Haukberget under Lier
| Haukberget | |
|---|---|
| |
| Tufter etter det som antagelig var våningshuset i Haukberget. De oppgitte koordinatene gjelder våningshuset. Foto: Per Tore Broen (2021).
| |
| Alt. navn: | Haukåbakken, Haukebakken |
| Rydda: | Noe før 1820 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 24 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Husmannsplass |
Haukberget er en nedlagt husmannsplass på Speismark og lå opprinnelig under Sigernesgarden Paulsmoen i tidligere Vinger kommune. Ved oppkjøp tidlig på 1900-tallet ble Haukberget liggende under Lier gard gnr. 24/1.
Svenske Elias Andersson ryddet plassen litt før 1820 etter at han og kona Marte Andersdatter født 1788 fra Tobaksbråten hadde bodd en fem års tid på Engelksbak som lå på et frostlendt område på kanten av Speismarkmyra. Elias og Marte så seg derfor om etter et nytt sted hvor de kunne bygge og bo, og en kan undre seg om Haukberget kunne være en bedre boplass enn den foregående når en i dag ser hvor karrig også denne plassen var mellom knauser og myrhøl på toppen av berget. Fin utsikt er det her, og kanskje mer tilvindt – det vil si at en kunne komme tidlig i gang med onn og høsting her oppe på berget.
Marte og Elias fikk tre barn mens de bodde i Tobaksbråten og Engelksbak: Anders i 1816, Anne i 1818 og Kari i 1820. I Haukberget fikk paret døtrene Marte i 1823 og Eli i 1826, og deretter sønnen Amund (1828 – 1906). Elias døde i 1830, og Marte giftet seg om i 1844 med Ole Olsen (1797 – 1848). Ole var fra Olstad, og Marte døde der i 1851.
Andre og siste bruker i Haukberget var eldste barnet til Marte og Elias, Anders Eliassen, som tok over som "Husmand med Jord" etter faren. Han hadde i 1840 giftet seg med Anne Olsdatter født 1819 fra Aur øvre under Øiset øvre.
Ved folketellingen 1865 har sønnene Embret (1841 – 1923), Ole (1843 – 1922) og den ene av tvillingjentene, Marte født 1846, flyttet ut. Sammen med foreldrene på Haukberget bor den andre tvillingjenta Maren, Arne født 1849, Anne (1854 – 1891), Amund i 1858 og Olava i 1864. Et niende barn, Hans født 1852, er utelatt i tellingen.
Dette året hadde familien 2 kyr og 1 sau. De hadde sådd 1 skjeppe blandkorn, ½ tønne havre og satt 2 tønner poteter.
Anne Olsdatter døde på Haukberget 1868, og datteren Maren blir boende hjemme og ”Hjælper Faderen” og tar også hånd om yngste søsteren Olava. Slik også i 1875. Dette året har de fortsatt 2 kyr og 1 sau, og også sådd og satt samme mengde korn og poteter som ved forrige telling.
Enkemann Anders Eliassen giftet seg om i 1884 med Olia Pedersdatter Liukoinen født 1842 fra Haukelia øvre. Olia har datteren Maren Gulbrandsen født 1864 fra et tidligere forhold, og ved folketellingen 1891 bor også Maren på Haukberget. Hun tar hånd om den to år gamle Hans Oskar Gunneriusen som er ”Indlagt af fattigvæsenet” hos sine besteforeldre. Foreldrene til Hans Oskar var tvillingdatteren Marte og ektefellen Gunnerius Gundersen fra Greakerhagen. Som voksen var Hans Oskar Gunneriusen smed i ”Pipstua” på Rasta.
Anders døde av tæring i 1893, mens Olia døde 1906. Ingen av etterkommerne overtok etter dem, og Haukberget ble fraflyttet før folketellingen 3. desember 1900.
Fundamentet til låvebrua og tuftene etter våningshuset i Haukberget er synlig selv i dag mer en 120 år senere (2021). I området ligger flere rydningsrøyser. De oppgitte koordinatene er unøyaktige.
Haukberget og gamle Kongsvinger by
I gamle Kongsvinger by (1855 – 1963) var det flere hus og gårder som kunne knyttes til folk som hadde røttene sine i Haukberget.
Det gjelder Speismarklokalet i Tommelstads gate og et bolighus på Svenskehaugen i Jernbanegata hvor Trygve Speismark (1889 – 1981) bodde. Trygve var sønn av Ole Andersen (1843 – 1922) og dermed sønnesønn av Anders Eliassen i Haukberget. Ole brukte også Speismark som familienavn. Gatekrysset Glommengata/Kongsvinger bru ble tidligere kalt Speismarkhjørnet, og her lå Speismarkgården som var et forretningsbygg.
Alle de tre bygningene ble revet i perioden 1950 – 2010.
Se også
- Haukberget på dagens kart fra Kartverket: Norgeskart
- Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 467. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972.Digital versjon på Nettbiblioteket
- Arbeidsdokumentet "Speismarkfolket" av Finn Sollien, Kongsvinger
- Hansen, Knut Ingar, Bli med i gata. Stasjonssida i Kongsvinger 1876 – 2001. Utg. Lokalhistorisk Forlag, 2001
- Anders Eliassen, Haukaabakken i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anders Eliassen, Haukaabakken i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Anders Elias. Haukeberget, Haukuberget i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet