Forside:Fotografer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Fotografer
Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge.

Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.

De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.

Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.

Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki.   Les mer ...

 
Smakebiter
Lars K. Ødegaard
Foto: Nasjonalbiblioteket

Lars Kristianson Ødegaard (Øygarde) (fødd 17. november 1877, død 5. april 1933) var lærar og fotograf. Han vaks opp på nordre Øygarden i Lien, aust for Geilo, Hol, som femtemann i ein syskjenflokk på åtte. Foreldra, Kristian Tolleivson (1828-1912) frå nordre Sveinhaug og Barbro Eilivsdotter (1843-1919) frå Bryplassen (Dagali), var gardbrukarar.

Lærarutdanninga tok han ved Elverum friseminar, der han er oppført som elev i 1900. Før han var ferdigutdanna, virka Lars som lærar ved Skurdalen skule mellom 1897 og 1899. Etter lærarskulen flytta han i 1902 til Nes, der han fyrst arbeidde ved Dokken skule og seinare ved Skåterudmoen.   Les mer …

Charlotte Barth. Trolig er det søsteren Inger som har tatt bildet.
Foto: Josephine Grundseths efterfølgere (Charlotte og Inger Barth)
(omkr. 1883)

Charlotte Barth (født 1. januar 1862, død 2. mars 1940) var fotograf på Lillehammer fra 1870 til ca. 1889.

Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Böckmann Barth (1822-92) og Adelaide Magdalene Lange, søster av Inger Barth og Adelaide Barth (Ulla). Hun ble gift 28.5.1889 med cand. pharm. apoteker Johan Ernst Berg Prytz (1857-). Utdannet sammen med søsteren Inger hos Josephine Grundseth, overtok sammen med henne Grundseths Atelier (sannsynligvis mellom 1870 og 1880). Portrett signert «Josephine Grundseths Efterfølgere» datert 1883 i Gamle Bergen Museum.

Charlotte Barth atelier annonse fra den 21. Januar 1899. Lillehammer Tilskuer.
  Les mer …

Selvportett av fotograf Hans M. Skaugvold
Hans Nikolai Martinusen Skaugvold (født 6. juli 1879, død 16. oktober 1947) var fotograf. Skaugvold drev fotoatelier på Inndyr i Gildeskål, hovedsakelig portrettfotografering. Han drev næringsvirksomhet (bl.a. salg av agn) i Lofoten under de store fiskeriene og fotograferte der personer fra store deler av landsdelen (bl.a. Beiarn, Sørfold, Moskenes og Reine, Brønnøy og Tjøtta). Han fotograferte blant annet «væreier» Hartvig Sverdrup i Reine. I samlingen etter ham finnes en serie fra industristedet Glomfjord fra 1920-årene. Foruten originalbildene finnes det en del avfotograferinger av andres bilder i samlingen, deriblant av personer som har utvandret til USA. Hele arkivet er gitt til Gildeskål kommune, som har 4200 glassnegativer etter Skaugvold.   Les mer …

Tønnes Sandstøl
Foto: Faksimile fra Dalane Tidende, onsdag 9. mai 1990.
Tønnes Sandstøl (født 28. september 1845 på Sandstøl i Lund, død 9. juni 1924 i Stavanger) var lærer, fotograf, lokalpolitiker og fredsaktivist. Han ble en sentral person i kulturlivet i Stavanger.

Slekt og familie

Han var sønn av gårdbruker Tollak Tollefsen Sandstøl (f. 1810) og Berthe Tollefsdatter Hammersmark (f. 1812).

Han ble i 1867 gift med Ingeborg Marie Olsdatter (1845–1891). De fikk hele tolv barn, hvorav fem døde som små. I 1892 gifta han seg med Karen Kirstine Sandstøl (1861–1952). Men henne fikk han ei datter.

Liv og virke

Han var fra 1867 lærer på en privatskole i Egersund, som senere ble erklært ulovlig. Deretter var han noen år kontorist hos lensmann Salvesen og drog i 1877 til Stavanger som lærer for Kvekersamfundet. Han overtok kvekerskolen etter Asbjørn Kloster.

