fra Adams-Sønju i 1804.
- Bnr.6: Gamlevollen med landskyld 1/12 lispund fikk løpenummer 585. Dette skal ha vært en setervoll som i 1804 ble skilt ut fra bruket Biringvad. I 1843 ble den innlemmet i Stor-Sønju.
- Løpeno.586 og 587 utgjorde til sammen småbruket Kinnes. De to eiendommene ble utskilt fra Fram-Sønju i henholdsvis 1811 og 1807 og hadde en landskyld på henholdsvis 1/4 lispund og 1/5 lispund. De to eiendommene ble samlet under felles eier i 1814.
- Løpeno.588 var gården Sønjuhaugen, som i 1801 ble utskilt fra Fram-Sønju og fikk en landskyld på 1 3/4 lispund.
- Løpeno.589 var den nordre halvdelen av Østre Håre, med opprinnelig landskyld 2 1/2 lispund, men redusert til 1 3/16 lispund da eiendommen ble delt i 1812. I 1812 ble imidlertid to I 1928 ble jorda kjøpt opp av nabogården Stor-Sønju, men et skogstykke har beholdt det gamle bruksnummeret.
- Løpeno.590 var en andel av Nedre Håre som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1 3/16 lispund.
- Løpeno.591 var eiendommen Humlehagen som ble utskilt fra løpeno.589 i 1812 og fikk landskyld 1/8 lispund.
- Løpeno.592 var gården Adams-Sønju, med landskyld 2 1/10 lispund. På 1850-tallet ble den delt i seks ulike eiendommer, som i matrikkelen fikk
Løpeno.593 var østre del av Nord-Sønju, også kalt Smed-Sønju eller Torvalds-Sønju, med landskyld 2 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 12/13 lispund i 1836, da et skogstykke ble skilt ut og gitt
- Løpeno.593b og solgt til nabogården Nord-Sønju.
Løpeno.594 var den vestre delen av gården Nord-Sønju, med landskyld 2 1/2 lispund.
Løpeno.595 var småbruket Biringvad, med landskyld 3/4 lispund.
Løpeno.596 var den søndre delen av Øvre Håre, med landskyld 2 1/2 lispund. Denne ble redusert til 1 1/4 lispund i 1803, da skogen ble skilt ut og fikk
Løpeno.597 var småbruket Håreplassen, med landskyld 1/8 lispund.
Løpeno.598 var småbruket Labråtan, med landskyld 1/4 lispund.
Løpeno.599 var en uskyldsatt eiendom, muligens Didriksplassen.
Løpeno.600 var den uskyldsatte eiendommen Nedre Humlehagen.
Løpeno.601 var den uskyldsatte eiendommen Hestebråtan.
Løpeno.602 var den uskyldsatte eiendommen Mastebråtan.
Sønju etter 1887
Kilder
Noter
- ↑ Rygh, Norske Gaardsnavne, bind 5. s.285 - se Dokumentasjonsprosjektet
- ↑ Øde-Sønju hadde ifølge matrikkelen i 1661 en skyld på 5 lispund og 3 kalvskinn. Kalvskinn nevnes seinere som en del av landskylda på Håre, men ikke på de andre delene av Sønju.
Kildehenvisninger