Thomas Heftyes gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(Nettbiblioteket, {{bm}}) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|Thomas Heftyes gate i Oslo.JPG|Thomas Heftyes gate sett fra Frognerveien.|Chris Nyborg|2013}} | {{thumb|Thomas Heftyes gate i Oslo.JPG|Thomas Heftyes gate sett fra Frognerveien.|Chris Nyborg|2013}} | ||
{{thumb|1013 Kristiania Thomas Heftyesgate - no-nb digifoto 20151204 00026 bldsa PK01500.jpg|Gaten sett fra [[Bygdøy allé]], dagens [[Thomas Heftyes plass]], [[Elisenbergveien (Oslo)|Elisenbergveien]] krysser og går ned til høyre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|1013 Kristiania Thomas Heftyesgate - no-nb digifoto 20151204 00026 bldsa PK01500.jpg|Gaten sett fra [[Bygdøy allé]], dagens [[Thomas Heftyes plass]], [[Elisenbergveien (Oslo)|Elisenbergveien]] krysser og går ned til høyre.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Thomas Heftyes gate går | '''[[Thomas Heftyes gate]]''' i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]] går fra [[Gabels gate]] til [[Frogner plass]]. | ||
Gata ble navnsatt i 1891 og er oppkalt etter forretningsmannen og friluftentusiasten, konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] (1822–1886), eier av storeiendommen [[Frognerseteren]] og initiativtaker til [[Den Norske Turistforening]]. | |||
Den krysser eller er tilstøtende til [[Lindemans gate (Oslo)|Lindemans gate]], [[Solheimgata]], [[Magnus Bergs gate (Oslo)|Magnus Bergs gate]], [[Eckersbergs gate (Oslo)|Eckersbergs gate]], [[Odins gate (Oslo)|Odins gate]], [[Bygdøy alle]], [[Elisenbergveien]], [[Gimle terrasse]], [[St. Sunnivas gate (Oslo)|St. Sunnivas gate]], [[Tostrup terrasse]], [[Sophus Lies gate (Oslo)|Sophus Lies gate]] og [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]]. | |||
Mellom nr 37 og 39, i krysset med [[Elisenbergveien]] og [[Bygdøy allé]] ligger [[Thomas Heftyes plass]]. | Mellom nr 37 og 39, i krysset med [[Elisenbergveien]] og [[Bygdøy allé]] ligger [[Thomas Heftyes plass]]. | ||
Linje 126: | Linje 129: | ||
|1898 | |1898 | ||
|Bygård | |Bygård | ||
|Arkitekt [[Christian Fürst]]. | |Arkitekt [[Christian Fürst]]. Frittliggende bygård i enkel [[jugendstil]] med innslag av [[rokokko]]. | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
Linje 175: | Linje 178: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*{{Oslo byleksikon 2000}} | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
*Ole D. Bruun: ''Arkitektur i Oslo'', Kunnskapsforlaget 1999. | *Ole D. Bruun: ''Arkitektur i Oslo'', Kunnskapsforlaget 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090904073}}. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/2282/ ''Oslo Adressebok 1955''] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/2282/ ''Oslo Adressebok 1955''] | ||
Linje 183: | Linje 186: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 29. sep. 2023 kl. 09:47
Thomas Heftyes gate i bydel Frogner i Oslo går fra Gabels gate til Frogner plass.
Gata ble navnsatt i 1891 og er oppkalt etter forretningsmannen og friluftentusiasten, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822–1886), eier av storeiendommen Frognerseteren og initiativtaker til Den Norske Turistforening.
Den krysser eller er tilstøtende til Lindemans gate, Solheimgata, Magnus Bergs gate, Eckersbergs gate, Odins gate, Bygdøy alle, Elisenbergveien, Gimle terrasse, St. Sunnivas gate, Tostrup terrasse, Sophus Lies gate og Frederik Stangs gate.
Mellom nr 37 og 39, i krysset med Elisenbergveien og Bygdøy allé ligger Thomas Heftyes plass.
- Heftye bodde selv fra 1859 på eiendommen Frognæs i det som i dag er nr. 8 (britisk ambassadørbolig).
- Fire ambassader har adresse til Thomas Heftyes gate: Den finske (nr. 1) , britiske (nr. 8) , østerrikske (nr. 19) og slovakiske (nr. 24).
- Boligkomplekset Heftyeterrassen (nr. 42) fra 1913 er tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen.
