Gravskrifter og gravminnedekor

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gravskrifter forteller oss ofte noe mer om avdøde enn bare navn og datoer. Her en småbruker og hans kone, med yrkesbetegnelse og en religiøs innskrift på Ullensaker kirkegård.
Foto: Ivar Sannerud (2007).
Eldre gravminne på Norderhov kirkegård med tre ulike symboltyper: tårekrukke (sorg), oljelampe (udødelighet), sommerfugl (gjenfødelse).
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Gravskrifter, det vil si innskrifter på gravminner, har variert mye gjennom tida. De kan strekke seg fra det aller enkleste – avdødes initialer – til lange minneskrifter. Både tidas mote, avdødes og pårørendes personlige preferanser og økonomiske hensyn er faktorer som kan avgjøre hvor omfattende en gravskrift er. Hensikten med denne artikkelen er å samle og forklare noen vanlige typer gravskrifter.

Gravminnedekor vil ofte bare være rent dekorativ, men mange symboler er meningsbærende, og kan regnes som en del av gravskriftet. Riktig forståelse av symbolene vil ofte være avhengig av at man vet noe om de involverte personene; et kors kan være et symbol for at avdøde var troende, men det kan også være valgt blant standardsymboler i steinhoggeriets katalog. Man må derfor være forsiktig med å lese for mye inn i symboler og sitater.

Tekst

Vanlige ord

Ord om savn eller takknemlighet er svært vanlige. Noen av de man ser oftest er «Dypt savnet», «Takk for alt» og «Fred».

Nært knytta til dette er «Hvil i fred». En kan også finne den latinske varianten «Requiescat in pace», ofte forkorta «RIP». Dette er spesielt vanlig blant katolikker, men også andre bruker det.

På eldre gravsteiner finner man svært ofte innledningsord over navnet, gjerne «Her hviler» eller den lengre varianten «Herunder hviler Støvet af».

Personlige hyllester

Særlig på eldre gravminner er det vanlig med personlige hyllester. På et av de eldste bevarte gravminnene på Vår Frelsers gravlund i Oslo finner vi teksten «Hun var: En ædel Qvinde, en kiærlig Datter, en trofast Huustroe, en öm Moder».

Minneskrifter / dedikasjoner

En spesiell type gravminner er de som er reist av andre enn avdødes familie som en hyllest, og som dermed fungerer både som et gravminne og som et offentlig minnesmerke. Innskriftene forteller gjerne at de er reist av venner, av en forening eller av sambygdinger. Slike minneskrifter er et tydelig tegn på at det dreier seg om en person som har blitt satt pris på, om ikke av hele bygdefolket så i hvert fall av en krets som ønska at det skulle være noe mer enn en vanlig gravstein.

Portretter

Portretter er nært beslekta med personlige hyllester i tekstform. Kostnaden for slikt er nokså høy, enten de er hogd i stein eller støpt i bronse. I mange tilfeller har familien greit kunnet bære den kostnaden, men mange gravminneportretter er gitt av lokalsamfunnet, en forening eller andre som ønsker å uttrykke takknemlighet. En vil derfor ikke så rent sjelden finne en innskrift av typen «Reist av ...» på gravminner med portretter, noe som gir minnet karakter av å være ikke bare en gravmarkør, men også et offentlig minnesmerke.

Bibelord og andre religiøse tekster

Bibelord er svært vanlige. En kan ikke uten videre slutte at avdøde var spesielt religiøs, eller at de pårørende var/er det, for mange finner i en vanskelig situasjon trøst i Bibelen selv om de ellers i liten grad er aktive kristne.

En finner også ofte andre kristne tekster, gjerne henta fra hymner eller andaktstekster.

Fyndord, ordtak og ikke-religiøse tekster

Fyndord, ordtak og sitater fra verdslige tekster forekommer også. Tidligere var det ikke uvanlig med lange tekster av oppbyggende karakter, som den som ble satt på sokneprest Søren Georg Abels gravminne av hans etterfølger: «Stands Vandrer! hvo du er, lad denne Grav dig minde, At tidt blev Lykkens Smil omvendt til Graad. Skjønt livet monne blidt som sol oprinde, Blev Suk og Taarer dog dets sidste Lod!»[1]

Yrkesbetegnelser

Bruken av yrkesbetegnelser på gravminner ser ut til å variere fra et sted til et annet. På noen kirkegårder vil en svært stor andel av gravene ha en yrkesbetegnelse, mens det andre steder bare er noen få som har det. Man kan også finne titler som ordfører. Blant de yrkesbetegnelsene som særlig ofte brukes på gravsteiner kan nevnes gårdbruker, lensmann, prest og lærer, men alle slags yrker kan opptre.

