Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner
(Redigering og supplering.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Strommen trævare Kent.png|Strømmen Trævarefabrik. Panorama 1905|Ukjent/Kent Jensby Sørensen}} | <onlyinclude>{{thumb|Strommen trævare Kent.png|Strømmen Trævarefabrik. Panorama 1905|Ukjent/Kent Jensby Sørensen}} | ||
'''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Senere produserte bedriften ferdighus som etter hvert ble levert til alle verdensdeler. </onlyinclude> | '''[[Strømmen Trævarefabrik]]''', lokalt kjent som ''Trevar'n'', ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]], sønnesønn av legpredikanten [[Hans Nielsen Hauge]]. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Senere produserte bedriften ferdighus som etter hvert ble levert til alle verdensdeler. </onlyinclude> | ||
{{thumb|Strømmen Trævare 0231-076 0097 ca 1905.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1905|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Strømmen Trævare 0231-076 0097 ca 1905.jpg|Strømmen Trævarefabrik rundt 1905|Ukjent/MiA}} | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Rekordartet vekst == | == Rekordartet vekst == | ||
I [[1888]] var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. Den 28. mai 1919 brant store deler av bedriften ned til grunnen, og den ble etter dette ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen sterkt redusert, men de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Bedriften gikk konkurs i [[1929]]. Nye eiere startet senere [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]], denne var i drift fram til [[1990]]. | I [[1888]] var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. Den 28. mai 1919 brant store deler av bedriften ned til grunnen, og den ble etter dette ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen sterkt redusert, men de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Bedriften gikk konkurs i [[1929]]. Nye eiere startet senere [[Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S]], denne var i drift fram til [[1990]]. | ||
== Fremragende arkitekter == | == Fremragende arkitekter == | ||
Sideversjonen fra 17. okt. 2017 kl. 11:36
Strømmen Trævarefabrik, lokalt kjent som Trevar'n, ble opprettet i 1884 av Christen A. Segelcke og Gabriel Kielland Hauge, sønnesønn av legpredikanten Hans Nielsen Hauge. Her ble det laget dører, vinduer og listverk. Senere produserte bedriften ferdighus som etter hvert ble levert til alle verdensdeler.
Rekordartet vekst
I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. Den 28. mai 1919 brant store deler av bedriften ned til grunnen, og den ble etter dette ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen sterkt redusert, men de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Bedriften gikk konkurs i 1929. Nye eiere startet senere Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S, denne var i drift fram til 1990.
Fremragende arkitekter
I startårene var arkitekt Holger Sinding-Larsen engasjert som fabrikkens faste arkitekt. Han var opptatt av gammel norsk byggeskikk, og brukte sin kunnskap for å skape villaer og andre hus som var inspirert av den hjemlige tradisjonen. Senere ansatte fabrikken Olav Olson som sin faste arkitekt. I tillegg leverte fabrikken en rekke hus i varierte stilarter, der oppdragsgiver hadde engasjer andre av tidens store arkitekter.
Leveranser i Norge og utlandet
Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i Tyskland, og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg. Her er noen eksempler på interessante leveranser.
Lokale hus
I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både Trevarelokalet og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i 1890-årene - velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra Kristiania til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. Ut over disse finnes fortsatt flere andre hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn.
Eksporten
Flere av husene som ble sendt ut av landet har blitt kjente landemerker.
Høfdi i Reykjavik
Det mest omtalte huset er antagelig Høfdi som arkitekt Olav Olson tegnet for den franske konsul i Reykjavik i 1908, og som den islandske regjeringen senere kjøpte som representasjonsbolig. I 1986 møttes presidentene Reagan og Gorbatsjov for et toppmøte som vakte allmenn internasjonal oppmerksomhet.
Jordskjelvet i Messina 1908
Jordskjelvet la store deler av den italienske byen Messina i ruiner, og 70 000 mennesker omkom. Behovet for rask gjenoppbygging var enormt. Strømmen Trævarefabrik hadde opparbeidet rasjonelle byggemetoder, og presterte i løpet av kort tid å levere 61 småhus og et hotell, levert med skip.
