Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Endret ingress.)
 
(27 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 9: Linje 9:
| bnr = 8
| bnr = 8
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|bilde=Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7 8) kart 1800.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Tekstebakken og naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pisud]] med sjøen [[Digeren]] i vest. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
|bilde=Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7 8) kart 1800.jpg|bildetekst=Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Tekstebakken og naboplassen [[Pissut (Kongsvinger gnr. 7/24)|Pisud]] med sjøen [[Digeren]] i vest og Veslevannet i øst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}}
Den første vi vet om på husmannsplassen '''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]], er Torgal Havorsen som bodde her da han druknet i Veslevannet i 1784.
'''[[Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7/8)|Tekstebakken]]''' er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Skinnarbøl]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Den første vi vet om her er Torgal Havorsen som var bosatt her da han druknet i Veslevannet i 1784.


Torgals far var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på 6 års arbeide i jern på Bremerholm i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble Slaveriet på Kongsvinger festning valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakker på Nordre Hernes.
Torgals far var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på seks års arbeide i jern på [[Bremerholms orlogsverft]] i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble [[Slaveriet på Kongsvinger festning|Slaveriet]] på [[Kongsvinger festning]] valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakken på Nordre Hernes.


Etter endt soning, giftet  Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen født i 1735  og kona Maria Grellsdatter Kavalainen født i 1721  fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, bodde flere år på Kabberud der de fire yngste barna ble født, den siste i 1771. Etter dette flyttet familien til Tekstebakken, og Torgal ble bisatt derfra etter å ha druknet i Veslevannet i 1784. Enken Lisbet ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.  
Etter endt soning, giftet  Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen født i 1735  og kona Maria Grellsdatter Kavalainen født i 1721  fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, bodde på [[Holeråa søndre under Holer|Holeråa]] og senere flere år på Kabberud der de fire yngste barna ble født, den siste i 1771. Etter dette flyttet familien til Tekstebakken, og Torgal ble bisatt herfra etter drukningen i Veslevannet. Enken Lisbet ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.  


Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (1763 – 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.
Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (1763 – 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på [[Fransbråten (Kongsvinger gnr. 7/6)|Fransbråten]] skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.


Torgal Torgalsen hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende  på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole i årene 1804 til 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.
Torgal Torgalsen hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende  på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole i årene 1804 til 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.


Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 og den fire år yngre kona Maren Olsdatter. De fikk elleve barn fram til 1868.  
Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra [[Hellerudåsen (Kongsvinger gnr. 8/2)|Hellerudåsen]]. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.  


I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ [[Leksikon:Tønne|tønne]] bygg, ¾ tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.
Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia i 1865, Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda (1872 – 23/1 1877), Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.
 
Ti år senere hadde den eldste sønnen, Embret Hansen født 1845 overtatt som ''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' etter faren. Han var gift med Olea Olsdatter født 1846 og fikk i årene 1865 til 1878 seks barn.  
I 1875 hadde Embret 3 kyr og 7 sauer, og sådde 3 [[Leksikon:Skjeppe|skjepper]] bygg og 1½ tønne havre og satte 4½ tønner potete.


Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften i 1877.
Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på [[Ladderud under Skinnarbøl|Ladderud]] druknet i [[Digeren]] lille julaften i 1877.


Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834 – 1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]] til Tekstebakken. Deres eldstefødte av i alt åtte barn, Andreas Olsen født 1860, overtok etter sine foreldre. Han var gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arve­torpet i [[Brandval]] og fikk barna Alma i 1884, Karl i 1888 og Anton i 1891.
Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834 – 1901) fra Paulsrud i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra [[Kalvberget under Skinnarbøl|Kalvberget]] til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født i 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872 – 1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.
 
{{thumb|Tekstebakken gnr. 7 8 Kongsvinger kommune 2022.jpg|Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950. {{Byline|Per Tore Broen|2022}}}}
Faren Ole Olsen var enkemann i 1891, og han og datteren Emilie bodde da fortsatt på Tekstebakken sammen med sønnen Andreas og hans familie. Ved folketellingen i 1900 bodde Ole alene på her som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910.
Ved folketellingen i 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arve­torpet i [[Brandval]] og har barna Alma født i 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen i 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910 og 1920.


I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli (1918 – 1975) som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra [[Brattberget under Skansgården|Bratberget]]. De hadde sønnen Odd Sørli født i 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2020.
I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918 – 1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på [[Austmarka (Kongsvinger)|Austmarka]] som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra [[Brattberget under Skansgården|Bratberget]]. De hadde sønnen Odd Reidar Sørli født i 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.