Å oppgi yrke på gravminnet er mindre vanlig i dag enn det var tidligere, men det er på ingen måte uvanlig.

Biografiske opplysninger

Biografiske opplysninger kan strekke seg ut over yrke. Særlig er det vanlig å finne opplysninger om ekteskap og barn, men man kan også finne omtale av noe man ønsker å minnes personen for. Innsatser for lokalsamfunnet som har gått utafor personens yrke er ikke uvanlige.

Meningsbærende symboler

Kors

Kors er et av de vanligste symbolene på gravminner. Ikke bare kan de være avbilda, selve gravminnet kan også være forma som et kors. Som nevnt i innledninga kan det være vanskelig å avgjøre om dette forteller noe om personen eller om det er valgt som et standardsymbol.

Andre kristne symboler

Enkelte kristne symboler vil også kunne tolkes på andre måter. Det gjelder for eksempel en båt eller en rose (se nedefor).

Avbildninger av Jesus forekommer ofte, så også engler. «Den sørgende engel» var lenge et standardmotiv, og brukes fortsatt nokså ofte.

En due er et symbol for Den hellige ånd. Dersom dua har en olivengren i nebbet er det et symbol for fred, og brukes også utafor den kristne sfære. Lammet (Guds lam) er et symbol for Kristus, som ble ofret til frelse for verden. Også kristogrammer som chi rho og evighetssymboler som alfa-omega er benyttet som kristne symboler på gravminner.

Ikke-kristne symboler for tro eller livssyn

Jødiske gravminner

Jøder vil ofte ha en davidsstjerne på gravsteinen. Et alternativ er en menorah, en sjuarma lysestake. En kan også finne andre jødiske symboler, som to utstrakte hender (velsignelse) eller et øsekar (Levis stamme).

Det er ikke uvanlig med hebraisk innskrift på jødiske gravminner, enten bare dette eller i kombinasjon med et annet språk.

Fordi jøder av religiøse grunner ikke sletter gravsteiner, vil jødiske gravlunder gjerne ha en høyere andel gamle gravminner bevart enn det man finner de fleste andre steder i Norge.

Islamske gravminner

Muslimer har ofte en halvmåne som symbol.

Andre religioner og livssyn

Human-Etisk Forbunds logo er gjengitt på en del gravsteiner.

Symboler for døden

Symboler for døden oppfattes av de fleste i dag som makabre og upassende på gravminner, men de var tidligere vanlige. Slike «memento mori» skulle tjene til å minne de som så gravminnet på at de også var dødelige.

Blomster

Blomster er oftest nøytral dekor, men de kan også være meningsbærende. En rose kan være et kristent symbol, både for Jesus og Jomfru Maria. Den kan også være et symbol for Arbeiderpartiet eller arbeiderbevegelsen generelt.

Blomster kan også være et yrkessymbol (se nedenfor) for en gartner, eller den kan være et symbol for personens kjærlighet til blomster eller hagebruk.

Båt eller anker

En båt eller et skip er et symbol som kan ha to hovedbetydninger: Enten symboliserer den avdødes yrke (fisker, skipper, los eller lignende), eller det er et kristent symbol. Båten som et symbol på kristenheten, og spesielt som et symbol på enhet mellom alle kristne uavhengig av kirkesamfunn, er kjent fra oldtida. I de fleste tilfeller vil båten være et yrkessymbol, men den kan også dukke opp kristent symbol, eller den kan ha dobbelt betydning.

Et anker har den samme dobbeltheten. I kristendommen er ankeret et symbol for håp. Dersom det er kombinert med et hjerte og et kors dreier det seg om det kristne symbolet for tro, håp og kjærlighet, knytta til Pauli ord i 1. korinterbrev. Men ankeret kan også være et symbol på et liv på sjøen, eller det kan ha dobbelt betydning.

Sommerfugl

Sommerfugler ble tidligere ofte brukt som symbol på gramvinner. Særlig ofte finner vi dem på støpejernskors, men de dukker også opp på andre gravminner. Sommerfuglens livssyklus, der puppen tilsynelatende dør og gjenoppstår som sommerfugl, brukes her som bilde på den kristne tanken om gjenoppstandelse.