- I nr. 52 vokste Sonja Henie (1912-1969) opp og bodde her i årene 1916 til 1936 da hun flyttet til USA.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1914 | Villa, ambassade | Jugendstil, arkitekt Hans Backer Fürst. Fra 1936 Finlands ambassade. | |
3 | 1917 | Villa, ambassadørbolig | Villa tegnet av Arnstein Arneberg i nordisk nybarokk i slemmet tegl med detaljer i huggen labradorstein for grosserer Hans Halvorsen. Fra 1983 finsk ambassadørresidens (selve ambassaden ligger i nr. 1). Villaen har portnerbolig og garasje mot Sophus Lies gate. | |
7 | 1907 | Villa | Ark. Harald Aars | |
8 | 1859 | Villa, ambassabørbolig | Hovedbygningen på Frognæs, tegnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno for Thomas Joh. Heftye. Fra 1906 britisk ambassadørbolig. | |
13 | 1906-1907 | Villa | Avdempet jugendstil, ark.: Harald Aars. Halvannen etasje med delvis valmet tak og med en fremskutt midtgavl med et tredelt vindu i en halvsirkelform som sentralt blikkfang. | |
14 | 1903 | Villa | Ark. Karl Høie | |
15 | 1911 | Villa i enkel jugendstil | Ark. Hans Backer Fürst. | |
18 | 1896 | Villa | Ark.: Olaf Christian Due, nygotikk, to etasjer med fasader i rød tegl. | |
21 | 1909 | Villa, ambassade | Oppført for grosserer Andreas Backer, arkitekter Christian Fürst og Hans Backer Fürst. Tildelt Sundts premie. Nå østerriksk ambassade. | |
22 | 1904 | Villa | Ark. Karl Høie | |
23 | 1895 | Frittliggende leiegård | Arkitekt Waldemar Hansteen, som også bodde her selv. Paal Berg bodde her 1915-41. | |
24 | 1906 | Villa, ambassade | Opprinnelig villa, arkitekt Emil von Trepka. Bygningen huser i dag Slovakias ambassade. | |
25 | 1892 | Tømmervilla | Oppført for grosserer P. Aamodt, arkitekt Sigurd Gulbransen. | |
27 | 1925 | Bygård | Arkitekter E. T. Arnesen og R. Arnesen. | |
31 | 1910 | Bygård | Årstallet 1910 er angitt på fasaden. Arkitekt Christian Reuter. Generalmajor Jacob Hvinden Haug bodde her mot slutten av livet. | |
32 | 1911-1912 | Villa | Murvilla av 2 ½ etasje, ark. Thorvald Astrup. I dag residens for Slovakias ambassade | |
34 | 1898 | Bygård | Arkitekt Christian Fürst | |
38 | 1898 | Bygård | Arkitekt Christian Fürst. Frittliggende bygård i enkel jugendstil med innslag av rokokko. | |
39 | 1897 | Bygård | Hjørnebygning mot Odins gate i fire etasjer, ark. Marius Finstad Leyell | |
42 | 1913 | Boligkompleks, leiligheter | Tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen. I nr. 42c bodde tidligere ambassadør Erik Andreas Colban (1876-1956) mot slutten av livet. | |
43 | 1914 | Bygård | Hjørnegård mot Magnus Bergs gate i fire etasjer, i nybarokk, arkitekt Gustav Lorentz Guldbrandsen. | |
44 | 1915 | Bygård | Bygård i såkalt frognerjugend. Fra 1915, arkitekt Syver Nielsen. | |
45-47 | 1899-1900 | Bygårder | Arkitekt Sigurd Gulbransen, byggherre Anders Taraldsen. Søskengårder. Blant beboerne rundt år 1900 i 47 var den senere arkitekt Magnus Poulsson og idrettsleder Louis Bentzen. | |
52-62 | 1911-1912 | Leiegårder | Jugendstil, fem etasjer, arkitekt Syver Nielsen. Sonja Henies barndomshjem i nr. 52. | |
60 | 1916 | Bygård | Bygård i frognerjugend, arkitekt Syver Nielsen. Roald Amundsen bodde her 1916–1918 mens han planla Nordpolekspedisjon og fulgte opp byggingen av «Maud». |
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole D. Bruun: Arkitektur i Oslo, Kunnskapsforlaget 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo Adressebok 1955