St. Olavs gate (Harstad)

St. Olavs gate er Harstads lengste gate og strekker seg fra Harstadhamn til krysset med Seljestadveien/Kongsveien i Harstadbotn. Nedenfor Harstad kirke er den deler av den opprinnelige gata tatt til park. To av husene her som har innkjørsel fra gata, har adresse til Hålogalands gate.

Denne oversikten over bygninger begrenser seg foreløpig til første del av gata frem til Gullhaugen (tidligere kommunegrense mot Sandtorg kommune). Resten vil bli utarbeidet senere. Det historiske stoffet om hvert enkelt hus er ikke alltid like lett tilgjengelig. Vi er derfor glad for all hjelp fra beboere med å finne historiske fakta.

Bygninger

#	Bilde	Bygning
1 A		Ingeborg Eriksen - Martine Eriksen - Torstein Svendsen
1		Kitty Eriksen - Thor J. Hoel - Elias Larsen - Arne Olsen (kjelleretg.)
2 B		Murer Martinsen.
2		...
3 A og B		Georg Pedersen (murer)
4		Harald Pedersen bodde i 1. etasje, Fredheim i 2. etg. Fru Fredheim hadde i sin tid en liten kiosk i loftsetasjen.
5		Olufsen.
6		Snekker Peder Gregussen bygde boligen i 1919. - Odd Pettersen.
7		Steinarbeider Godtfred Gregussen bygde boligen i 1920. Da redaktør/ordfører Sigurd Simensen bodde også her ble huset betegnet som «Simensen-gården». fru Halvorsen - Pippi - Theodorsen.
8		Byggmester Ludvig Lorentsen bygde boligen 1918 og fikk dispensasjon for halvannen etasje. I 1920 solgte han deler av huset til (fornavn mangler) Meyer. Lorentsen bygde også Per Aas' gate 4 i 1913 og Strandgata 45 i 1901. - Vidolf Hansen - Oskar Karlsen 2. etg.)
9		Se egen artikkel om Harstad Folkeskole.
10		Antonsen - Skandfer.
11		S. W. Dønnesen bygde bolig her i 1917. Tomta er senere tatt til skoleplass og det er anlagt en «ballbinge» her.
12 A
12 B
13		Kaiformann Johan Eriksen bygde boligen 1919. Senere eide musikkaptein Per Magne Lande huset. Han var sjef for «Divisjonsmusikken»
14		...
15		Bygd av byggmester Ole Joakim Hansen sist på 1930-tallet. Kona het Johanna, f. Kildal.
16		...
17		,,,
18		…
20		Opprinnelig «Hartvigsen-huset», ble bygd i 1927 av foreldrene til Karl August Hartvigsen. (navnet på dem?). Senere ble det solgt fra Karl August og Magda Hartvigsen til Randi Sogge, som restaurerte det slik det opprinnelig hadde vært.
23		...
25		Alfred Bangstad bygde boligen i 1912, uthus i 1913 og et tilbygg i 1918. På slutten av 1930-åra ble huset ombygd/ominnredet slik at eldstesønnen Hans Bangstad kunne åpne en liten kolonialforretning i huset. Den kan ikke ha vart særlig lenge, for Hans, som var en dyktig pianist, flyttet til Trondheim tidlig på 1940-tallet. Etter Bangstads tid kjøpte kjøpmann Ola Henriksen (en av innehaverne av Brødr. Henriksen A/S som hadde butikk i Torvet 3). Ordfører Kjell Joachimsen og hustru Hanne-Kirsti kjøpte eiendommen da han gikk av som sogneprest i Harstad.
27		Murer Iver Pedersen fra Kvæfjord bygde bolig og uthus her i 1912. Han var en kjent person i byen og bygde flere gråsteinsmurer. Minst tre hus bygde han selv og solgte videre. På sine gamle dager var han kinokontrollør (før Sakarias Stordahl). Han døde i 1943, 79 år. Senere eier var murer Bjarne Lind, død 1955. Konen Magdalene Lind bodde der til sin død i 1971. Solveig og Erling Utvåg kjøpte så huset, rev det og bygde nytt. Senere eier ble deres sønn, Sverre Utvåg.
27 A		Huset var i 1940 eid av lærer Hans Økland. Under tyskernes bombengrep 16. april ble huset sterkt skadet.
29 A
29		Jacob Holst bygde huset i mur. Etter hans tid bodde apoteker Leif Sande i huset og deretter lege Torbjørn Blom Bakke.
29 B		Her bodde lærer Israel Wulff, som også var ordfører i Harstad 1929-1932.
30		Dette huset ble bygd av stadsingeniør og sjef for befalsskolen, Erland Frisvold, ca. 1922 og solgt til lærer Karl Reiersen i 1930. I 1963 kjøpte Harstad kommune huset og rev det – antakelig fordi man mente at det sto for nær Harstad kirke. Huset er nevnt i krigshistorien, da det ble truffet av en bombe 16. april 1940. Tre mennesker og en hund oppholdt seg i huset og kom fra det uten men. Deler av grunnmuren og karnappet (kabinettet) ble ødelagt. Foto: Kr. F. Holst.