Yrkesredskap og lignende

Redskap av forskjellig slag er ofte brukt for å angi hvilket yrke avdøde hadde. I noen tilfeller finner vi også andre motiv som står som symbol for avdødes yrke, for eksempel et fyrtårn for en fyrvokter. Båt eller anker inngår også i denne typen symboler, men som nevnt over kan de ha andre betydninger også.

Også fritidssysler kan bli angitt med symboler, for eksempel en fugl for en hobbyornitolog eller blomster for en ivrig hagebruker.

På gravminner over barn er det ofte brukt symboler knytta til barndommen, for eksempel en kosebamse eller et annet leketøy.

Politiske symboler

Politiske symboler forekommer noen ganger. Et spesielt eksempel i Norge er et gravminne på Gamle Aker kirkegård, der man finner to kommunistiske symboler: En rød, femtakka stjerne over navnet og hammer og sigd under. Steinen ble satt opp i 1997 på grava til Bernt Holtsmark, etter å ha fått tillatelse fra bispedømmerådet. Det kom i ettertid klager, og det er tvilsomt om så kraftfulle symboler vil bli godtatt igjen, fordi de kan virke støtende på andre.

En rose kan være et symbol for Arbeiderpartiet eller for arbeiderbevegelsen generelt.

En due kan være et symbol for fred, spesielt hvis den har en olivengren i nebbet. Dua kan også være et kristent symbol for Den hellige ånd.

Foreningers symboler og logoer

Blant de mest brukte symbolene i denne gruppa er frimurernes symboler, spesielt passer og vinkelhake. En kan også finne symboler og logoer knytta til andre organisasjoner, som for eksempel Odd Fellow Ordenen og Speiderbevegelsen. Se også forrige avsnitt, der symboler for politiske organisasjoner er dekka.

Krigsgraver

Krigsgraver følger gjerne egne regler for tekst og symbol. Dette kan variere mellom de ulike landene.

Tyske krigsgraver er gjerne svært enkle, spesielt de fra andre verdenskrig. Normalt står det bare navn, grad og datoer på en korsforma stein.

Britiske krigsgraver har ofte et symbol for våpengrenen øverst, og kan også ha våpengrenens motto eller et personlig motto. Det kan også være et kors, eller for jødiske soldater en davidsstjerne. Deretter følger navn, grad og datoer, og det er ikke uvanlig at omstendighetene rundt dødsfallet er angitt noe nærmere. For ukjente står standardteksten «Known unto God» nederst. Den ble laget av dikteren Rudyard Kipling, som selv opplevde at en sønn forsvant på slagmarka under første verdenskrig.

Noen gravskrifter skiller seg ut som unike, eller i det minste så spesielle at de faller utafor alle vanlige kategorier. Et kjent eksempel på dette er gravminnet på Prestbakke kirkegård i Halden kommune over en soldat som falt i kamp i 1808: «En Man av Norges tapra Här / Har uti Striden nedlagt Glafwen[2] / Han utav Svenskar skuten är / Och utav Svenskarne begrafven».

Norske soldater som har falt i strid etter andre verdenskrig har blitt gravlagt privat, men kan ha gravskrift og symboler som forteller at det er en krigsgrav. Også de som falt under andre verdenskrig er stort sett gravlagt privat, ettersom det ikke ble tillatt av okkupasjonsmyndighetene at de fikk militære begravelser. De som ble henretta av okkupasjonsmyndighetene ble i flere tilfeller lagt i fellesgrav, hvor det er satt opp gravminne etter krigen.

Fotnoter

  1. Masdalen 2000.
  2. «Glafwen», eller «glavin», er et poetisk ord for sverd eller spyd.

Litteratur og kilder

  • Gustavsson, Anders: Gravstenar i Norge och Sverige som symboler för känslor, tanker och idéer i vår egen tid. Utg. Novus forlag. Oslo. 2003.
  • Masdalen, Kjell-Olav: «Storhet, forfall og tragedie» i Årbok 2002.Utg. Søndeled og Risør historielag. 2002.
  • Rødner, Harry: «Død og sorg: Jødiske kulturminner i Norge» i Fortidsminneforeningen: Årbok 2014: Dødens kulturminner. Oslo. 2014.