Bilsakkyndige i Harstad

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Bilsakkyndige i Troms)
Hopp til navigering Hopp til søk
Biltettheten i Harstad økte raskt i 1920-åra, og i 1930 var det 15 drosjebiler som hadde stasjon på Torvet. Bilene var tidlig underlagt kontrollplikt, noe som ble den bilsakkyndiges oppgave. Han hadde da et enmanns hjemmekontor der han til enhver tid bodde.
Foto: Ukjent fotograf.

Statens Bilsakkyndige i Harstad - senere Biltilsynet - ble opprettet som en følge av at «Lov om motorvogner» ble vedtatt 26. februar 1926.

Den første bilen kom til Norge i 1896 – en Benz som ble brukt til å frakte turister i Gudbrandsdalen. Flere i Norge ville fabrikkere biler på den tiden, men lyktes ikke. Bortsett fra en anmodning om høyrekjøring, var det ingen regler for det i 1912 kom en «lov om bruk av motorvogner». Kjøretillatelse skulle gis av Amtsingeniøren og love administreres av politi/lensmenn. Loven bestemte hvordan kjøretøyet skulle være bygd og innredet for å unngå brann eller eksplosjoner og at utstyr som bremser, lys, horn m.m skulle fungere. Det måtte også gis garanti for dekning av skader (forsikring). Vogna kunne da få kjennemerke. (I Troms skulle skiltene ha bokstaven X foran nummeret). Var man 18, kunne man få «certifikat» og 21 for offentlig personbefordring. For motorsykler holdt det at man var 15 år. Fartsgrensen var 15 km/t i tettbygd strøk og ellers 35. En av dem som var med å utarbeide loven var amtsingeniøren i Troms, Nicolai Saxegaard. I 1926 kom «Lov om motorvogner» som i hovedsak bygde videre på den fra 1912.

Allerede i 1913 ble det gitt direktiver til veivesenet og politiet om hvordan saksbehandling angående motorvogner skulle foregå. Vognen skulle undersøkes av en sakkyndig person som ikke hadde økonomiske interesser i motorvognindustri eller -handel. Han var oppnevnt av politiet. I Troms ble den sakkyndige oppnevnt ca. 1919 – sannsynligvis fordi de første bussene i Troms Innland Rutebil (TIRB) da ble registrert. Før dette måtte folk fra Troms reise til Trondheim, Bergen eller Christiania for å få sertifikat. I Tromsø ble Oscar Holtan den første bilsakkyndige og hadde stillingen til 1926. I Harstad fikk skipsingeniør Hjalmar Schultz stillingen i, med Knut Waarum som stedfortreder. De nevnte stillingene var før 1926 underlagt hhv. Senja politidistrikt og Troms politidistrikt.

Bilen kommer til Troms

Registrerte biler i Senja politidistrikt 1923-1925. Totalt for hele Troms fylke disse årene var det hhv. 78, 95 og 128 kjøretøyer.
Foto: Fra Kristian Øverås' notater.
Bilkontroller utført av Bilsakkyndige
Foto: Fra Kristian Øverås' notater.

Den første bilen kom til Troms i 1914 og den 26 år gamle Johan Rørbakk, Salangen (f. 6. juni 1885) var den første som fikk sertifikat. Han hadde på forhånd vært på kurs i Christiania der han ikke bare hadde lært bilteknikk og -kjøring, men også pass av hester og hestekjøring i by. Hjemme i Salangen kjøpte han en Ford personbil og søkte om å løyve til å kjøre i Salangen og Bardu kommuner. Men han fikk avslag fra sjefen for Hærens Proviantmagasin, Edvin Steinholt, med begrunnelse at det var innført streng bensinrasjonering pga. krigen. Bilen hans ble derfor satt på en låve til 1916, da han fra politimester Carl Dahl i Harstad fikk kjøretillatelse for strekningen Sjøveien-Brandvoll.

