Forside:Fotografer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Fotografer
Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge.

Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.

De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.

Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.

Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Inger Barths atelier på Hamar; firmaets skilt er synlig i venstre billedkant.
Foto: Ukjent
(før 1908)

Inger Barth (født 21. august 1858, død 1952) var fotograf på Hamar og Lillehammer.

Hun var datter av jeger og forstmester Jacob Böckmann Barth (1822-92) og Adelaide Magdalene Lange, og søster av Charlotte Barth og Adelaide Barth. Hun ble i 1891 gift med kaptein Hans Olaus Døsen. Ble utdannet sammen med Charlotte hos Josephine Grundseth og overtok sammen med henne dennes atelier, da hun sammen med sønnen Christian emigrerte til USA i 1882. Etter at de hadde drevet atelieret i Lillehammer sammen noen år, reiste Inger Barth til Hamar og opprettet atelier der. Dette ble fra 1892, etter at hun hadde giftet seg, en tid bestyrt av søsteren Adelaide. Etter kort tid overtok hun selv igjen inntil Christian Grundseth kom tilbake fra USA, og overtok bestyrelsen. I 1906 overtok han firmaet og drev det til 1951. Etter at han trakk seg tilbake, fortsetter firmaet under navnet Chr. Grundseths Eftf., Grønnegt. 64, Hamar. Inger B. bestyrte også en tid etter at Charlotte hadde giftet seg, fra 1889 dennes forretning på Lillehammer, med Karen Grythe som assistent. Etterhvert overtok frk. Grythe helt og bestyrte atelieret frem til 1935, da Einar Valdø overtok.   Les mer …

Bolette Berg (t.h.) og hennes kollega og livsledsager Marie Høeg.
Foto: Berg & Høeg
(omkr. 1895–1903)

Bolette Berg (født 22. september 1872 i Nannestad, død 1944) var kunstforlegger og fotograf i Horten og Oslo.

Hun fikk sannsynligvis sin fotografutdannelse i Finland, kom derfra via Russland til Horten i 1895 sammen med Marie Høeg og startet sammen med henne fotograffirmaet Berg & Høeg. De etablerte seg i vognmann Baggeruds gård, Torvgaten 9, der både Hanna Kristine Olsen og Louise Berg hadde drevet fotografiforretning tidligere. I 1899 flyttet de til en ny gård på hjørnet av Torvgaten og Storgaten, der et moderne atelier ble innredet i tredje etasje. Ved folketellinga 1900 bodde de samme i Storgata 79, og var begge fotograf med egen forretning.   Les mer …

Nils Viker
Foto: Norske skiløpere b.5
Nils Viker (1911-2009) var en tannlege og fotograf fra Ådal i Ringerike kommune, bosatt på Hønefoss hvor han hadde tannlegepraksis i 51 år. Viker fungerte som tannlege for Milorg under krigen og fotograferte flyslipp i Vassfaret-området i 1944-1945. Han ble senere en ivrig naturfotograf og står bak en rekke bokutgivelser og filmer fra norsk natur.   Les mer …

Øystein Mølmen (født 29. august 1929Lesjaskog, død 26. juni 2011Eidsvoll) var opprinnelig teknisk befal i Luftforsvaret, men han var tidlig svært interessert i spørsmålet om vill- eller tam rein i fjellområdet mellom Lesja og Ottadalen, og ble i 1963 den første sekretæren for Ottadalen Villreinområde (deltid). Her ble han sentral i utviklinga av forvaltninga av villreinområdet, mellom anna kvoteregler, bestands- og strukturtellinger og oppsynstjeneste. Han hadde stillinga fram til 1972, da han gikk inn i et samarbeid mellom Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk/Viltforskningen og Norges vassdrags- og energidirektorat/Statskraftverkene om registrering av villreinens bevegelsesmønstre samband med videre kraftutbygging i Jotunheimen-Breheimen og Snøhettafeltet.   Les mer …

Hanna Marie Resvoll-Holmsen ved teltet sitt i Adamsfjord, Lebesby kommune. Adamsfjordfossen til venstre.
Foto: Gunnar Holmsen/NB

Hanna Resvoll-Holmsen f. Resvoll (fødd 11. september 1873 i Vågå, død 13. mars 1943 i Oslo) var botanikar, og saman med søstera Thekla Resvoll ein av dei kvinnelege pionerane i dette faget. Ho voks opp i Vågå, med ei mor som hadde ein flott blomsterhage og som gav interessa for planter vidare til døtrene. Do ho var fem flytta familien til Kristiania. Som born var ho alvorleg sjuk, og etter at ho fylte tolv var ho lite på skulen. Jamvel fekk ho som nittenåring teke middelskuleeksamen, og i nokre år var ho lærar i botanikk. Ho vart gift i 1894. Det første ekteskapet var ikkje godt, og i 1902 vart det oppløyst. Først i 1902 fekk ho tatt examen artium på latinlinja. Ho byrja så å studere realfag, og hadde nokre gode år på Det kgl. Frederiks Universitet i Kristiania. I 1910 tok ho hovudfag i botanikk, slik søstera hadde gjort i 1899.

Det første feltarbeidet ho gjorde var noko tidlegare, i 1907. Då var ho med på ekspedisjonen til oseanografen Albert I av Monaco til Svalbard. Ho var den einaste kvinnelege deltakaren, men ser ut til å vorte teken på alvor, for ho vart rodd i land med telt, privant og botanisérkasse – og eit gevær om det skulle kome isbjørn. Året etter drog ho åleine til Svalbard for å fotografere for bokverket om ekspedisjonen. Ho etterlot seg ein stor plantesamling frå somrane på Svalvard, og tok nokre av de første fargebileta av arktisk flora. Boka Observations botaniques kom i populærutgåva Svalvards flora i 1927, og var den første floraen for øygruppa.   Les mer …

Fotograf Nils O. Reppen (1856-1925).
Foto: Ukjend.
Nils Olsen Reppen (født 1856 i Sogndal, død 1925) var fotograf.

Han blei født på garden Reppen i Sogndal. Gift første gong med Synneva Pedersdotter (1857-1931), og andre gong i 1906 med Eli Jonsdotter Elvagjeng (1878-1945). Reppen emigrerte til USA for første gongen 13. juni 1882. Han jobba som fotograf i Browns Valley, Minnesota i 1880-åra. Eit udatert visittkortportrett med firmaadresse Morris, Minnesota er også kjend.

Reppen returnerte til Norge, uvisst når, for så å emigrere til USA att den 13.september 1895. I 1898 overtok Reppen det såkalla tårnhuset i Sogndalsfjøra, og ved folketeljinga i 1900 er han registrert som fotograf busett i tårnhuset. Han er ført som fråskilt, med ei dotter i huset.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Fotografer
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Fotografer

Flere endringer ...