Trondhjem-Størenbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen.|Jernbanemuseet}} | ||
'''Trondhjem-Størenbanen''', mellom [[Trondheim stasjon|Trondheim]] og [[Støren stasjon|Støren]], ble åpnet i 1864. Arbeidet ble påbegynt i 1859 etter at Stortinget i [[1857]] hadde fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. | |||
'''Trondhjem-Størenbanen''' | |||
[[ | På grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" behandlet Stortinget saken på nytt i [[1860]]. Banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Jmf010912 Trondhjem.jpg|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av [[Elgeseter bru|Elgeseter veibru]] i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.|Norsk Jernbanemuseum}} | |||
{{thumb|Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.|Norsk Jernbanemuseum}} | |||
{{thumb|Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].|Norsk Jernbanemuseum}} | |||
Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg. | Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg. | ||
| Linje 29: | Linje 26: | ||
Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]]. | Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]]. | ||
Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til | Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen, der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til normalsporet jernbane. | ||
I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | ||
[[Fil:Jmf014435 Støren.jpg|miniatyr|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /> | [[Fil:Jmf014435 Støren.jpg|miniatyr|Støren stasjon med hageanlegg 1890.<br /><small>Foto: Jernbanemuseet</small>]] | ||
== Bygninger, arkitekt og byggeskikk == | == Bygninger, arkitekt og byggeskikk == | ||
Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]]. | Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]]. | ||
Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken | Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg. | ||
== Stasjoner og stoppesteder == | |||
* [[Støren stasjon]] | |||
* [[Hovin stasjon]] | |||
* [[Lundamo stasjon]] | |||
* [[Kvål stasjon]] | |||
* [[Melhus stasjon]] | |||
* [[Heimdal stasjon]] | |||
* [[Selsbakk stasjon]] | |||
* [[Stavne stoppested]] | |||
* [[Skansen stoppested]] | |||
* [[Trondheim stasjon]] | |||
== Se også == | |||
* [[Jernbanens betydning for bygdene i Gauldalen]] | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995 | *Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995. | ||
*Einar | *Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990. | ||
*Verneplan for jernbanens kulturminner. Størenbanen, Støren - Trondheim. Jernbaneverket, Region Nord, 2001. | |||
*Østvedt, Einar. ''De norske jernbaners historie''. Utg. [Cappelen]. B1. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031904008}}. | |||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||
| Linje 54: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Trøndelag fylke]] | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1864]] | [[Kategori:Etableringer i 1864]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 23. apr. 2024 kl. 11:14
Trondhjem-Størenbanen, mellom Trondheim og Støren, ble åpnet i 1864. Arbeidet ble påbegynt i 1859 etter at Stortinget i 1857 hadde fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var Hamar-Grundsetbanen og Kongsvingerbanen.
På grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" behandlet Stortinget saken på nytt i 1860. Banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som smalsporet jernbane, noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.
Banen ble høytidelig åpnet 5. august 1864. Støren forble banens endestasjon helt fram til 1877, da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både Dovrebanens og Rørosbanens ruteopplegg.
Trondheim 1830. Gamle bybro var eneste forbindelse over Nidelva.
Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1862.
Bru over Nidelva ved Sluppen under bygging 1858-63.
Støren stasjon med stasjonsbygningen og den overbygde plattformen pyntet i anledning baneåpningen 1864.
Trondheim, vurdering av alternative linjeføringer da jernbanelinjene skulle sammenknyttes på Brattøra.
Støren stasjon med sørgående tog mot Rørosbanen 1890.
Melhus stasjon, lokomotivet Trønderen med tog ved plattformen.
Heimdal stasjon med høye brøytekanter og godsvogner i spor 2.
Skansen vippebru før innseiling til Trondheim havn. 1918.
Billett for "1 hund" på Trondhem-Størenbanen. Alle foto: Norsk Jernbanemuseum
Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i 1951.
Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I 1883 ble Meråkerbanen åpnet, og i 1884 sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen, der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til normalsporet jernbane.
I 1908 vedtok Stortinget å bygge Dovrebanen som normalsporet jernbane. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå sporbrudd på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i 1921. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i 1941.
Bygninger, arkitekt og byggeskikk
Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av Georg Andreas Bull, som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen.
Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med trønderlån. De var typiske representanter for sveitserstilen, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg.
Stasjoner og stoppesteder
- Støren stasjon
- Hovin stasjon
- Lundamo stasjon
- Kvål stasjon
- Melhus stasjon
- Heimdal stasjon
- Selsbakk stasjon
- Stavne stoppested
- Skansen stoppested
- Trondheim stasjon
Se også
Litteratur
- Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995.
- Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990.
- Verneplan for jernbanens kulturminner. Størenbanen, Støren - Trondheim. Jernbaneverket, Region Nord, 2001.
- Østvedt, Einar. De norske jernbaners historie. Utg. [Cappelen]. B1. 1954. Digital versjon på Nettbiblioteket.
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |