Sperillbanen

Kart over banen

Foto: Openstreetmap

Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet.

Anlegget

Stortinget vedtok å bygge banen 20. juli 1921, hovedsakelig for å avhjelpe skogbruket på Ringerike, da Begna ikke var så godt egnet til tømmerfløting.

Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.

Overgang til båt

Dampskipsbrygga med DS «Bægna» og godsvogner ved Sperillen stasjon.

Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925).

Ved Sperillen stasjon fikk dampskipstrafikken ny brygge for reisende videre nordover på innsjøen, blant annet med dampskipet DS «Bægna» som hadde person- og godstrafikk videre opp Begna til Sørum i Sør-Aurdal i Valdres. Før Sperillbanen kom i 1926, hadde DS «Bægna» siden 1886 gått fra Heen i Ådalselva. Da DS «Bægna» gikk ut av trafikk i 1929, overtok en motorbåt fram til båttrafikken og persontrafikken på Sperillbanen ble lagt ned i 1933.

Nedleggelse

Passasjertrafikken ble lagt ned allerede 1. juni 1933. Godstrafikken ble lagt ned 1. august 1957, og sporet senere revet.

I dag går deler av E16 i samme trase som jernbanen og videre nordover mot Valdres.

Stasjoner/stoppesteder

Alle stasjonene, bortsett fra Sperillen, var flyttede og ominnredede lembrakker fra Norsk husbygningskompani AS på Hamar, mens stasjonsbygningen ved Finsand ble tegnet av NSB Arkitektkontor og ble oppført i to etasjer.

Stasjon	Åpnet	Km Hen	Moh.	Merknader
Hen	1868	0	156,7	Randsfjordbanen
Hallingby	1926	7,52	158,6
Somma	1926	13,60	191,0	Hadde brevhus under Hønefoss postkontor fra 1. desemer 1926, omgjort til poståpneri 1. april 1931.
Ringmoen	1926	19,47	163,6
Sperillen	1926	23,91	155,6	På Finsand