Østbølmoen under Skinnarbøl
| Østbølmoen | |
|---|---|
| |
| Områdekart fra 1805 med husmannsplassen Østbølmoen mellom Svensrud og Mobekk-plassene. Gårdstunene til Østbøl og Skinnarbøl er også avmerket. Kartverkets historiske arkiv. | |
| Alt. navn: | Badstuen |
| Først nevnt: | 1790 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 7 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Den tidligere husmannsplassen Østbølmoen i tidligere Vinger kommune er kjent fra slutten av 1700-tallet. Plassen var egentlig husmannsplass under gården Østbøl (Oustbøl) som «forsvant fra kartet» i sin tid da den ble slått sammen med Skinnarbøl. På et detaljkart fra 1805 er plassen navngitt som Badstuen – se nederste kart. Til forveksling finnes navnet Badstuen på plasser både under Skalfuruberget og to plasser under Sidselrud.
I dag kjenner vi Skinnarbøl som en storgård, men i lange perioder var Østbøl flere ganger større, og Skinnarbøl var en tid på 1600-tallet også husmannsplass under Østbøl. Men etter at prokurator og krigskommisær Ludvig Rynning ble eier av Skinnarbøl i 1803 og Østbøl året etter, skjedde store endringer. Ikke bare sammenslåing til en gård, men også bygningsmessig. Tunet til Skinnarbøl lå nede ved dagens Masterudveg, mens Østbøltunet lå 250 m lengre nord. Rynning utbedret bygningen på Skinnarbøl og hadde det som første bolig, samtidig som han planla og bygde nytt der hovedbygningen på Østbøl lå; det som sto ferdig i 1849 og som raskt fikk benevnelsen Skinnarbølslottet. Bygningen nede ved vegen fikk fra den tid navnet «Gamle Skinnarbøl» og står fortsatt – lett gjenkjennelig med sitt mansardtak.
Begge gårdene hadde flere husmannsplasser øst i skogen, men noen lå også like ved tunet. Mens Skinnarbøl fra gammelt av hadde husmannsplasser på Mobekk i sin nærhet, hadde Østbøl på 1700-tallet Østbølmoen (Badstuen) og Svensrud like ved. Mobekk og Svensrud omtales i egne artikler. Her ser vi nærmere på Østbølmoen.
Den førte kjente husmannen på Østbølmoen er Ole Svendsen, født 1737 fra Østbøl, sannsynligvis født og oppvokst på naboplassen Svensrud. Han var først gift 1763 med Karen Børgesdatter (1739 – 1777). Hun døde på Østbøl da hun fødte datteren Maren i 1777. Ole ble året etter gift med Marthe Gundersdatter, født 1750 på Holsæter, men da i tjeneste på Brakalsvålet. De bodde først på Mobekk og Skalfuruberget og fikk Kari og Anne før de kom til Østbøl rundt 1790. Ole var innerst her da Olea ble født i 1793.
Ved tellingen 1801 er Ole Svendsen husmann under Østbøl og er etablert på plassen Østbølmoen. Døtrene Anne og Olea bor fortsatt hjemme, mens 22-årige Kari er i tjeneste på Gjøsegården. Ole døde her i 1808 – 72 år gammel samme år som han ble bestefar, mens enka og døtrene fortsatt brukte plassen noen år og en svigersønn overtok. Husmannsenka Marthe døde som legdskone i januar 1834 – 84 år gammel. Da var de tre døtrene gifte:
Anne var i tjeneste på Kabberud da hun i 1808 fikk en sønn med drengen på gården. Sønnen Arne døde på Østbølmoen i 1813. To år senere ble Anne gift med barnefaren, Sven Arnesen fra Snoka, men de fikk ikke flere barn. Sven døde som skredder i Leiren i 1821 – 40 år gammel. Olea bodde fortsatt hjemme på Østbølmoen da hun i 1821 ble gift med 22-årige Lars Olsen fra Nesteby. De etablerte seg i Kongsvinger og fikk seks barn. Både Olea og Lars døde i 1838.
Eldstesøster Kari ble i 1815 gift med enkemann Ole Nilsen fra Sigaren som hadde fått to døtre i 1806 med sin første kone før hun døde. Kari og Ole overtok som husmenn på Østbølmoen og fikk her Nils i 1817 og Ole i 1818, gift 1845 med Ragnhild Olsdatter Frantsbraaten 23 år, og da bosatt på Olsrud. Nils ble gift 1843 med Kari Olsdatter Sjølie og de etablerte seg på Olsrud.
Ole Nilsen døde 1867 på Olsrud 82 år gammel. Kari døde i 1857 på plassen Kap - 70 år.
Det finnes nå ingen spor av Østbølmoen som lå på vestsiden av Brøderudvegen – 400 m fra der vegen tar av fra Masterudvegen. De angitte koordinatene er omtrentlige.
Se også
- Østbølmoen på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Første versjon av artikkelen er skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker for Vinger, folketellinger og gamle kart.bPlassen er ikke omtalt i bygdebøkene for Vinger.
- Om gårdene Skinnarbøl og Østbøl, se Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 159 f. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole Svensen, Oustbøl i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet