Hov (Kongsvinger gnr. 3/1)
| Hov | |
|---|---|
| |
| Hov gnr. 3/1 i Kongsvinger kommune. I forgrunn ses Glomma med tømmerlense og tømmer. Mensrudfeltet i bakgrunn. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
| Først nevnt: | 1227 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 3 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Gardsbruk |
Hov er antagelig en av de aller eldste gårdene i tidligere Vinger kommune. Så lenge vi vet noe om gården, har den også vært prestegård. I Håkon Håkonssons saga fra 1227 er den nevnt første gangen. Det har da vært kirkested på Hov så lenge det har vært kristent gudshus i Vinger, helt fram til 1698 da kirken i nærheten av Kongsvinger festning ble tatt i bruk, det som i dag er Vinger kirke.
Husmannsplassene
Den eldste husmannsplassen på Hov var Prestegårdseie som også tjente som bolig for deler av arbeidsfolket på gården. Det er ikke nevnt noen husmann under Hov i 1667 og heller ikke ved matrikuleringsskjønnet i 1723, men det har nok vært husmenn her både før og mellom disse årstallene.
Gjennom det meste av 1700-tallet hadde Hov på det meste to husmannsplasser slik som ved folketellingen i 1801 da Engelsrud og Mensrud var bebodd. Disse to plassene ble ryddet på initiativ av sogneprest Mentz Rynning (1721 – 1788) og fått navn etter presten og hans hustru Engelke Sigvardsdatter Irgens. Senere ble det to plasser til på Hov, Monsrud og Amundsrud som begge fikk navn etter de første husmennene her, Mons Ellefsen (1775 – 1855) og Amund Olsen (1772 – 1856).
| Navn | Bnr. | Fradelt | Alternative navn |
|---|---|---|---|
| Amundsrud | 3 | 1936 | |
| Engelsrud | 23 | 1936 | Engelksrud |
| Mensrud | 24 | 1936 | Mentzrud |
| Monsrud | 25 | 1936 | |
| Prestegårdseie | Prestegårdshagen, Prestegårdsmoen |
Mensrudfeltet
Vinger kommune kjøpte i 1936 Hov gnr. 3/3. Området fikk navnet Mensrudfeltet og er oppkalt etter den gamle husmannsplassen Mensrud. Her ble det skilt ut 15 selvstendige bruk i årene etter 1936. Noe av eiendommen ble også overlatt eldre bruk som tilleggsjord og noe lagt ut som hustomter.
Kilder og litteratur
- Faktaark fra Kartverket.
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- Sigward Irgens Rynning, Wingers Præstegaard i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Stephani Sophie Rynning, Vingers Præstegaard i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Peter Holm, Vingers Præstegaard i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Paul Peter Marius Widerøe, Vinger prestegaard i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Lorents Holtermann, Præstegaarden i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Birger Grøndahl, Vinger Prestegaard i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Videre lesing
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 53. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Vinger kirke 1699 - 1999. Utg. Vinger menighetsråd. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.