Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(27 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:
| utskilt = 1937
| utskilt = 1937
| sokn = Vinger
| sokn = Vinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| gnr = 56
| gnr = 56
| bnr = 13
| bnr = 13
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
|bilde=Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg|bildetekst=Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1962}}}}
{{thumb|Snertingdal under Sæter Kongsvinger kart 2022.jpg|De fire Snertingdalplassene med navn påført. [[Statens kartverk]] (2022).}}
'''Snertingdal''' er benevnelsen på flere [[Husmannsvesen|husmannsplasser]] og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]]. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:


Snertingdal er benevnelsen på flere bruk under Sæter nordre. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:
1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
 
2.   [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal, øvre]] plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
 
3.   [[Snertingdal vestre (Kongsvinger gnr. 56/4)|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre
 
4.   [[Snertingdal midtre (Kongsvinger gnr. 56/22)|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre


1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug
Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.


2.   [[Snertingdal østre under Sæter nordre|Snertingdal, østre]] plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal
'''Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:'''


3.   [[Snertingdal vestre under Sæter nordre|Snertingdal, vestre]] plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre
'''[[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)|Snertingdal nordre]]''' var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente brukere av plassen var det svenske ekteparet Håkan Jonsson (1732 – 1817) og Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som ble delt i 1812. På den andre halvdelen, [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|Snertingdal øvre]], finner vi den yngre søsteren Mari.


4.   [[Snertingdal midtre under Sæter nordre|Snertingdal, midtre]] plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre
Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg i 1796 med enkemann og [[grenader]] Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.


Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved [[Kongsvinger festning]] fra [[Snertingdal kommune|Snertingdal ved Gjøvik]] som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen.
Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.
[[Fil:Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|miniatyr|354x354pk|Våningshuset på Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}]]
'''[[Snertingdal nordre under Sæter nordre|Snertingdal nordre]]''' var en [[husmannsplass]] under Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] og den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817), gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.


Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til [[Fløitlien under Sæter nordre|Fløitlien]], mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.
Hans Jakob Johansen giftet seg 1840  med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i [[Brandval kommune|Brandval]] og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, Thea i 1848 d. s. dag, Thea d.y. i 1849, Bertea (1850 – 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).  


Hans Jakob Johansen var født 1820 og ble i 1840 gift med Tore Amundsdatter, født 1814 fra Botner i Brandval. De fikk 11 barn her mellom 1839 og 1858. I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).
I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).


I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 tønner poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og blandkorn. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den østre plassen, og skogsparsellen til Arne Næss.
I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]]. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den [[Snertingdal øvre (Kongsvinger gnr. 56/8)|østre plassen]], og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde 1907 i Kongsvinger.


Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen Kurud (1858 – 1919), og kona Bina Martinsdatter Hansrud i Brandval (1867 – 1937) som husmenn. De hadde sju barn og sønnen Fritjof som overtok plassen som husmann. Han fikk skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) som var gift med Fritjofs søster Bergljot (1904 – 1979) var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020).
Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra [[Svarthus (Kongsvinger gnr. 30/14)|Kurudbakke]]<nowiki/>n, og kona Bina Martinsdatter (1867 – 1937) fra [[Hansrud (Kongsvinger gnr. 96/18)|Hansrud]] under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.  
{{thumb|Snertingdal nordre under Sæter nordre Kongsvinger 2020.jpg|Våningshuset i Snertingdal nordre. {{Byline|[[Bruker:Per tore|Per Tore Broen]]|2020}}}}
I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra [[Bratberget søndre (Brandval vestside)|Bratberget søndre]] under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate f. 1944 var begge født i Snertingdal nordre.


Matrikkelutkastet [[Matrikkelutkastet av 1950|av 1950]]:
Matrikkelutkastet [[Matrikkelutkastet av 1950|av 1950]]:
Linje 37: Linje 45:
|56/13
|56/13
|Snertingdal
|Snertingdal
|0  mark 07 øre  
| 0  mark 07 øre
|Fritjof  Snertingdal
|Fritjof  Snertingdal
|-
|-
|55/2
|55/2
|Kvernen
|Kvernen
|0  mark 18 øre  
| 0  mark 18 øre
|Fritjof  Snertingdal
|Fritjof  Snertingdal
|}
|}
 
==Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur ==
*Mer om personene på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 451. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=454}}
* Artikkel av Per Tore Broen [[Kongsvinger-Vinger historielag]] på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, panteregister, folketellinger, gravminner og Vinger bygdebok.
*Arbeidsdokumentet ''"Snertingdal nordre under Sæter nordre"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* Mer om personene på plassen, se: [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2), side 451''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=454}}
*{{Folketelling|pf01058240001853|Johanne Haagensdatter|1801|Vinger prestegjeld|}}
Folketellinger:
*{{Folketelling|pf01038039007072|Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01058240001853 |Johanne Haagensdatter|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067000378|Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01038039007072 |Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052733001400|Hans Johanss. Snertingdal|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052067000378 |Hans Jacob Johansen, Snerthingdal|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01037058001512|Hans Johansen, Snertingdal|1900|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01052733001400 |Hans Johanss. Snertingdal|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405003153|Karelius Eriksen, Snertingdal|1910|Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01037058001512 |Hans Johansen, Snertingdal|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002146|Frithiof Eriksen, Snertingdal (Husmannspl)|1920Vinger herred|}}
* {{Folketelling bosted land|pf01036405003153 |Karelius Eriksen, Snertingdal|1910|Vinger herred|}}
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360716 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 56/13, side 325.]
*[https://www.digitalarkivet.no/tl20071108360650 Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.8, 1923, gnr. 55/2,side 259.]
*Kartverket: [https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=15&lat=6681867.59&lon=333790.82&markerLat=6681867.594812725&markerLon=333790.81758572&panel=searchOptionsPanel&p=Seeiendom&showSelection=false&sok=Setersetervegen Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.2394136|N|11.9979006|Ø}}
[[Kategori:Vinger]]
[[Kategori:Vinger]]
{{Artikkelkoord|60.23941|N|11.99790|Ø}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 17. apr. 2024 kl. 08:22

Snertingdal nordre
Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg
Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr. 56/13 i Kongsvinger kommune.
Først nevnt: 1790
Utskilt: 1937
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 13
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
De fire Snertingdalplassene med navn påført. Statens kartverk (2022).

Snertingdal er benevnelsen på flere husmannsplasser og senere småbruk under gnr. 56 Sæter nordre i tidligere Vinger kommune. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:

1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug

2.   Snertingdal, øvre plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal

3.   Snertingdal, vestre plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre

4.   Snertingdal, midtre plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre

Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug.

Her omtales plass nr. 1 – den nordre plassen:

Snertingdal nordre var den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente brukere av plassen var det svenske ekteparet Håkan Jonsson (1732 – 1817) og Mari Olsdotter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som ble delt i 1812. På den andre halvdelen, Snertingdal øvre, finner vi den yngre søsteren Mari.

Johanne Håkansdotter (1775 – 1851) som var født i Sverige giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen født omkring 1775 i Sverige, og overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn, Mari 1797, Eli i 1801, Olea i 1804 og Hans i 1806 før Jakob døde i 1813.

Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856) og fikk tre barn med han: Kristian i 1814, Hans Jakob i 1820 og Karen i 1821 d. s. år. Eldstesønnen Kristian flyttet til Fløitlien, mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.

Hans Jakob Johansen giftet seg 1840 med Tore Amundsdatter født 1814 i Botnersætra i Brandval og fikk fikk elleve barn her i Snertingdal nordre: Andrine i 1839, Inger (1841 – 1845), Johannes i 1843, Ole i 1844, Hans i 1846, Thea i 1848 d. s. dag, Thea d.y. i 1849, Bertea (1850 – 1863), Maren i 1855 og Jon (1858 – 1862).

I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).

I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 tønner poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og blandkorn. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte den tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør i 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr. 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den østre plassen, og skogsparsellen til Arne Næss. Tore Amundsdatter døde 1907 i Kongsvinger.

Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen (1858 – 1919) fra Kurudbakken, og kona Bina Martinsdatter (1867 – 1937) fra Hansrud under Rolstad i Brandval som husmenn. De hadde barna Minius født 1891, Anna i 1893, Fritjof i 1899, Kaare i 1902, Bergljot i 1904, Rolf i 1905 og Marie 1907. De tre eldste var født på Hansrud og fire yngste i Snertingdal. Sønnen Fritjof overtok plassen etter faren. Ved folketellingen i 1920 er Fritjof titulert husmann og hjelper sin mor og de fire yngre søsknene.

Våningshuset i Snertingdal nordre.
Foto: Per Tore Broen (2020).

I 1946 fikk Fritjof skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr. 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr. 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) fra Bratberget søndre under Gjølstad som var gift med Fritjofs søster Bergljot d.1979 var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til sønnen Finn Arne Sagen (1946 – 2020). Finn Arne og søsteren Karin Beate f. 1944 var begge født i Snertingdal nordre.

Matrikkelutkastet av 1950:

56/13 Snertingdal 0 mark 07 øre Fritjof Snertingdal
55/2 Kvernen 0 mark 18 øre Fritjof Snertingdal

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.23941° N 11.99790° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Snertingdal_nordre_(Kongsvinger_gnr._56/13)&oldid=2356820»