Sofiemyr
Sofiemyr er et tettbygd område i Oppegård kommune. Det ligger sør-sørøst for Kolbotn, på østsida av Kolbotntjernet. Området ble utbygd med omfattende villa-, rekkehus- og lavblokkbebyggelse i 1960- og 1970-åra, og senere har også nye boligområder kommet til. Postedet Sofiemyr omfatter områdene Fløysbonn, Sofiemyråsen ned til Tverrveien, Ødegården og Hellerasten. Fram til 1947 var dette området en del av Aker herred, men det ble da overført til Oppegård.
Utvikling og tilbud
Opprinnelig var Sofiemyr navnet på et myrområde som strakte seg fra sørenden av idrettsplassen ved Landerud til Tømteveien. Det ble tatt ut torv, og en torvstrøfabrikk tilhørende Ljansbruket hadde et stort lagerbygg. Etter andre verdenskrig ble området overtatt av kommunen, dels til større idrettsanlegg og dels til nye boligområder.
Det har blitt etablert flere skoler på Sofiemyr. I 2005 ble Sofiemyr skole, Fløysbonn skole og Sofiemyråsen skole samlet som Sofiemyrtoppen skole, 1. til 10. trinn. Den ble så i 2017 delt opp igjen, slik at Sofiemyr skole dekker 1. til 7. trinn og Fløysbonn ungdomssskole dekker 8. til 10. trinn. Roald Amundsen videregående skole ligger også på Sofiemyr; den ble etablert som Oppegård gymnas i 1970, og flyttet til Sofiemyråsen i 1975. Navneendringen kom i 2012, og er en hyllest til Roald Amundsen som bodde på Svartskog i Oppegård kommune. Sofiemyr skoles musikkorps ble etablert i 1965.
Sofiemyr kirke ble innviet i 1987. Sofiemyr stadion er hjemmebane for Kolbotn ILs kvinnelag i fotball. Det er også en rekke andre idrettsanlegg på Sofiemyr.
For de fleste på Sofiemyr er Solbråtan stasjon nærmeste jernbanestasjon, men også Kolbotn stasjon og Myrvoll stasjon betjener området. Det er også gode bussforbindelser til Oslo og Ski.
I Oppegård leksikon er det et sagn som er bakgrunnen for navnet. På Ødegården bodde det ei blind jente som het Sofie, også kalt Sofie Myrstakk. Hennes stemor ville ikke ha henne i huset, og hun måtte bo på låven. Der kom det ofte veifarende innom, og det gikk ikke bedre enn at jenta ble gravid. For å unnslippe skammen over å ha fått et barn utenfor ekteskap drepte hun barnet, men hun ble avslørt. Dermed ble det dødsdom, som jenta unngikk ved å drukne seg i myra.
Første gang navnet Sofiemyr dukker opp i avisene er imidlertid så sent som i juli 1937, da Aftenposten har en omtale av torvstrøfabrikken. Dette var samtidig som det første idrettsanlegget på stedet var under planlegging; det ble åpnet i 1938. Verken i bøker eller i lokalhistoriske tidsskrifter har det latt seg gjøre å finne noen eldre bruk av navnet, og ingen transkriberte kilder i Digitalarkivet har personer som har oppgitt dette som bosted. Det er derfor grunn til å tro at stedsnavnet oppsto som svar på et behov for å gi myra et navn da den ble tatt i bruk til torvuttak på 1900-tallet, og at det ikke er så mye eldre enn 1930-årene.
Sofiemyr nærsenter med høyblokka som siden 1967 har vært et landemerke i Oppegård.Foto: Leif-Harald Ruud (2014)
Sofiemyr kirke sto ferdig i 1987.Foto: Leif-Harald Ruud (2020)
Rekkehus i Oskar Braatens vei.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Villabebyggelse i Wessels vei.Foto: Leif-Harald Ruud (2008)
Ungdommens Selvbyggerlag oppførte tre firemannsboliger i Sønsterudveien 13, 15 og 17 i 1952.Foto: Leif-Harald Ruud (2021)
Litteratur og kilder
- Ballangrud, Erik: Oppegård leksikon, Oppegård historielag.
- Jonstad, Oddbjørn: Oppegårds historie : dag for dag. Utg. Soliver forl.. 2006. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenpostens artikkel om torvstrøfabrikken (begrenset tilgang): nb.no