| Om Fotografer
|
 Annonse fra fotograf Havee i Bergen. Den sto på trykk i 1859, da fotografering fortsatt var å regne som en nyvinning i Norge. Fotograf er en yrkesbetegnelse som i Norge er kjent fra 1840-åra da teknikken daguerreotypi kom til landet. Rundt 1860 kom den langt mindre kostbare våtplateteknikken, og dermed kunne langt flere investere i utstyr og langt flere kunne gå til fotografen.
De første fotografene var ofte selvlærte, eller de hadde en uformell læretid hos en annen fotograf. I dag kan man ta en formell opplæring på to år ved videregående skole og to år i lære, fulgt av svennebrev. Fotograf er ikke en beskytta tittel, men de fleste som arbeider profesjonelt som fotografer har slik eller tilsvarende opplæring. Norges Fotografforbund ble grunnlagt i 1894. Pr. 2004 var det omkring 500 medlemmer.
Fotografyrket ble raskt et yrke som var åpent for kvinner. En finner mange eksempler på enslige kvinner som drev egen forretning eller omreisende fotografvirksomhet, og på kvinner som var likeverdige partnere med ektemannen.
Preus museum har laget en database over alle fotografer en har kunnet identifisere i Norge, basert blant annet på Susanne Bonges bok Eldre norske fotografer fra 1980. Innholdet i denne databasen er lagt ut digitalt av Nasjonalbiblioteket, og i 2014 ble det også overført til Lokalhistoriewiki. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter
|
 Inne i Thekla Høeghs bokhandel i Storgata 86. Høegh står til venstre. Foto: Chr. Hansen (1920-åra) (født 4. juni 1882 i Tromsø, død 30. juni 1957) var bokhandler og amatørfotograf i Tromsø.
Hun var datter av skipskaptein Ove Dines Ellingsen Høegh (f. 1835) og Thekla Lauritzen (f. 1849), og var selv ugift.
Etter å ha arbeidet i flere år i W. Holmboes bokhandel – dette er som nevnt oppgitt som arbeidssted i folketellinga 1900– i Tromsø etablerte hun T. Høegh Bokhandel i 1918, som ble overtatt av nevøen Knut Høegh ved hennes død. I branntakstregisteret for Tromsø finner vi henne som eier av Storgata 86 i 1927.
Dyktig amatørfotograf, som bl.a. utga et panorama over Tromsø. 187 bilder som omfatter folke- og arbeidsliv, sosiale begivenheter, kongebesøk, havneliv m. m. i Tromsø Museum. Bildene er særlig tatt i 1900-åra.
Les mer …
 Foto: Barbara Baardsen/Træna-kalenderen, årgang 1989. Barbara Baarsen Bostrøm (født 29. juli 1875 i Bergen, død 1. august 1943) var fotograf med virke flere steder i landet.
Hun var datter av kaptein Karl Emil Baarsen (f. 1844 i Laksevågen) og Josefine Regine Ellingsen (fra Kjerringnesdalen). Barbara Bostrøm ble gift 17. juni 1906 med gruvearbeider Edvard Bostrøm fra Luleå, og de fikk tre sønner og fire døtre. Hun ville egentlig bli kunstmaler, men etter farens råd utdannet hun seg til fotograf. Læretid hos Hagbarth Jacobsen i Bergen, praksis forskjellige steder, egen forretning i Haugesund 1899, Sortland i 1900, Melbu 1902, Meløy og Lurøy og tilslutt Mo i Rana fra 1903. I Mo satte hun opp eget hus der jernbanestasjonen nå ligger, og åpnet atelier i 1905. Hun utførte alt det fotografiske arbeidet ved byggingen av Dunderlandsverket 1903-04.
I 1900 virka hun som fotograf i Sortland. Hun er dobbeltregistrert i folketellinga for 1900, både hos faren i Bergen og hos familien til Georg og Karen Ellingsen på Sortland. Vi finner henne i Mo i Rana i folketellinga 1910, bosatt i «hus no. 92». Mannen var fraværende på tellingstidspunktet og er ikke tatt med i tellinga. Datteren Eva Barbara Bostrøm (f. 1907) bodde sammen med henne. I husstanden finner vi også fotograflærlingen Emmy Mathea Heidenstrøm (f. 1891 i Bodø). Les mer …
 Anleggsarbeid på Polarbanen i Sørfold, ukjent år. Foto: Lyder Kvantoland Lyder Ellingsen Kvantoland (født 28. juli 1893 på Kvantoland i Sørfold, død 10. januar 1972) var fotograf, og også aktiv som folkeminnegransker, lokalhistoriker og skribent i avisa Nordlandsposten.
Kvantoland rodde fiske som ungdom, men fikk tuberkulose, og begynte å fotografere i 1924 under et opphold på Røvik pleiehjem i Fauske. De første bildene tok han i 6x9-format. Fra 1927 arbeidet han som fotograf på heltid. Det året anskaffet han seg apparat for plater, og de mest verdifulle bildene etter ham finnes på glassplater i 13x18 og 18x24. Kvaliteten blir etter hvert god, og det er tydelig at det ligger hardt arbeid bak resultatene. Han fikk noe opplæring av fotograf Helgesen i Bodø, men av hans notater går det frem at han har lært seg det meste selv ved prøving og feiling. I de to første årene 1924-1926 har han nok ikke vært bestemt på om fotograferingen skulle bli hans levevei.
Han tok bilder i hele Salten, men mest i hjemkommunen Sørfold. Mange av bildene hans er av brudepar, konfirmanter osv., men han tok også bilder av bygdene og naturen i distriktet, hverdagsliv og spesielle hendelser. Han har verdifulle motiver fra gamle Bodø, Rødøy, Hamarøy, Steigen, Saltdal, Fauske og Skjerstad i tillegg til bildene fra Sørfold. Han fotograferte også i Narvik i 1952 og i 1957. Les mer … |
|
|
|