Første hus på Antarktisfastlandet
Huset til Carsten E. Borchgrevinks overvintringsekspedisjon på Kapp Adare i Antarktis ble levert til ekspedisjonsskipets avgang fra London høsten 1898. Huset var en lemmekonstruksjon som mannskapet monterte selv. Ekspedisjonen var den første som overvintret i Antarktis (1899-1900). Konstruksjonen har vist seg å tåle det polare klimaet godt - det står fremdeles.
Borchgrevink gjorde mange interessante observasjoner av verdi for senere ekspedisjoner. På returreisen seilte de langs den steile Rossbarrieren, og fant etter en tid et lavere parti som muliggjorde ilandstigning. Stedet døpte de Hvalbukta. Kunnskapen om dette ble en avgjørende fordel for Roald Amundsen da han 11 år senere kunne starte kappløpet mot Sydpolen 10 mil nærmere polpunktet enn rivalen Scott.
Kapp Adare ligger i det New Zealandske kravterritoriet. New Zealand har tatt godt vare på huset, men også den norske regjeringen legger vekt på
Hvalfangerkirken på Sør-Georgia
Fabrikken leverte i 1913 kirken som hvalfangerne i Grytviken på Sør-Georgia selv oppførte på 29 dager. Kirken var tegnet av arkitekt Adalbert Kielland. Den hadde norsk prest fram til 1931. Da fangststasjonen ble nedlagt på 1960-tallet, forfalt kirken. Men i løpet av de siste årene av 1900-tallet er den blitt restaurert. Det var hvalfangerklubbene i Østfold og Vestfold som i samarbeid med britiske forskere satte den i stand, og i 1999 ble den vigslet på nytt. Organisasjonen Øyas Venner i Sandefjord gjennomførte ved hundreårsjubileet i 2013 et jubileumscruise med minnegudstjeneste på selve vigslingsdagen - 1. juledag.
Andre kirkeleveranser
Fabrikken leverte flere kirker og kapeller. I 2008 feiret et annet kirkebygg sitt hundreårsjubileum: Tvøroyrar kirke på Færøyene som ble oppført 1908. Kirken var spesielt stor fordi øya hadde stor tilstrømning av fiskere. Bygningskroppen ble derfor produsert i to deler i fabrikkens store montasjehall - en øvre og en nedre del. Etter vanlig rutine ble så alle bjelker og stendere merket og demontert for transport og gjenoppsetting på Færøyene.
I 2014 kunne også en av fabrikkens utenlandske kirkeleveranser markere sitt hundreårsjubileum, nemlig sjømannskirken i Rotterdam. Kirken ble den 26. juli 1914 viet av Bjørgvin biskop - like før 1. verdenskrig satte Europa i flammer. I 1937 måtte kirken flyttes 170 meter fordi det skulle bygges ny biltunnel under elva Maas. Kirken ble flyttet i tre deler og plassert på grunnmuren etter en politistasjon som hadde stått der tidligere. I oktober 1941 ble kirken truffet av en gnist fra en engelsk brannbombe, og boligdelen ble skadet. Selve kirkebygget ble imidlertid reddet, og alle skadene ble utbedret.
Registreringer
Etter katastrofebrannen i 1919 har det budt på vansker å få full oversikt over fabrikkens mangslungne leveranser. Riksantivaren har gjort mye, men materialets beskaffenhet og begrensede ressurser har gjort arbeidet besværlig. Her følger en oversikt over situasjonen i dag.
Felles registrering av norske hus i dragestil
Et samarbeid med Fortidsminneforeningen den Trønderske avdeling er såvidt kommet i gang. Siktemålet er å lage en felles registrering av de flotte laftehusene som for drøyt hundre år siden ble levert fra både Strømmen Trævarefabrik og de to trønderfabrikkene Jacob Digre og M. Thambs. Registreringen baserer seg på et fleksibelt verdenskart fra Google, kombinert med tilkoplede detaljopplysninger.
