Jochum Lorentzen Angell (1674–1726)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Røros gamle kirke, tegnet av Gerhard Schøning (1722-1780) en gang i løpet av hans store reise gjennom en del av Norge fra 1773 til 1775. Kirken ble bygget i 1650 og var sogneprest Jochum Lorentzen Angells arbeidsplass fra 1697 til han døde i 1726.

Jochum Lorentzen Angell (født 7. juni 1674 i Trondheim, død 29. mars 1726 i Røros) var sogneprest i Røros.

Slekt og familie

Jochum Angell var sønn av handelsmann og rådmann i Trondheim Lorentz Mortensen Angell (1626-1697) og Abel Jespersdatter Rickert (1651–1683). Faren var innvandret fra Angeln i Tyskland og moren tilhørte en rik og mektig slekt på Helgeland, som også kom fra Angeln.

10. januar 1698 giftet Jochum seg med Elen Pedersdatter Friis (1670-1701). De fikk to barn.

11. januar 1702 giftet han seg med Maren Jensdatter Collin (1681-1755). Hun var datter av handelsmannen Jens Hansen Collin (1651-1708) som kom til Trondheim fra Kolding i Danmark, og Karen Tønder (1661-1735). Jochum og Maren fikk ti barn.

Jochum var halvbror av kanselliråd Albert Angell (1660–1705) og av lagmann Peter Angell (1666–1726). Han var onkel til Thomas Angell (1692-1767) og farfar til Beret Lucie Angell (1750–1819). Blant hans senere etterkommere finner vi distriktslege Eilert Støren (1860-1829) og overlege Henrik Markus Hartmann Støren (1892-1972).

Barndom og utdannelse

Jochum var født inn i en svært rik familie, som på begge sider var innvandrere fra Tyskland. Hans far, Lorentz Mortensen Angell (1626-1697), var i 1676 på listen over Norges 15 rikeste menn og hans mor, Abel Jespersdatter Rickert (1651–1683), hadde med seg betydlige midler inn i ekteskapet fra sin slekt på Helgeland. Da Jochum ble født hadde han allerede flere halvbrødre fra farens første ekteskap og en søster med samme mor. Han ble døpt av sogneprest Ole Christophersen Tønder (1633–1684) i Nidarosdomen. Han var bare syv år under bybrannen i Trondheim i 1681, hvor familien mistet hjemmet sitt og mye av farens formue gikk med. En av grunnene til at brannen ble så voldsom var at Lorentz Angell oppbevarte et stort parti krutt på loftet i handelshuset sitt, midt i byen.

Rett etter brannen sendte foreldrene Jochum til sognepresten i Oppdal, Hans A. Bernhoft (1634–1689). Han hadde en privat Latinskole på prestegården og der fikk Jochum først undervisning av Magister Hans Brix, og siden av sogneprestens bror, den lærde og bereiste Magister Peder Bernhoft (d.1695). 1. januar 1682, mens Jochum var i Oppdal, døde moren og i 1683 ble han kalt tilbake til Trondheim av sin far. Senere samme år ble han sendt til Bragernes i Drammen med sin 24 år gamle halvbror Hans Angell (1658–1728), som skulle tiltre som residerende kapellan der. Broren ble i Bragernes til han døde, som sogneprest mange år senere.

I 1685 var Lorentz Angell i Bragernes for å være med på Den Bragnesiske kommisjon som bl.a. skulle få Kongsberg sølvverk på fote igjen. Han var da nygift, hadde en datter på vei og da han skulle tilbake til Trondheim fikk Jochum være med hjem til sin nye familie. Den da elleve år gamle gutten studerte så under magister Peder Lund frem til han i 1687 kom inn på Trondhjem katedralskole. Den 7. mai 1692 ble han dimittert og reiste så til København for å begynnes sine studier ved universitetet. Han ankom Kongens by 9. juni og flyttet inn hos sin morbror Peter Jespersen Rickert (1647-1714). Onkelen var Hoffprest og skriftefader for kong Christian V.

En måned etter at han flyttet inn hos sin onkel begynte opptaket til universitetet. Jochum tok skriftlig eksamen 7. juli og examen artium, som på den tid var en muntlig eksamen, 11. juli. Året etter tok han examen philosophicum 1. mai, og fikk sin baccalaureusgrad 22. mai. Siden reiste han på ferie til sin bror i Bragernes og tilbrakte sommeren der fra 9. juni til 24. august, hvorpå han reiste tilbake til studiene i København. Reisen tok tretten dager og han var vel fremme hos sin onkel igjen 6. september. Etter syv nye måneder med studier tok han teologieksamen 12. april 1694 og to uker senere, den 27. april, avsluttet han med sin dimisspreken, og var dermed klar for et geistlig embete.

