2. Trondhjemske infanteriregiment

2. Trondhjemske infanteriregiment, også kalt Søndre Trondhjems regiment var en militæravdeling som ble opprettet 1. juli 1711. Som følge av den nye hærordningen av 1781 ble det opprinnelige Trondhjemske regiment ble delt i tre regimenter; 1. Trondhjemske infanteriregiment, 2. Trondhjemske infanteriregiment og 3. Trondhjemske infanteriregiment. Alle hadde standkvarter i Trondheim.

Uniformer fra «2te Drontheimsche National Regiment» i 1763

Tegning: fra boka Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee av Carl Bertram, utgitt Danmark, 1763

Utstasjoneringer

• 1. regiment hadde kompanier i Innherred og Nærøy;
• 2. regiment hadde kompanier i Nordmøre, Romsdal, Meldal og Oppdal;
• 3. regiment hadde kompanier i Orkdal, Selbu, Gauldalen og Fosen.

Styrke

Hvert regiment hadde 12 kompanier med to offiserer, fem underoffiserer, to tamburer, 100 soldater i linnjen og senere fra 1742 50 mann i landvernet. I hvert kompani ble det tatt ut en underoffiser og 20 mann som grenaderer og fire skrapskyttere. I tillegg hadde hvert regiment 30 mann som var regimentsartillerister. Disse spesialstene ble ved senere krigsoppsetninger skilt ut som egne avdelinger, og regimentet stilte da opp med 10 musketterkompanier og to grenaderkompanier, samt et regimentsartilleri.

Regimentet deltok under Armfeldtfelttoget med 12 kompani á 130 regulære soldater og 40 reservemannskap, tilsammen 2040 mann.

I perioden våren 1762 til våren 1763 var to bataljoner og grenaderer på grensevakttjeneste i Holstein.

Hærordningen av 1789

Ved denne hærordningen ble 3. regiment lagt ned, og kompanier i Melhus, Selbu og Fosen overført til 1. regiment.

Regimentet deltok i felttoget i Jämtland under Krigen mot Sverige 1808–1809.

Hærordningen av 1810

Hærordningen av 1810 organiserte hæren med ni infanteriregiment, hvor de to Trondhjemske regimentene ble beholdt.

Eidsvoll 1814

Under forberedelsene til Riksforsamlingen i 1814 oppnevnte regimentet, på samme måte som øvrige militæravdelinger, to medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling: kaptein Jacob Erik Lange og sersjant Helmer Andersen Gjedeboe.

Regimentet deltok i kamphandlinger både i Trøndelag og sør ved Glomma under krigen mot Sverige høsten 1814.

Hærordningen av 1818

Hærordningen av 1818, vedtatt 3. juli 1817 gjorde at regimentet ble lagt ned ved utgangen av 1817.

Kilder og litteratur

• Ovenstad, Olai. Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. I A-H. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ovenstad, Olai. Militærbiografier : den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. II I-Ø. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 1949. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sunde, Hjalmar I.. Av Sør-Trøndelag infanteriregiment nr 12's historie, ss. 43–, 253–256: «Oversiktsplan 1628-1940, etter Lars Kjærland»}. Utg. [H. I. Sunde]. Trondheim. 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Wilmar, Erik Dag. Hvor forberedt var den norske hær på krig i 1814? : med fokus på organisasjon, utrustning og ledelse; Masteroppgave, Universitetet i Oslo 2011
• Lindbäck-Larsen, Odd.Den norske hær og 1814. Utg. Forsvarsdepartementet. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nord-Trøndelag infanteriregiment nr 13. Utg. FDI 13/IR 13. Steinkjer. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sommerschild, Wilhelm Thode. Av nordre Trondhjems infanteriregiments historie. Utg. Nord-Trøndelags forl.. Steinkjer. 1928. Digital versjon på Nettbiblioteket.