I Egersund fotograferte han «I Gaarden hos Ommund Svindland». Vi finner ham der i folketellinga 1875 sammen med kona Marie (f. 1845 i Egersund) og fire barn, bosatt i Mosbækgata 224. Han er oppført som «Privat Skolelærer, Fotografist & Potterist». Under trossamfunn står det: «Vedkjender ingen anden Trosbekjendelse end Bibelen». Flere av hans bilder er bevart og tilhører Dalane Folkemuseum, han har selv skaffet dem til museet. Hvorvidt han fortsatte å fotografere i Stavanger, vites ikke.

Han var en ledende venstrepolitiker i Stavanger i lang tid, men han var også med i Arbeiderforeningen. Sammen med Tanke Sviland ble han en av modellene for figurer i Alexander Lange Kiellands Jacob - Sandstøl er inspirasjonen bak figuren Halvor Røidevaag. Mens Tønnes Sandstøl holdt seg i Venstre, ble hans bror Tobias Sandstøl aktiv som sosialist, og fra 1923 medlem av NKP.

I 1898 slutta Sandstøl på kvekerskolen, og engasjerte seg i fredsarbeid på heltid.   Les mer …

Ole Tobias Olsen med St. Olavs-ordenen, som han ble tildelt i 1919.
Foto: Ukjent fotograf.
Ole Tobias Olsen med sønnen Ole Tobias Olsen (1878-1940), fotografert i 1893.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Ole Tobias Olsen (født 18. august 1830 i Dunderlandsdalen i Rana, død 6. juli 1924 i Kristiania) var prest, jernbanetjenestemann, lokalpolitiker, fotograf og folkeminnesamler, ofte betegnet som Nordlandsbanens far. Han tok teologisk embetseksamen som 35-åring, og var mangeårig sogneprest i Hattfjelldal, hvor han også en tid var ordfører. Han virket også tidlig som fotograf, og en rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers er bevart.

Ole Tobias Olsen ble født på gården Bjellånes i Dunderlandsdalen, hvor han vokste opp i en stor søskenflokk. 17 år gammel ble han omgangsskolelærer i hjembygda. Han gikk siden på Tromsø seminar hvor han tok lærerprøven. Fra sommeren 1852 var han lærer og organist i Hadsel i Vesterålen. Her var han i fire år, før han ble ansatt som lærer i almueskolen i Christiania i 1856.

Som 30-åring tok han examen artium i 1860, og i 1865 tok han teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen året etter. Da han ikke fikk noen prestestillinger levde han av privatundervisning og var fotograf, en av de første kjente hovedstadsfotografene. En rekke av hans fotografier fra hovedstaden og landet ellers, er samlet hos Oslo Museum og Nasjonalbiblioteket. Han ble ansatt ved jernbanedirektørens kontor i 1873, der han først arbeidet som kartograf/teknisk fotograf, og senere som assistent ved konstruksjonskontoret. Det ser ut til at det var i denne perioden at han oppfant en metode for blåkopiering. I denne perioden la han fram tanker om å bygge Nordlandsbanen fra Meråkerbanen og videre nordover.   Les mer …

Per Lorentzen.
Foto: Aabø, Harstad Tidende
Per (August) Lorentzen (født i Harstad 31. mars 1916, død 18. mai 1999) var fotografmester og forretningsgründer i Harstad. Gift med Hjørdis Stokke, født 21. oktober 1921, død 21. februar 2001, som deltok aktivt i forretningsvirksomheten. Per Lorentzen var sønn av malermester Peder Lorentzen og Marie, f. Dahlberg, og må regnes som en fremsynt forretningsmann som gikk egne veier og lyktes med det. I årene 1938-1941 jobbet han i Oslo for Mauritz Iversen, 1941-1943 i Hamar og Trondheim og i 1943-1945 i Stockholm, Gøteborg og Ørebro. Han kom til Oslo da krigen sluttet i 1945 og tok svennebrev og håndverksbrev som fotografmester året etter. 1. august 1948 overtok han fotoforretningen etter fotograf Debora Jæger i Strandgaten 11. En forretning som opprinnelig var etablert av Jess Hansen i 1928. Den startet i Strandgata 4, men flyttet etter kort tid til Strandgata 11, der Debora Jæger overtok den i 1930.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Fotografer
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Fotografer

Flere endringer ...