Utenlandsreise

I 1695 la Jochum, med sin fars velsignelse og penger, ut på en lenger reise utenlands. Han forteller at han reiste med skipper Jacob Hansøn til Hamburg hvor han ankom 17. april. På veien hadde han besøkt både Glückstadt og Stade, som begge ligger langs elven Elben. Den 4. mai reiste han videre til lands, via Bremen og Oldenborg, til Amsterdam. En avstand på litt over 40 mil, som han brukte seks dager på. I Amsterdam ble han i tre uker.

Jochum fortsatte så til Leiden og Utrecht hvor han ble i nesten fire måneder før ferden gikk videre til London via Rotterdam. Han bodde i London fra 8. oktober 1695 til 13. januar 1696, da reiste han videre til Oxford, eller Ox-Furt, som han selv skriver. Den 20. mars forlot han England og dro tilbake til Amsterdam igjen. Der oppholder han seg hele april før han igjen 4. mai reiste tilbake til Hamburg, denne gang via Münster og Lüneburg. Allerede 14. mai dro han videre til København, hvor han ble hele sommeren, før han reiste hjem til Trondheim hvor han ankom 21. september.

Liv og virke i Røros

16. juli 1697, sommeren etter at Jochum kom hjem fra utenlandsreisen sin, døde faren, Lorentz Angell. Jochum som fremdeles levde av sin fars penger måtte nå få seg et embete. Han skrev straks en søknad til kongen, hvor han ba om å få den ledige stillingen, som sogneprest i Røros. Han forklarte at hans far nylig døde fra et hus fullt av barn, at faren var en av de største partisipantene ved Røros verk, og at han mot sin vilje hadde satt alle sine midler i verket. I brevet beskriver han seg selv og sine søsken som fattige, etterlatte barn, noe som ikke stemte helt selvom faren nok hadde mye gjeld. Da arven skulle fordeles var det betydlige verdier, som ble fordelt mellom barna.

Kongen forbarmet seg likevel over den «fattige» sønnen. Kanskje la kongens skriftefader Peter Rickert, inn et godt ord for sin nevø, for allerede 30. august ble Jochum utnevnt til sogneprest i Røros av kong Christian V. Forutsetningen var dog at han besto en bispeeksaminasjon. Den besto han tydeligvis, for tredje søndag i advent holdt han sin første preken i Røros kirke, som sogneprest.

Jochum var på det tidspunkt 23 år og allerede sogneprest i et godt betalt embetsdistrikt. Han var klar til å stifte sin egen familie, og en måned etter sin første preken giftet han seg med den fire år eldre Elen Friis i sin brors hjem i Bragernes, fredag 10. januar 1698. Sammen fikk de to barn før hun døde. Syv måneder senere giftet han seg på nytt med Maren Collin. Vielsen foregikk i hennes foreldres hjem i Trondheim 11. januar 1702. Familiene deres kjente hverandre godt og de hadde allerede knyttet bånd gjennom at Jochums mor sto fadder for Maren.

Hennes far, handelsmann og bergamtassessor Jens Collin, var en velstående forretningsmann og Maren var et godt gifte for Jochum. Om det allerede var romantikk i mellom dem vet vi ikke, men fra Jochums side er det i alle fall et klart ønske om at kjærligheten skal blomstre for han skriver en liten bønn hvor han ber om at Herren må plante hans aller kjæreste hustrus hjerte i hans og at de må få leve sammen i bestandig kjærlighet til en høy alderdom. Han tegner til og med et lite hjerte i teksten. De fikk ti barn sammen.

I 1706 tok Jochum Magistergraden. Han var svært opptatt av at de unge fikk god opplæring, og førte personlig tilsyn med skolen som lå rett ved siden av kirken. Magister Angell skal ha hatt en periode på flere år med en depresjon, som gjorde ham ute av stand til å arbeide. I disse årene var det presten Johannes Irgens (1672–1751), som utførte embetet for ham, helt til Irgens ble utnevnt til sogneprest i Holtålen i 1719. Da kom det ordre fra høyere hold om at Jochum måtte utføre embete sitt igjen. Han forble sogneprest i Røros frem til han døde i 1726.

Kilder