Om Skulehistorie i Sogn og Fjordane
|
Skulen min er eit kartleggings- og formidlingsprosjekt om skulehistorie. Målet er å samle kjelder og informasjon om skulehistoria i ein digital portal. Prosjektet starta i Sogn og Fjordane fylke i 2015. Sogn og Fjordane og Hordaland utgjer frå 2020 Vestland fylke. På sikt ønskjer vi å dekke skulehistorie i heile Vestland fylke.
Det er mange ulike kjelder som fortel om skulehistoria, mellom anna katalogar, foto, gjenstandar, brev, dokument og forteljingar. Desse verdifulle materielle og immaterielle kulturminna finn ein hjå musea, arkiva, lokale organisasjonar eller andre, men ikkje alltid lett tilgjengeleg. Det er viktige kjelder til kunnskap som ikkje når ut til folk på ein god nok måte.
Fleire kulturaktørar i Noreg jobbar med å opne opp og tilgjengeleggjere kulturdata. Dette vil vi både bygge vidare på og dra nytte av i dette prosjektet. Målet er å digitalisere og tilgjengeleggjere meir materiale i dei opne nasjonale kulturdatabasane samtidig som vi i vår portal hentar ut skulestoff på tvers av fagområde.
Prosjektet vil prioritere perioden frå den første skulelova kom i 1739 til kommunesamanslåingsperioden på midten av 1960-talet. Både tilgang til kjeldemateriale og personvernsomsyn vil legge føringar for kva som vert digitalisert og formidla. Les mer ...
|
|
Smakebitar
|
Jakob Bøthun. Foto: Faksimile frå Nesse (1966): Sogn lærarlag. Jakob Bøthun (fødd 28. januar 1851, død 24. mars 1931) frå Fresvik i Leikanger (no Vik kommune) var lærar, målmann og politikar. Bøthun fekk ein framståande posisjon i styre og stell i Leikanger kommune. Han var medlem og formann i skulestyret i mange år, og han var ordførar i Leikanger 1885-1902. Les mer …
Skulehuset i Utvær, våren 2023. Et lite, hvitt hus med grønne vinduskarmer, som er bygd på svaberg helt nede ved sjøen. Huset har en støpt sokkeletasje med en dør og tre vinduer under førsteetasjen som er bygd med trepanel. Til høyre for huset står det en tank med flassende grønn maling. En gruppe på omkring 20 personer står foran huset. De er alle godt kledd og det kan se ut som det blåser. Foto: Arnt Ola Fidjestøl (2023)
Utvær krins var ein skulekrins i Solund kommune i Sogn. Utvær skule var det vestlegaste skulehuset i landet. Før skulehuset vart bygd, måtte ungane bu vekke for å gå på skule. I 1938/39 stilte grunneigaren tomt til råde, kommunen bygde grunnen og utværsfolket kosta skulehuset. Etter dette slapp borna på Utvær å bu vekke. Høgste elevtal var om lag 15, og det var i krigstida. Fråflytting undergrov grunnlaget for skulen på 60-talet. Frå 1961/62 gjekk borna på skule på Indrevær mesteparten av året, men dei heldt fram med vinterskule nokre år til. Les mer …
Innkallinga og framlegget til resolusjon, Sogns Tidende 11. juli 1884.
Vadheimresolusjonen vart vedteke på eit amtslærarmøte for Nordre Bergenhus i Vadheim 22.-24. september 1884. Resolusjonen kravde auka rom for landsmålet i skule og styringsverk, og det var det fyrste av kring 50 liknande vedtak landet over.
Denne kampanjen var medverkande til at Stortinget i mai 1885 gjorde Jamstellingsvedtaket som sa at landsmålet skulle ha offisiell status på line med det vanlege bokspråket i skule og offentleg forvaltning. I litteraturen er både læraren Olav Sande på Leikanger og teologen og folkehøgskulelæraren Eirik Olson Bruhjell i Sogndal nemnde som initiativtakarar. Dette var «eit framlegg som Sande hadde forma, - fraa fyrste hand», heiter det i 70-årsomtala av Sande. Båe var ein del av det sterke målmiljøet kring Sogndal folkehøgskule, og båe var sentrale i ordskiftet på lærarmøtet. Det er vanskeleg å seie kven som spela den viktigaste rolla i førebuingane, men det var Dahl som lanserte framlegget offentleg og innleidde om saka på lærarmøtet. Les mer …
|
|
|
Kategoriar for Skulehistorie i Sogn og Fjordane
|
|
|
Andre artiklar
|
|
|
|
|