[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
Linje 42: Linje 39:
|Reidar Sørli
|Reidar Sørli
|}
|}
 
{{thumb|Hest, kjelke, tømmer - no-nb digifoto 20140703 00060 NB NS NM 06687.jpg|Tømmerkjøring på vinterstid. {{byline|Narve Skarpmoen|1900 – 1930}}}}
=== Navnet Tekstebakken ===
=== Navnet Tekstebakken ===
Navnet er avledet av ordet "teksting", som har med tømmerkjøring med hest å gjøre. [[Teksting]] var en metode som ble brukt for å utnytte kreftene fra flere hester for dermed å kunne trekke tunge tømmerlass opp bratte og lange bakker. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken.
Navnet er avledet av ordet "teksting", som har med tømmerkjøring med hest å gjøre. [[Teksting]] var en metode som ble brukt for å utnytte kreftene fra flere hester for dermed å kunne trekke tunge tømmerlass opp bratte og lange bakker. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken.
== Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd ==
 
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Trysil-boka. Garder og slekter II'', side 15-20 i artikkelen om Engemoen. Utg. [Trysilboknemda]. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052525002|side=16}}
==Kilder og litteratur==
== Kilder og litteratur ==
*Videre lesing om Halvor Torgalsens udåd, se [[Lillevold, Eyvind]]: ''Trysil-boka. Garder og slekter II'', side 15-20 i artikkelen om Engemoen. Utg. [Trysilboknemda]. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052525002|side=16}}
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok'' (1), side 207. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=210}}  
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1)'', side 207. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=210}}  
* Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
* Finn Sollien, [[Kongsvinger-Vinger historielag]]
*Arbeidsdokumentet ''"Tekstebakken"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
* {{Folketelling|pf01058240000334|Ingebor Andersdatter, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240000334|Ingebor Andersdatter, Oustbøl|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01038039003634|Hans Eriksen, Tekstebakken|1865|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01038039003634|Hans Eriksen, Tekstebakken|1865|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052067000963|Embret Hansen, Pladsen Tekstebakken|1875|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01052067000963|Embret Hansen, Pladsen Tekstebakken|1875|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01052733001838|Andreas Ols., Tekstebakken|1891|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01052733001838|Andreas Ols., Tekstebakken|1891|Vinger herred|}}
* {{Folketelling|pf01037058002810|Ole Olsen Tekstebakken, Tekstebakken|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058002810|Ole Olsen Tekstebakken, Tekstebakken|1900|Vinger herred|}}
*Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=344028.61&lat=6672801.41&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Tekstebakken&markerLat=6672815.403592173&markerLon=344013.9598474221&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Tømmerkjøring]]
[[Kategori:Tømmerkjøring]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
{{Artikkelkoord|60.162372|N|12.189063|Ø}}
{{Artikkelkoord|60.16237|N|12.18906|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Vinger]]

Nåværende revisjon fra 28. apr. 2024 kl. 13:58

Tekstebakken
Tekstebakken (Kongsvinger gnr. 7 8) kart 1800.jpg
Kartutsnittet viser beliggenheten til husmannsplassen Tekstebakken og naboplassen Pisud med sjøen Digeren i vest og Veslevannet i øst. Kartverkets historiske arkiv (1800).
Først nevnt: 1784
Utskilt: 1949
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 7
Bnr: 8
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Tekstebakken er et småbruk i Kongsvinger kommune og var opprinnelig en husmannsplass under Skinnarbøl i tidligere Vinger kommune. Den første vi vet om her er Torgal Havorsen som var bosatt her da han druknet i Veslevannet i 1784.

Torgals far var Halvor Torgalsen (1688 – 1754) fra Sætre i Trysil. Da den tyske skipstømmermannen Hans Peigel ble ranet og drept i 1724 ved Ljøsegga i Trysil, ble ungkaren Halvor og to nære slektninger av han pågrepet og dømt som medhjelpere til ugjerningen. Straffen lød på seks års arbeide i jern på Bremerholms orlogsverft i Danmark. Da myndighetene hadde problemer med å få fraktet de tre dømte dit, ble Slaveriet på Kongsvinger festning valgt som soningssted. Svenske Erik Vallsiö ble dømt som hovedmann og henrettet på Svenskebakken på Nordre Hernes.

Etter endt soning, giftet Halvor seg i 1734 med Lisbet Eriksdatter (1710 – 1789) fra Holer søndre i Vinger. De bosatte seg på hennes hjemsted og fikk ni barn i årene fram til 1752. Eldste sønnen Torgal Halvorsen født i 1735 og kona Maria Grellsdatter Kavalainen født i 1721 fra Humsjöen i Gräsmark, Sverige, bodde på Holeråa og senere flere år på Kabberud der de fire yngste barna ble født, den siste i 1771. Etter dette flyttet familien til Tekstebakken, og Torgal ble bisatt herfra etter drukningen i Veslevannet. Enken Lisbet ble boende på Tekstebakken til hun døde i 1798.