En av dem som i 1914 ville prøve det nye transportmidlet var sjefen for befalsskolen i Harstad, Erland Frisvold (ordfører i Harstad 1911-1913). Han kom til Sjøvegan og skulle videre til Hundtorp, der befalsskolen holdt til på sommerstid. Men på Brandvoll stoppet Rørbakk, da han ikke hadde kjøretillatelse lenger enn dit. Han ringte da til Nicolai Saxegaard i Harstad. Men tillatelsen ble først innvilget da Frisvold selv kom i telefonen. Og tillatelsen var kun gyldig dersom lensmann Elias Denstad i Bardu ga sin tilslutning. Lensmannen var imidlertid ikke hjemme, men kona tilbød seg å sykle tre kilometer for å hente ham til telefonen. Langt om lenge kunne Frisvold komme seg jobben på Hundtorp. Det hører med til historien at Frisvold deretter fikk Saxegaard og lensmannen til å gi Rørbakk stående dispensasjon til å kjøre befal med løytnants eller høyere grad helt frem til Hundtorp.

I 1917 anskaffet proviantmagasinet på Sjøvegan egen lastebil. Det ble Rørbakks oppgave å kjøre også denne bilen. Ett av problemene med bilen var karbidlyktene. De hadde en tendens til å blåse ut når det stormet som verst. Det ble da ofte bekkmørkt å kjøre. Han hadde derfor med seg en hjelper som gikk foran bilen og anviste hvor veikantene var. Etter hvert flyttet Rørbakk til Harstad der han gikk inn i posttjeneste med bilen sin. Dessuten ble han den første disponenten i Harstad Oppland Rutebil i 1922.

Opprettelse av Statens Bilsakkyndige

I og med at loven av 1926 ble vedtatt, ble også Statens Bilsakkyndige en realitet og trådte i kraft fra 1. januar 1927. I Troms skulle den bilsakkyndige ha sitt kontor i Harstad. Den nye etaten skulle være selvfinansierende ved at fylkesavdelingene krevde inn kontrollavgifter og førerprøvegebyr, som skulle dekke lønna til den bilsakkyndige. (Denne ordningen varte til 1. september 1939 da den bilsakkyndige fikk fast lønn fra staten.) Etatens fikk sin faglige tilknytning til Vegdirektøren, men både Overingeniøren for veivesenet og fylkesmannen fikk en del administrative funksjoner. Overingeniøren hadde f.eks. innstillende myndighet til ansettelser, mens selve ansettelsen ble foretatt av Vegdirektøren. Hovedårsaken til at bilsakkyndiges kontorsted ble lagt til Harstad var nok at Overingeniøren for veivesenet hadde sitt kontor der, og det var en forutsetning at de to etatene skulle ha et nært samarbeid.

Hellik Rabbe

Da stillingen som bilsakkyndig i Troms ble lyst ut, var det 17 personer som meldte seg, herav 11 fra Troms. Av søkerne fra Troms hadde Oscar Holtan tjenestegjort som Troms politikammers oppnevnte sakkyndige i Tromsø. Han var den eneste av de 11 fra Troms som hadde ingeniørutdannelse. Johan Rørbakk var en annen søker samt Einar Fjeldstad som hadde drevet bilverksted i Salangen noen år. Men ingen av søkerne fra Troms kom i betraktning. I stedet ble den 38-årige Hellik Rabbe fra Oslo ansatt. Han hadde fått sin utdannelse i USA og hadde arbeidet i fem år på et automobilverksted der. Etter det hadde han drevet egen «Autoriset Chaufførskole» i Oslo. Etter en ukes reise kom han til Harstad og ble innlosjert hos Ragna Thorbergsen som bodde sentralt i byen like ved Grand Hotell. Hun var mor til Edvin Thorbergsen, som var Ford-forhandler og hadde eget bilverksted i byen. Rabbe fikk hjemmekontor og avtale om å benytte Thorbergsens telefon. Dette like telefonbestyreren for Harstad telefonkompani dårlig. Som mente at Rabbe burde tegne eget abonnement. Dette ble en konklikt som fulgte han gjennom alle de nå årene han skulle bli i Harstad. Han bodde hos fru Thorbergsen halvannet år. Her hadde også Per Spilling sitt advokatkontor og hadde adgang til husets telefon uten at telefonkompaniet reagerte på det. Deretter flyttet Rabbe til Åsveien 17 der han fikk kontor og bosted hos banksjef Christopher Blom Heimbeck. Også her ble han forfulgt av telefonbestyreren, til tross for at husverten kunne vise til at det i Oslo var vanlig at leietakere kunne bruke husvertens telefon etter avtale. Hos Heimbeck bodde han ut året 1929 hvoretter han flyttet til Rikard Dybdahl i Gullhaugen Allé 3. Også der kom han i konflikt med telegrafbestyreren. Først 25. juni 1930 fikk Rabbe sin egen bil, en Ford som fikk kjennetegnet X-202 (sikkert kjøpt hos Edvin Thorbergsen).
Biltettheten var størst i Tromsø og Harstad og i Indre Troms. Lastebilparken var i rivende utvikling helt frem til 1940. Første førerprøve for Rabbe ble foretatt 14. mars 1926 og var en motorsykkelprøve til Rasmus Sigurd Olsen, Sjøvegan, en av veivesenets lastebilsjåfører på Innlandet. Første kvinnelige førerprøvekandidat var fru Sophie Brochmann (kona til dr. Sophus Brochmann), Harstad og deretter Gudrun Conradi (datter av Rikard Kaarbø og mor til Thor C. Conradi), Harstad. I denne tiden hadde Rabbe ca. 10 førerprøver i måneden og like mange bilkontroller. De fire første årene hadde han 350 førerprøver og bare 10 av dem hadde strøket. Politimesteren i Senja hadde bestemt at innen bygrensen skulle opplæringen foregå med godkjent lærevogn. Arnold Schjøtner hadde allerede i 1932 godkjent lærevogn og var sjåførlærer.
I 1933 avholdt Rabbe 218 prøver, i 1934 var det 263 og i 1935 var det 300.
Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.

