Forside:Folkedrakter og bunader

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Folkedrakter og bunader
Folkedraktforsker Aagot Noss gjør klart til utstillinga «Folk og klede» på Norsk Folkemuseum i 1994.
Foto: Bjørg Disington
Folkedrakter og bunader er to begreper som ofte brukes om hverandre, men som beskriver to litt forskjellige ting. Folkedrakt betegner først og fremst bygdefolkets klær i førindustriell tid, det vil si fram til omkring 1850, mens bunader oppsto rundt 1900 som en gjenoppliving av folkedrakttradisjonen. Ut over denne tidsmessige forskjellen kan en også si at folkedrakt dekker alle slags klær, til fest og hverdags, mens bunaden primært er et festantrekk. Samtidig er det også en grunn til at begrepene brukes om hverandre: Bunadene er laget ut fra forskning på folkedrakter, og i områder hvor man godt inn på 1900-tallet fortsatt hadde en levende folkedrakttradisjon har de blitt videreført uten noe avbrudd.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Portrett av Hulda Garborg
Foto: Gustav Borgen/Nasjonalbiblioteket
Karen Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen. Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område.   Les mer …

Aagot Noss førebur utstillinga Folk og klede på Norsk Folkemuseum i 1994.
Foto: Bjørg Disington/Norsk Folkemuseum
(1994)
Aagot Noss (fødd 9. oktober 1924 på Ål i Hallingdal, død 5. april 2015 i Oslo) var ein nestor innan folkedraktforskinga her til lands og utmerka seg også internasjonalt. I nesten førti år var ho konservator ved Norsk Folkemuseum, og i desse åra dreiv ho eit omfattande redningsarbeid for folkedraktene og tradisjonane rundt dei. Ho samla, teikna, fotograferte, filma og katalogiserte, men ho presenterte også materialet i talrike artiklar og bøker, foredrag og utstillingar. Få, om nokon, hadde breiare og djupare kunnskap om norske folkedrakter enn ho.   Les mer …

Johannes Eidnes på hans 80-årsdag.
Johannes Eidnes (født 18. oktober 1888Bjarkøy, død 21. februar 1974) var folkehøgskolelærer og mangeårig ildsjel i Troms ungdomsfylking, Troms husflidslag og fremfor alt Harstad bondeungdomslag, hvor han var æresmedlem. For sin innsats i skoleverket og ungdomsarbeidet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje. Han var gift med Anna (Lauritsen) Eidnes (1903-1989). Johannes Eidnes var bror av skolestyrer Hans Eidnes.   Les mer …

Kvinner frå Tysnes i Sunnhordland med svarthuve. Biletet er teke ca. 1920- eller 1930-åra. Gyri Vevatne (1856-1936) og søstera Anna (1860-1937).

Svarthuve, også kalla Tysnes-huve, var eit hovudplagg for kvinner som var mykje nytta på Tysnes i Sunnhordland på 1800-talet og fram til ca. 1930-åra. Huva vart brukt til kvardags og helg. Huvene var laga av ulltøy, klede eller vadmål, og fôra med lerret, ullflanell eller anna stoff. Til stor stas kunne det vera fløyelshuver.

Huva er sett saman av eit nesten rundt bakstykke og eit fasongskore framstykke. Breidde bak kunne vera frå omlag 26 til 36 cm. Fram- og bakstykket er sydd saman med maskin, eller med atterstyng for hand på dei eldste huvene. Sårkanten er synleg inni huva. Huva er kanta nede med eit smalt band, som også er løpegang for snor til å regulera vidda på huva.   Les mer …

Pitesamisk kvinnekofte (t.v.) og mannskofte (t.h.) ved Dållågádden i Beiarn kommune.
Foto: Olve Utne
(2017)
Den pitesamiske drakttradisjonen hører, som pitesamisk kultur generelt, heime i området kring Saltfjellet og Sør-Salten så vel som i store deler av Pite lappmark i Svensk Lappland. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av lulesamisk drakttradisjon, har den pitesamiske kofta oftast djup v-hals. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter.   Les mer …

Hilda Thorsby (V) og Randi Stensmyren (H) i Mariskodrakter fotografert under overrekkelsen av Kongens fortjenestemedalje i sølv til Hilda Thorsby september 2001.
Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv

Mariskodrakta er ei helt ny drakt, så noen tradisjon bygger den ikke på. Men blomsten marisko er selv en tradisjon i Nedre Eiker - den kommer trofast opp hvert år. Denne orkidetypen er nå fredet, og Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad ønsket å bevare den på sin måte. Dette er bakgrunnen for den drakta som ble lansert 22. mai 1991.

Mariskodrakta er ikke knyttet til et bestemt geografisk sted. Marisko-orkidéen vokser flere steder i landet, og de som ønsker det, kan bruke drakta uansett hvor de bor.

Drakta er tegnet av arkitekt Henning Anfinsen, Stord, etter oppdrag fra Hilda Thorsby, Marit Molland og Bjørg T. Kaarstad. Hilda Thorsby mottok Kongens fortjenstmedalje i sølv i september 2001.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Folkedrakter og bunader
 
Andre artikler