Amerikas forente stater

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Dei amerikanske Sambandsstatane»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lincoln-monumentet i Frognerparken i Oslo ble avduket 4. juli 1914, og var en gave fra norsk-amerikanere i Nord-Dakota.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Amerikas forente stater (USA, United States of America, «Amerika») er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika, opprettet i 1776 da de 13 britiske kolonier på østkysten rev seg løs fra Storbritannia. USA har et areal på ca. 9,8 millioner kvadratkilometer og har rundt 320 millioner innbyggere.

Landet ble fra midten av 1800-tallet det viktigste mål for norske utvandrere. Det var der mulig å få seg et stykke jord man kunne leve av, og drømmen om Amerika lokket mange til å forlate alt i gamlelandet. Det har siden vært nære bånd mellom USA og Norge, både kulturelt, politisk, og siden andre verdenskrig, også militært.

Utdypende artikkel: Utvandringen til Amerika

Etter unionsoppløsningen anerkjente USA Norge diplomatisk som fjerde land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland, Belgia og Storbritannia.

USA har hatt diplomatisk representasjon i Norge siden 13. august 1906 da Herbert Henry Davis Peirce presenterte sine akkreditiver til statsminister for utenrikssaker Jørgen Løvland.

Flere sittende eller avgåtte presidenter har besøkt Norge. Blant annet var Ulysses S. Grant i Norge i juli 1878 etter å ha avsluttet sin andre periode (i tillegg til Kristiania besøkte han blant annet Kongsberg), og Theodore Roosevelt avla et besøk i Kristiania i mai 1910. Barack Obama besøkte Oslo i forbindelse med tildelingen av Nobels fredspris i desember 2009.

Enkelte nordmenn med utdanning fra USA

  • Toralf Arneberg (1886-1955), lege, studerte ved Grand Forks-universitetet i Nord-Dakota 1913-1914.
  • Christian Due Astrup (1896-1956), arkitekt, hadde studieopphold i USA midt på 1920-tallet.
  • Theodor Blackstad (1925-2003), lege og hjerneforsker, studerte histokjemi og elektronmikroskopi ved University of Chicago 1956–1957.
  • Erik Bye (1926–2004), kringkastingsmedarbeider, studerte engelsk, journalistikk og drama ved Midland College i Nebraska (bachelorgrad i 1949), og i 1953 ble han Master of Arts i engelsk litteratur og drama ved University of Wisconsin.
  • Finn Carling (1925-2004), forfatter, studerte psykologi ved Universitetet i Oslo 1945-49. 1957–58 studerte han sosiologi, historie og litteratur ved Howard University i Washington, D.C.
  • Eduard Greysel Christiansen (1871-1956), tannlege, studerte odontologi i USA på slutten av 1890-tallet.
  • Erling Christophersen (1898-1994), botaniker, geograf og diplomat, studerte 1918-1921 ved Yale University, og i 1924 tok han doktorgraden samme sted.
  • Fredrik Herman Gade (1871–1943), jurist, bodde i USA 1888 til 1910, deretter norsk diplomat.
  • Birger Fjeld Halvorsen (1877-1942),kjemiingeiør, hadde studieopphold ved Massachusetts Institute of Technology.
  • Stein Leonard Halvorssen (1931-2002), forretningsmann. Under krigen gikk han på kostskole i USA, og i 1961 tok han en MBA i business administration ved Columbia University.
  • Cato Hambro (1911-1996), psykolog og pedagog, studerte bankvirksomhet i New York 1934-1935
  • Alf Ihlen (1900-2006), ingeniør og industrileder, ble i 1923 Master of Science ved Massachusetts Institute of Technology.
  • Arne Kildal (1885-1972), bibliotekar og filolog, ble Bachelor of library science fra New York State University i 1907.
  • Grete Prytz Kittelsen (1917-2010), gullsmed, var i USA med Fulbright-stipend 1949-1950, hvor hun blant annet studerte ved Institute of Design i Chicago.
  • Ingolf Carl Kleppe (1880-1969), ingeniør, uteksaminert fra Lewis Institute i Chicago i 1904.
  • Aage Brodtkorb Kloumann (1906-1994), bedriftsleder, tok bachelorgrad ved Harvard University i 1929,
  • Gerhard Knoop (1920-2009), sceneinstruktør og teatersjef, studerte teater og regi ved Denver University i Colorado i andre halvdel av 1940-tallet.
  • Knut Kolsrud (1916–1989), etnolog, studerte antropologi i Chicago 1946–1949.
  • Olav Magnus Kvalheim (1901-1978), lærer, tok diverse kurs ved University of Chicago og Springfield University.
  • Fredrik Mellbye (1917-1999), lege, helseadministrator, var Rockefeller-stipendiat i USA 1949–1950, der han tok en mastergrad i sosialmedisin ved Johns Hopkins University i 1950.
  • Aagot Normann (1892-1976), skaper og leder av Mensendieck-skolen i Oslo, hadde studieopphold i New York 1914-1915.
  • Frithjof Prydz (1943-1992), kjent som skihopper og tennisspiller, var utdannet kjemiingeniør fra Universitetet i Utah, Salt Lake City, hvor han også hadde skistipend.
  • Georg Richter (1915-1972), skuespiller, elev ved Carnegie Institute teaterskole i Pittsburgh 1935-1937.
  • Åse Gruda Skard (1905-1985), psykolog, hadde studieopphold i USA rundt 1930.
  • Wilhelm Winsnes Stabell (1904-1959), skolemann, studieopphold i USA i 1925.
  • Anne-Sofie Strømnæs (1920-2009), motstandskvinne under andre verdenskrig, studerte kjemi ved Berkeley i California etter krigen.
  • Hans Kamstrup Vogt (1903-1986), språkforsker, etterutdanning 1937–1938 ved Yale University i USA, hvor han studerte indianske språk og sosialantropologi.
  • Arne August Wyller (1927-2001), astronom, tok Ph.D.-grad ved Harvard University i 1955.

Galleri

Kilder

Se også