Kristen Rivertz

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «K. Rivertz»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kristen Rivertz, fotografert 1910/1911.
Foto: Ukjent
Tøyen arbeiderboliger, tre arbeiderleiegårder i Tøyengata 47, oppført 1913. Dette var en helt ny arkitektur for slike leiegårder.

Kristen Tobias Rivertz (født 29. desember 1862 i Korgen i Hemnes kommune, død 11. oktober 1937 i Oslo) var en arkitekt som var særlig aktiv i Oslo og Ålesund. Han ble en av de fremste arkitekter innen jugendstilen, og flere av hans leiegårder fra 1910-åra hadde banebrytende design.

Han var sønn av Iver Johannessen Rivertz og Jonella Pernille Jacobsen. Faren var bonde, lærer og organist i Korgen. I 1895 gifta Kristen Rivertz seg med Elinor Kildal (f. 1867 i Kristiania), datter av stortingspresident Peter Daniel Baade Wind Kildal og Christine Aall Lange.

Han begynte sine studier ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania i 1883, der han blant annet ble undervist av Herman Major Schirmer og Henrik Nissen. Ved siden av studier var han i praksis hos Arthur Ottesen, Jacob Wilhelm Nordan og Harald Olsen. Vi finner ham som arkitektelev i folketellinga 1885, bosatt i Fredensborgveien 8 sammen med flere søsken. Etter å ha avlagt eksamen i 1889 begynte han å jobbe som assistent hos Henrik Thrap-Meyer, og i 1891 fikk han etter oppføringen av en rekke villagårder i sveitserstil anledning til å åpne egen arkitektpraksis.

I 1890-åra sto han bak en rekke leiegårder i mur, som ble kjent som «de Rivertzke leie- og forretningsgårder». Stilen var påvirket av barokk og renessanse. Blant kjente bygninger fra denne perioden er Stensbakgården, Togagården, Pilestredet 12 og Sontumgården, alle i Kristiania. Han jobba også sammen med Oscar Hoff i denne perioden, blant annet på fasaden til Marmorgården.

Fra 1894 begynte han å arbeide i jugendstil. Sammen med blant annet Heinrich Jürgensen, Carl Michalsen og Henrik Bull ble han en av de ledende arkitektene innen denne nye stilen. Kristianiakrakket i 18981899 førte til at byggeaktiviteten i hovedstaden sank dramatisk.

I folketellinga 1900 finner vi ham sammen med kona Ellinor og deres tre barn. De var bosatt i Hansteens gate 2.

Bybrannen i Ålesund 1904 ble redningen for flere arkitekter. Rivertz samarbeidet med Heinrich Jürgensen om en rekke bygninger i jugendstil i Ålesund. Spesielt kan man framheve Arbeidersamfundet med en klassisistisk fasade. Rivertz forsøkte å etablere seg for lengre tid i Kristiansund da byen innførte murtvang, men lyktes ikke.

I stedet vendte han tilbake til Kristiania, i 1910. Der sto han fra 1911 bak Det Rivertzke boligkompleks, kalt «River'n» på Sagene, som var et kompleks av landets første kommunalt finansierte leiegårder. Et tilsvarende kompleks av tre leiegårder i Tøyengata, Tøyen arbeiderboliger var klart i 1913. Leiegården hadde en helt ny utforming, der økt levestandard og med det økt livskvalitet var et sentralt mål. Leilighetene var små, men de var anlagt slik at alle ville ha sol enten morgen eller kveld, og hadde dusj og wc. De små bakgårdene forsvant, og ble erstatta av åpne områder foran og bak blokkene. Flere slike leiegårder ble oppført, med Arne Enger som assistent under arbeidet. Rivertz jobba i samme periode også med andre prosjekter, som et luksuriøst boligkompleks på Frogner terrasse.

Hans leiegårdsarkitekter fra 1910-åra, kombinert med skribentvirksomhet og et engasjement i sosialpolitiske saker, regnes som faktorer i utvikling fram mot hagebybevegelsen og OBOS, selv om Rivertz selv var klar på at en hagebybebyggelse ville bli for dyre for arbeiderklassen og kalte disse som usosiale luftslott. Han kom samtidig i konflikt med byplansjef Harald Hals.

I 1923 pensjonerte han seg som arkitekt.

Galleri

Kilder

Eksterne lenker