Bilsakkyndige de første årene

  • Hellik Rabbe forlot Harstad og ble ansatt som bilsakkyndig i Bergen fra våren 1935.
  • Bjarne Falch overtok fra 1. juli 1935 som bilsakkyndig og hadde stillingen til 1. april 1946. Antall førerprøver gjorde da et hopp fremover, og strykeprosenten ble nå på 8%. Falch var født i Trondheim 22. mars 1900. Han var utdannet sivilingeniør og hadde tjenestegjort i politiet. Han og hans kone fikk leilighet hos Leif Bothner i Hålogalands gate 27 og bodde der og hadde hjemmekontor under hele tjenestetiden i Harstad. Han hadde ikke kontorhjelp, men stedfortredere ved reisefravær. Han avholdt også en god del førerprøver i Tromsø.
  • Brynjulf Akre ble etterfulgte Falck, som sluttet 1953.
  • Henrik A. Kørner ble da ansatt til han i 1960 overtok som bilsakkyndig for Sarpsborg og Fredrikstad.
  • Magnus Boie var bilsakkyndig i Harstad fra 1960 til 1969.
  • Kristian Øverås ble deretter bilsakkyndig. Han hadde vært assisterende bilsakkyndig i Harstad frem til 1960 da han ble bilsakkyndig i Steinkjer.

Verksteder

I Harstad var det i slutten av 1930-åra to verksteder: Harstad Automobilforretning. Eieren, Edvin Thorbergsen, hadde også inntil 1938 Einar Fjeldstad på Sjøvegan som underforhandler. Da fikk Fjeldstad sitt eget Ford-agentur. Som hovedforhandler for Midt-Troms med eget verksted på SJøvegan. Harstad Bilsalg med innehaverne Fridtjov Mikkelborg og Hans Kleven var underforhandler for Anco i Trondheim og forhandlet GM-produkter, deriblant Opel, Vauxhall og Bedford.

Sørbøes Auto forhandlet Ford i Tromsø og det samme gjorde Ford-Hansen i Narvik og begge disse hadde verksteder. I tillegg hadde Alf Bjørkli bilverksted på Setermoen og Bersvendsen på Moen i Målselv. Også disse verkstedene brukte Falch når han var ute på tjenestereiser. På Finnsnes var det rutebilverksted for TIRB, som ble hans tilholdssted både ved førerprøver og kontroller. I Nordfylket holdt han til på Lyngseidet og Kvesmenes og kanskje også i Skibotn hos handelsmann Johan Beck. Kontordagene ble for det meste avviklet under åpen himmel.

Automobilverkstedenes landsforbund ble stiftet i 1936 og med det kom det kurser for bilmekanikere lokalt. I 1945 ble denne yrkesgruppen så viktig at mekanikerne ble fritatt for militærtjeneste.

Falch var også konsulent for Kaarbøvekstedet da verkstedet bygde busser for Harstad Oppland Rutebil, TIRB og Senja Rutebil.

