Forside:Høgtider og merkedager

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sankt Martin med tiggeren avbildet på alteret i Løgumskloster kirke i Danmark.
Foto: Wolfgang Sauber
(2008)

Mortensmesse, 11. november, er en hovedsakelig katolsk kirkelig høytid til minne om Martin av Tours, en fransk biskop og helgen som ble født i år 316 og døde i år 397. Han skal ifølge legenden bare motvillig ha akseptert å bli biskop av Tours - det fortelles for eksempel at han gjemte seg i en gåseflokk for å slippe unna. Gjessene avslørte ham, og dette skal ifølge folkelig overlevering være opphavet til skikken med «mortensgås», som i dag (2000-tallet) er populær blant annet i Skåne, Danmark, Tyskland og Frankrike.

I norsk sammenheng er minnedagen avmerket på primstaven med (bispe)stav, gås eller gris.Sankt Martin er ikke bare Frankrikes skytshelgen, men også skytshelgen for mange yrkesgrupper (blant annet soldater, kavalerister, hesteskomakere, bøkkere og så videre). I tillegg er han skytshelgen for tiggere, fattige og andre trengende, og det er kanskje derfor Mortensmesse har vært en dag for å dele av sitt overskudd til de som ikke har det så godt.   Les mer …

Gatå i Volda sentrum 7. mai 1945
Foto: Johan Nerbøvik

Fredsdagane 1945 i Volda starta om ettermiddagen 7. mai da meldinga om den tyske kapitulasjonen nådde bygda og kyrkjeklokkene begynte å kime. Flagg etter flagg vart heiste og russen samla seg for å gå i tog. I gatene der toget passerte leita folk fram gamalt russeutstyr og kasta ut slik at fredsrussen snart var fullt utstyrte med huver og stokkar. Gatene vart raskt fylte av folk som samla seg framafor Olaisenhuset i Gatå der ein radio vart sett fram i eit ope vindauge slik at nyhenda kunne høyrast.

Dagen etter, den offisielle fredsdagen, var veret i Volda strålande, og den offisielle høgtidinga tok til med ein times klokkekiming frå kyrkja kl 16. Volda hornmusikk, speidarane, skulane og lag og foreiningar gjekk deretter i tog frå skuleplassen på Hauane, inn til Rotset og attende til Uppheimsplassen.   Les mer …

17. maisteinen ved Ranem kirke er en omtrent tre meter høy bauta.
Foto: Trygve Sagmo

17. maisteinen ved Ranem kirke er ett av to 17. maiminnesmerker i Overhalla kommune. Den omkring tre meter høye bautaen står plassert rett ved Ranem kirke, mens det andre minnesmerket står ved Trekvisla.

17. mai 1914 skulle 100-årsdagen for Grunnloven feires i by og bygd over hele landet. Ved Ranem kirke ble det avduka en ca. tre meter høy bauta med følgende inskripsjon: «Reist 17de Mai 1914 til Minne um dei Overhaldingar som kring 1814 stridde for vor Fridom og Sjølvstende».

På sokkelen under sjølve bautaen står det: «Kosta av Overhalds Sparebank». Av bankregnskapene går det fram at banken i 1914 utgiftførte kr 400,- til bautaen. Dette ble tydeligvis ikke nok, for i regnskapet for 1915 er det ført opp ytterligere kr 195,- til minnesmerket. Det er en tradisjon at det legges ned krans ved bautaen på 17. mai.   Les mer …

17. maisteinen på Snåsa.
Foto: Arnt-Erik Selliaas

17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé.

Ole Rynning var født i RingsakerHedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …

Michael Østgaard, tegnet av sønnen N.R. Østgaard i 1841.
Michael (Mikkel) Solandsen Østgaard (født 21. januar 1779 i Dalsbygda, Os kommune i Østerdalen, død i Trondheim 22. august 1852) var kjøpmann og privatskoleholder i Trondheim. Han var i samtida også kjent som leilighetsdikter, særlig i forbindelse med 17. mai-feiringene i Trondheim. Han ble en sentral skikkelse i en periode da disse feiringene der fikk brodd mot storborgerskap og embetselite. Han har også etterlatt seg en mengde humørfylte viser og vers som lenge levde på folkemunne i Trondheim og i hans opprinnelige hjemtrakter.

Michael Østgaard var bondesønn fra Dalsbygda, ei lita fjellbygd i nærheten av Røros. Han ble bergverksfunksjonær, bymann, grosserer og inngiftet i embetsstanden. Så gikk han fallitt, og ble samtidig skandalisert ved sin skilsmisse fra Maren Magdalene Ramm. Resten av sin levetid livnærte han seg ved å drive en privatskole. Østgaards livsløp og karriere illustrerer muligheter og betingelser for sosial mobilitet i bygde-, bergverks- og bymiljøer mot slutten av eneveldet og i de første tiåra etter 1814. I Knut Myklands Trondheims-historie er Østgaards etterlatte papirer benyttet som kilde til å beskrive sosiale forhold i byen, spesielt forholdet mellom småborgerskapet og det øverste sosiale sjikt i byen.

Michael Østgaard var far til forfatteren og fogden Nikolai Ramm Østgaard.   Les mer …

Maikatt (nyn./bokm.; da. majkat) eller maigås er kallenamnet på den personen en narrer den 1. mai, eller i sjeldnere fall den 31. mai eller 30. april. Skikken å narre maikatt eller å narre maigås i forbindelse med inngangen til (eller utgangen av) mai kan ha sammenheng med den mer utbredte aprilsnarr-skikken. Maikatt-narringa er tradisjonell i Danmark og i Midt-Norge. Selve navnet maikatt kommer fra den danske folketroa om at katter født i mai har spesielt dårlige øyne og er mindre flinke enn andre katter til å fange mus. Navnet maigås er vanligere i Norge. I VefsnHelgeland heter det: «Ho maigås lokka kua av bås.» I Bøverdalen i Gudbrandsdalen heter det «å labbe maigås» om å bli narra den 1. mai.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Høgtider og merkedager
 
Andre artikler