31		Snekker Hilmar Ervik bygde boligen i 1919 for lærer Israel Wulff. Musikkløytnant Harald Grøttem har bodd her. Frode Bygdnes er eier av huset nå (2014).
32		Se egen artikkel om Harstad kirke.
33		Her bodde ingeniør i Troms Vegkontor, Lars Ervik, med familie. Etter dem overtok datteren Åse og hennes mann Erling Frantzen huset.
34		Hjørnegård mot Åsveien, også kalt Stien-gården etter Reinert Stien og kona Elida Stien. Annen etasje ble bygd i 1916.
35 A		...
36		Kaptein Erland Frisvold bygde boligen i 1918. Senere eide Agnar og Ragnhild Mittet huset og drev kolonialforretning der.
37 A		Her sto opprinnelig Mikkel Henriksens hus.
38		Hilmar Erlandsen bygde boligen i 1915. Turid og Øystein Døsen har vært eiere av huset.
39		Thorbergsen-gården drev i sin tid gårdsbruk og hadde fjøs rett på øversida av veien.
40		Huset ble bygd like før 1940 av jordmor Sara Ellefsen. Fotograf Harald O. Hanssen bodde i annen etasje sammen med kona Inga, som var søster til Sara. Senere bodde lektor Harald Rødseth med kone og tre sønner i første etasje. Johanna og Kåre Heggelund Sogge kjøpte huset i 1965, og datteren Randi kjøpte det i 1977 og bygde på en del i 1990. Ca. 2005 ble det etter en brann solgt til Grete Byberg.
40 A		Huset ble bygd av Henny og Fridtjov Mikkelborg.
40 B		Byggmester J. A. Amundsen bygde boligen i 1918.
41		Huset synes å være bygd etter samme tegning som nabohuset på nr. 43.
42		Alfred Johansen bygde boligen i 1915. Her, i kjellerleiligheten bodde familien Simensen fra 1927, da de flyttet fra Moen-gården på Sama, slik at far Sigurd kunne stille til valg for kommunistpartiet til kommunevalget i 1928. Albert Johnsen Stangnes med familie bodde den gang i husets andre etasje.
43		...
44
44 A
45
46		Aksel Jacobsen hadde kolonialforretning i kjelleretasjen fra ? til ut på 1970-tallet.
47		Løytnant P. O. Josvold bygde 2. etg. på huset i 1916. Filmkunstneren Svein Andersen bodde her i flere år. (Huset ligger tilbaketrukket fra gata.)
47 A		Murmester Ole P. Hansen (f. 1903 i Bjarkøy) bygde dette huset ca. 1937.
48		Hartvig Solli bygde boligen 1918. Senere eier: Fotograf Bernhard Slagstad.
48 A		Her sto det i sin tid en stor toetasjes bygning. Boligen på bildet ble bygd av tollkontrollør Chr. Olai Olsen i 1932. Etter ham overtok hans sønner som tok navnet Ørnholdt. Senere eiere: Brynhild (Karlsen) og Arne Lamo Pedersen.
49		Mikkelborg-gården. Tidligere hadde Mikkel Henriksen hus og fjøs her.
50		Lundberg-gården.
52 A		Ubebygd tomt.
52 B		Typograf Peder L. Hanssen eide huset og bygde tilbygg og endret boligen i 1919. Han var gift med Hermanda Bugge fra Kristiansund. Hennes datter, Esther Bugge Hanssen, bodde senere i huset.
54		Antonette Simonsen Rød (1881-1964) og mannen Oluf Rød (1878-1971) eide huset. Hun drev kolonialforretning i Storgata 18 (Arbeidersamfundet) og han var kaptein i utenriks fart, som på sine litt eldre dager ble skipper på Hospitalskipet Viking. Etter dem arvet deres datter Sigrid Rød huset.
55		Omtrent her sto den den gamle klokkergården til Aage Lund, senere eid av bankkassererske Anna Bertheussen.
56		Kaarbø-gården drev i sin tid et stort gårdsbruk. Navnet kommer fra Wilhelm Kaarbø, sønnen Rikard Kaarbø og deres etterkommere.
56 A
56 B
57		Sersjant bygde boligen i 1919 med dispensasjon for takvinkel.
58 A		,,,
58 B		,,,
58 C		,,,
59		…
60		….
61
61 A		Tønseth-gården.
65
67
69
70

Uavklarte spørsmål

• I bygningskommisjonens protokoll står det at lærer Wullf Nilsens barn fikk avslag på bygging av uthus, men det står ikke hvilket husnummer det gjaldt.
• Fanejunker Wold og Lund bygde bolig i gata 1920, men husnummer er ikke oppgitt.

Kilder

• Reseach: Gunnar Reppen
• Telefonkatalogen for Harstad 2001.
• Vesterkjær, Siri Schrøder: Hus og plan i Harstad. Byggings- og reguleringshistorie 1893-1920.
• Harstad Tidende: Eiendomsoverdragelser fra Kartverket.
• Informasjon fra Olve Reiersen, Bjørn Berthung, Randi Sogge og Knut Saue.