Krigstid

Både rasjonering på bilgummi og drivstoffrasjonering var bilsakkyndiges oppgave. Også tillatelse til å montere gassgeneratorer med kull ved eller karbid. Disse var ofte farlige på grunn av mulig kullosforgiftning som kunne oppstå under oppfyring. Bilen måtte derfor alltid stå ute under oppfyringen. Det ble mindre og mindre bensin å få tak under krigen og fra 1. april 1943 var det meningen at bensin og diesel til lastebiler skulle opphøre helt. Det skulle bare tildeles små mengder til «starting og tunge bakker». Det ble også begrensning på tilgang av ved og kull, noe som førte til at personbiler fikk lav prioritet. Politi, lensmenn, leger, jordmødre og veterinærer fikk derimot nødvendige kvoter.

Falch deltok i illegalt arbeid under krigen i den såkalte Spilling-gruppen og ble i 1941 arrestert og satt som fange på Sydspissen i Tromsø i sju måneder. Som statsansatt var også bilsakkymdige forpliktet til å holde NS-organet Fritt Folk og delta i NS-møter i distriktene. I 1944 fikk Falch pålegg om å fremskaffe rutevogner til evakueringen fra Finnmark og Nord-Troms. Det ble også bilsakkyndiges oppgave å overføre tyske kjøretøyer til Milorg etter kapitulasjonen 1945. og det var tusenvis av disse i fylket.

Bjarne Fach var bilsakkyndig i Troms i 11 år og fikk etterpå liknende stilling i Trondheim.

Oppgaver etter krigen

Brynjulf Akre var født 5. juni 1914 i Akre i Hedmark og ble tilsatt som bilsakkyndig i Harstad i oktober 1946. Kontorlokale fikk han hos Johan Rørbakk i Havnegata 22. Der hadde også Bensinkontoret og Kjørekontoret for lastebilene i Harstad holdt til.

Rett etter krigen ble det enda flere biler og dermed mange oppgaver å holde rede på for den bilsakkyndige. De mange kjøretøyene som ble overtatt etter tyskerne, ble det en oppgave å få kontrollert og solgt.

  • I 1939 var det i Troms 1183 kjøretøyer, og det ble avholdt 458 førerprøver.
  • I 1947 var det i Troms 2321 kjøretøyer, og det ble avholdt 1605 førerprøver.

I 1950/51 ble etaten delt i politidistriktene Senja og Troms (Tromsø) og i 1954 fikk den bilsakkyndige i Harstad ansatt en assistent, Kristian Øverås, og han ble ansatt som bilsakkyndig i 1969.

Bilsalget var rasjonert inntil oktober 1960 slik at folk som ville kjøpe bil måtte til Bilsakkyndige for å få kjøpetillatelse. Pågangen var stor fra kjøpevillige, og til tider kunne det være 200 søknader til 25 tilgjengelige lisenser, noe som førte til ekstra mye arbeid for Bilsakkyndige.

Bilsakyndiges kontorsteder i Harstad

Stedfortredere for den bilsakkyndige

I Troms vedtok fylkesmannen å oppnevne to stedfortredere for de bilsakkyndige. I tillegg fungerte politiet i Tromsø som et minikontor der politibetjent Birger Echroll var utstyrt med et stempel: «Troms politikammer – Bilkontrollen». Ordningen med stedfortredere varte til 1954 da Kristian Øverås ble ansatt som bilsakkyndigassitent I Harstad har disse vært stedfortredere: Rolf Graff, Bernt Engelhart, Knut Waarum, Johan Irgens og Mads Nygård. – I Tromsø: Oskar Holtan, Johan Krohn, Gudleik Devold, Finn Jacobsen, Ivar Eriksen og Åsmund Johansen.

Anekdote

Det fortelles om Hjalmar Schultz, som på et tidlig stadium fungerte som bilsakkyndig i Harstad, at han hadde den vanen at han alltid satt i baksetet under førerprøven. Som fast morgenrutine besøkte han en barberer nederst i Rikard Kaarbøs gate, og da måtte kandidaten parkere utenfor og sitte i bilen og vente mens barberingen pågikk.

Kilde

  • Øverås, Kristian: Privat notat ang. Bilsakkyndige i Troms. (37 sider) Skrevet 1999.
  • Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000.