Mer om dette vil foreligge om rimelig tid.
Jernbanestasjoner
Stasjonbygninger ble et av fabrikkens virkelig store satsingsområder - i alt var det flere enn hundre stasjoner rundt i landet som mottok bygninger. En systematisk gjennomgang av dette feltet er i gang, og til nå er det klarlagt at følgende strekninger helt eller delvis fikk stasjonsbygninger fra Strømmen Trævarefabrik:
- Dovrebanen
- Setesdalsbanen
- Solørbanen
- Gjøvikbanen
- Hovedbanens dobbeltsporanlegg 1901-1904
- Treungenbanen (Arendalsbanen)
- Holmenkollbanen
Av disse er Treungenbanen av spesiell interesse for fabrikken, fordi presentasjonen her har fått et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. Med hans velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens jernbaneleveranser, helt ned på detaljnivå.
Noen blir nok overrasket over at også Holmenkollbanen mottok en rekke stasjonsbygninger og ventepaviljonger fra fabrikken. Dette har sammenheng med at Holmenkollbanen ved oppstarten i sterk grad var en utpreget forstadsbane der en tok hånd om både person- og godstransport. Dermed var både godsvogner og godsbygninger nødvendige for driften.
Fredninger og utmerkelser
En rekke av fabrikkens leveranser har etter hvert mottatt hedersbevisninger i form av fredning, æresplaketter, oppføring i verneplaner eller regulering til bevaring. Det føres ikke noe samlet kartotek over dette, men følgende oversikt er satt opp etter en foreløpig gjennomgang. Oversikten vil bli holdt løpende oppdatert etter hvert som nye opplysninger kommer på plass.
Fabrikkområdet i dag
Det er i dag lite å se av det opprinnelige fabrikkområdet. Trevaredemningen fra den store sagepoken ved Sagelva er områdets markante midtpunkt. I tillegg finnes tydelige fundamentrester der hvor den gamle møllebygningen ble forlenget tvers over elva til østre elvebredd. Det aller meste av den opprinnelige fabrikktomta er gjennom flere byggetrinn tatt i bruk til nye boliger.
Men ett enkelt hus fra fabrikkens storhetstid lever i beste velgående: Trevarelokalet fra 1895 er fullstendig restaurert av organisasjonen Trevar'ns Venner i nært samarbeid med Fortidsminneforeningen. Dermed er i hvert fall noe av fabrikkens stolte æra tatt vare på for ettertiden.
Katalog med 16 hustyper fra 1895
Katalogen viser samtlige av de grunnleggende hustyper som ble tilbudt på dette tidspunktet.
| Type nr | Tilleggstekst | Andre opplysninger | Katalogside |
|---|---|---|---|
| Katalog forside | Katalog med 16 hovedtyper publisert 1895. | 
| |
| Nr 1 og 1A | Inngående beskrivelse av konstruksjonen. | 
| |
| Nr 1 | 
| ||
| Nr 2 | 
| ||
| Nr 3 | 
| ||
| Nr 4 | 
| ||
| Nr 5 | 
| ||
| Nr 6 | 
| ||
| Nr 7 | Villa Fridheim i Skådalsveien 31 i Oslo er her gitt en bred omtale:
(OBS feiltrykk: Skådalen Trævarefabrik) |
| |
| Nr 8 | 
| ||
| Nr 9 | 
| ||
| Nr 10 | 
| ||
| Nr 11 | 
| ||
| Nr 12 | 
| ||
| Nr 13 | 
| ||
| Nr 14 | 
| ||
| Nr 15 | 
| ||
| Nr 16 | 
|
Kilder og litteratur
- Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse – Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929, Oslo 2002.
- Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas venner og Strømmen Vel, Strømmen 2010.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937, Oslo 1937. Mal:Bokhylla
- Johansen, Bjørn Vidar: Sinding-Larsen: Universitetsarkitekt med olympisk medalje, UiO 2007.
- Wikipedia på bokmål: «Carsten E. Borchgrevink».