Christian Heinrich Grosch
Christian Heinrich Grosch (født 21. januar 1801 i København, død 4. mai 1865 i Christiania) var arkitekt. Han ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania. Han var stadskonduktør, tilsvarende byplansjef, i Christiania.
Liv og arbeid
Faren var kobberstikker Heinrich August Grosch, lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt Linstow under prosjekteringen av Slottet. I 1827 ble han stadskonduktør – byplansjef og bygningssjef – i Christiania. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis.
Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Oslo Børs fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830 på Bankplassen 3, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838-1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840-1859, og Krohgstøtten Sykehus 1859. I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han bl.a. tegnet Latinskolen og Rådhuset i Halden, Tollboden i Stavanger og trolig Kommisjonsgården og Rosinggården i Gamlebyen i Fredrikstad. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra Halden til Kirkenes.
De tidlige arbeidene til Grosch viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den preussiske arkitekt Karl Friedrich Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker.
Kjente byggverk
- 1828 Oslo Børs
- 1830 Norges Banks Christiania-avdeling
- 1830 Søylegården, Svenskegata 10 i Halden.
- 1833 Immanuels kirke
- 1834 Observatoriet
- 1836 Trefoldighetskirken i Arendal
- 1837 Christiania Theater
- 1838 Allmueskolen i Pipervika
- 1838-1854 Universitetsbygningen
- 1840 Gamle Tollbod i Stavanger
- 1840-1859 Basarene og Brannvakten ved Oslo domkirke
- 1848 Gjerstad kirke i Aust-Agder
- 1858 Skåre kirke i Haugesund
- 1851 Tjøtta kirke
- 1857 Børsa kirke
- 1859 Geitastrand kirke
- 1859 Kilebygda kirke
- 1859 Krohgstøtten sykehus
- 1860 Nes kirke (Ringerike)
- 1861 Tangen kirke (Stange)
- 1861 Tromsø domkirke
- 1862 Hønefoss kirke
- 1862 Hval kirke
- 1862 Kong Oscars Minde (pro bono)
- 1865 Sørkedalen kirke
Galleri
Grosch’ gravminne på Vår Frelsers gravlund.
Hovedbygningen på Montebello, oppført 1830.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (ca 1910).
Brannvakten på Karl Johans gate, oppført 1854–1856
Observatoriet, Universitetets første egne bygning.
Universitetsbygningen sett fra Universitetsgata
Norges Banks første bygning på Bankplassen i Oslo.
Christiania Theater (1837–1899).Foto: Oslo Museum
Grosch' modell av salen på Christiania Theater.Foto: Oslo Museum
Pipervika politistasjon i Skolegaten 8, tidligere allmueskolen, oppført i 1838.Foto: Fritz Holland/Oslo Museum (1937).
Svenskegata 10 i Halden (Søylegården), ca. 1830.
Tromsø domkirke (Foto: T. Høegh 1905).
Tjøtta kirke, steinkirke fra 1851.Foto: Nasjonalbiblioteket (1920).
Akersborg, Cort Adelers gate 12, oppført omkr. 1857.
Kong Oscars Minde, revet i 1954 for oppføring av USAs ambassade.
Sørkedalen kirke, Oslo, 1865.
Øvre Munkedammen, malt av Johan Fredrik Eckersberg. Huset i empire ble revet i 1875.Foto: Oslo Museum
.JPG)
Litteratur og kilder
- Aslaksby, Truls og Ulf Hamran: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Alvheim & Eide, 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Grosch-heder med frimerker
- Chr. H. Grosch Christianias bytuvikler
- Grosch arc
- Seip, Elisabeth (red.): Arkitekten som gav form til det nye Norge. P. Hammers forl., 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Slagstad, Rune: Grosch & Fehn : et foredrag. Chr. H. Grosch-selskapet, 2001. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christian Heinrich Grosch i Historisk befolkningsregister.
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Christian Heinrich Grosch» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |