Utkikspost ved søndre kommandostandplass. Foto: Tommy Gildseth (2010).
Høytorp fort i Eidsberg i nåværende Indre Østfold kommune ble bygget i 1912 – 1918 som erstatning for fortene ved Haldenvassdraget. Allerede i 1907 var planene ferdig. Høytorp ble et topp moderne sperrefort, og det viktigste enkeltanlegget langs Glommalinjen. Det utgjorde hovedfortet i Fossumavsnittet.
Fortet ligger på toppen av høyden nordøst for Mysen sentrum, med høyeste punkt 227 moh. Hovedfortet består av et anlegg sprengt inn i fjellet omgitt av en dyp grav på tre sider. Her var kanonbatteriet med i alt fire tårnkanoner, to 12 cm og to 7,5 cm.
I tillegg hadde festningen fire 12 cm festningshaubitser, åtte 8,4 cm feltkanoner og en antiluftskipskanon. Det var også 12 lyskastere og flere mitraljøser. Til sammen er det ca 1100m tunneler. Det var lagt ut sambandskabler i bakken til brogalleriene og også til Trøgstad fort. Les mer …
Kanonstilling ved Ørjekollen. Foto: Vidar Iversen (2015).
Ørjekollen fort ligger i Marker kommune og utgjør det ene av de to anleggene som utgjorde Ørje fort, som skulle dekke området mellom riksveien fra Sverige med Ørje bro, og Haldenvassdraget med Ørje sluser.
Fortet ble anlagt i 1902 og er delvis nedsprengt i fjellet. Bak et solid 90 cm høyt brystvern av fjell og betong sto fire kanoner - to 10,5 cm og to 7,5 cm med en batterigang imellom. Lengst øst sto to 6,5 mm Hotchkiss mitraljøser med et overdekket rom og ammunisjonsnisjer på sidene. Kaserne og ammunisjonsmagasin var inne i fjellet.
I området fantes verktøyskur, kullskur, latrine og to brønner - alt omgitt av piggtråd. Les mer …
Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket.
Langnes skanse i Askim i Indre Østfold kommune er en feltbefestning som ble anlagt i 1813–1814. Den er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Stedet ligger omkring to km vest for Askim sentrum, like ved Langnes stasjon.
Skansen bestod av voller med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det meste av område har senere blitt pløyet ned, men i den indre skansen ser man spor etter skyttergravene. Les mer …
Generalmajor Johan Georg Mejlænder. Johan Georg Mejlænder (født 1. august 1751 i Rendsborg i Holstein, død 24. september 1824 ved Larvik) var generalmajor og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1818 til 1822. Det knytter seg usikkerhet til opphavet hans, men han ble adoptert av en premiærløytnant Johan Georg Mejlænder, som han også tok navnet etter.Under krigen i 1814 var han utnevnt til generalmajor og han var sjef for en brigade som lå på vestsiden av Oslofjorden, ved Tønsberg og saltverket på Vallø for å beskytte området mot eventuelle svenske landstigninger. Etter krigen gikk han midlertidig ut av aktiv tjeneste, men fikk i 1818 stillingen som kommandant ved Fredrikstad festning. Han beholdt den til 1822 da han igjen gikk ut av tjenesten. Les mer …
|