Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem. Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål. Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...   Smakebiter Bildet er tatt under feiering av Karthikai Vilakku Edu utenfor et hus på Borgen i 2022. Kaarththikai vilakkeedu (tamilsk: கார்த்திகை விளக்கீடு) er en lysfestival som hovedsakelig feires av hinduistiske tamiler. På Thirukarthikai-dagen lyser de opp hjemmene og templene sine. Dagen sammenfaller med fullmånedagen i måneden Kartika (Kartika Pournami), som tilsvarer midten av november til midten av desember i den gregorianske kalenderen.   Les mer … Familie samlet til hageselskap foran et hus på Nærsnes 8. august 1908. Huset lå på det som nå er Nærsnestangen 4. Dengang var eiendommen eid av Hjalmar Erksen, senere solgt. Foto: Albert Løkke/Røyken Historielag NEG 245 Gjestfrihet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2013 med tittel Gjestfrihet. Utsendar var Kari Telste.   Les mer … Utendørs pinsegudstjeneste på Bygdetunet Brår i Tønsberg, 2009. Foto: Per Bjerkø (2009) NEG 219 Kirkens ritualer i årets løp er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Kirkens ritualer i årets løp. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred i samband med eit dokumentasjonsprosjekt på Norsk Folkemuseum finansiert av Norsk kulturråd.   Les mer … St. Hansfeiring på Larkollen i Rygge. Foto: Mittet, 1956 NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1958 med tittel Bålbrenning på visse dager i året. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer … Joleftan på Aa i Høydalsmo i Tokke, 1927 Foto: Jørgen Høydalsmoen NEG 18 Juletre og julehalm er ei spørreliste sendt fra Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Juletre og julehalm. Utsender var Lily Weiser-Aall.   Les mer … Illustrasjon fra "De gamle Kalkmalerier i vore Kirker" 1900 av Julius Magnus Petersen. Ballerup Kirke. Her veier Sankt Mikael sjelene. Andre steder avbildes han med sverd, tråkkende på en drage. Mikkelsmesse, også kjent som blant annet Mikeli eller Mekéli, ble feiret i Norge fra middelalderen av den 29. september som minnedag for erkeengelen Mikael. I følge Brynjulf Alver var primstavene denne dagen merket med helgenattributtene lur eller skålvekt.Mikkelsmesse ble avskaffet som kirkelig helligdag under helligdagsreduksjonen i 1770, men ble likevel feiret i mange bygder og områder helt opp til vår tid. I Sør-Norge var det mange steder man slaktet sau denne dagen. Mikkelsmess kom inn i norske kirkebøker igjen fra 1918, og ble i 1999 gjeninnført som valgfri helligdag i den norske kirke.Svært mange steder skulle avlingen være i hus til denne datoen. Fra Gloppen i Nordfjord gir Louise Storm Borchgrevinkfølgende opptegnelser: Til Mikkelsmesse - 29. september - måtte dei vere ferdige med innhaustinga. Då kom frosten. Vart det regn Mekjelsmøssdage ein hauste, so skulle dei få ein våtsame hauste hitt året. Mikkelsmesse var en viktig merkedag for vær og avling, og Alver skriver for eksempel at de over hele Sør-Norge hadde regelen at så mange dager det er rim på marka før Mikkelsmesse, så mange dager skulle det være rim på marka etter Gauksmesse. Joh. Th. Storaker skriver om at man på Hedemarken trodde havfrua kom denne natta om vinden kom fra sør - og liknende tro hadde man også på Nordmøre og i Trøndelag. Havfruenes kyr beitet da folks vinterfôr, eller tilsvarende udyr kunne ta kveget om man lot dyrene gå ute denne natta.   Les mer …		Kategorier for Høgtider og merkedager Høgtider og merkedager Bevegelige helligdager Jødiske høgtider og merkedager Kristne høgtider og merkedager Merkedager Påske Tamilske høgtider og merkedager   Andre artikler Helene Ugland Den internasjonale kvinnedagen Augusta Aasen (1878–1920) Fødselsdag Ivar A. Røed 17. maisteinen ved Ranem kirke NEG 272 17. mai 2020 - en helt uvanlig dag Gregorsmesse Thai Pongal NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar NEG 151A Tradisjoner Patrioters dag Tjuende dag jul Jul på Toten NEG 18 Juletre og julehalm NEG 195 Jule- og nyttårsselskap NEG 216 Juletekstiler Skyte jula inn St. Nikolas Julegateåpning på Vigeland Pesaḥ Maṣṣa Bots-og bededag Vitusmesse Medardus og Gilardusdagen Jordetirsdag NEG S47 St.Hans/Jonsok Thiruvila Minnedag for Mullivaikkal Tamilske festivaler