Etter farens død, overtok sønnen Torgal Torgalsen (1763 – 1800) på Tekstebakken. Torgal skulle visstnok være trollkyndig. Han og husmannen på Fransbråten skulle ikke ha vært så gode venner, og en gang satte Torgal Tekstebakken bjørnen på buskapen fra Fransbråten, og to kyr ble revet i hjel. På Skinnarbøl ble en gang en hest sparket så stygt av en annen at blodspruten sto, og blodet ville ikke stanse. Da gikk det bud til Torgal Tekstebakken. Da han kom, tok han av seg den ene skoen, spyttet i den og slo den mot såret. Blodet stanset umiddelbart.

Torgal Torgalsen hadde i 1789 giftet seg med Ingeborg Andersdatter Kokkoinen født 1771 fra Holseter, Pramhus i Eidskog. Ingeborg og Torgal fikk to gutter og fire jenter. Den yngste jenta var født i 1800, samme året som Torgal døde. Som enke giftet Ingeborg seg med Ole Gulbrandsen (1776 – 1841) og ble boende på Tekstebakken som husmannsfolk. Ingeborg fikk fire barn med Ole i årene 1804 til 1813. Seks år etter Oles død flyttet Ingeborg sammen med en av døtrene, hennes mann og deres barn til Hede i Sverige.

Den neste som kom til Tekstebakken, var Hans Eriksen født 1819 fra Gaustadbråten i Eidskog og kona Maren Olsdatter født 1824 fra Hellerudåsen. Ekteparet fikk barna: Karen, Olea i 1843, Embret i 1845, Marie 1848, Ole i 1850, Hans i 1853, Erik i 1855, Andreas i 1858, Karelius i 1862, Sigvart i 1864 og Andrea i 1868. I 1865 hadde Hans Eriksen hest, 3 kyr, 6 sauer og gris, kunne så ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og sette 4 tønner poteter.

Ti år senere har den eldste av sønnene, Embret Hansen overtatt som husmann med jord etter faren. Han er gift med ett år yngre Olea Olsdatter, og sammen fikk de barna Olivia i 1865, Randine i 1868, Ole i 1870, Hilda (1872 – 23/1 1877), Edvard i 1875 og Hans i 1878. I 1875 har Embret 3 kyr og 7 sauer, hadde sådd 3 skjepper bygg og 1½ tønne havre og satt 4½ tønner poteter.

Eldstedatteren Olivia 12 år, og husmann Peder Torsteinsen på Ladderud druknet i Digeren lille julaften i 1877.

Etter Embret Hansen kom Ole Olsen (1834 – 1901) fra Paulsrud i Sør-Odal og Anne Arnesdatter (1836 – 1888) fra Kalvberget til Tekstebakken. Sammen hadde de barna: Andreas født i 1860, Randi i 1863, Ole i 1865, Martin i 1869, Anne i (1872 – 1873), Andrea i 1874, Edvard i 1878 d. s. år og Emilie i 1879.

Våninghuset som ble reist på Tekstebakken i 1950.
Foto: Per Tore Broen (2022).

Ved folketellingen i 1891 har eldstebarnet Andreas Olsen overtatt som husmann på Tekstebakken. Han er gift med Maren Arnesdatter født 1862 fra Arve­torpet i Brandval og har barna Alma født i 1884 og Karl i 1888. Sammen med dem bor faren Ole Olsen som nå er enkemann og yngstesøsteren Emilie. Kort etter fikk Maren og Andreas sønnen Anton. Ved folketellingen i 1900 bor Ole alene på Tekstebakken som innerst og jordbruksarbeider. Plassen var ubebodd i 1910 og 1920.

I 1949 ble byggetomta Tekstebakken skyldsatt for 2 øre og solgt til Reidar Jakobsen Sørli Valkoinen (1918 – 1975) fra Korset under Kolbjørnsrud på Austmarka som var gift med Valborg Johanne Albertsdatter (1923 – 2015) fra Bratberget. De hadde sønnen Odd Reidar Sørli født i 1947. Denne familien er fortsatt eiere av Tekstebakken i 2024.

Matrikkelutkastet av 1950:

8 Tekstebakken 0 mark 02 øre Reidar Sørli
Tømmerkjøring på vinterstid.
Foto: Narve Skarpmoen (1900 – 1930).

Navnet Tekstebakken

Navnet er avledet av ordet "teksting", som har med tømmerkjøring med hest å gjøre. Teksting var en metode som ble brukt for å utnytte kreftene fra flere hester for dermed å kunne trekke tunge tømmerlass opp bratte og lange bakker. Stedet der de tekstet fikk ofte navnet Tekstebakken.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.16237° N 12.18906° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tekstebakken_(Kongsvinger_gnr._7/8)&oldid=2362565»