Kanslergården
Kanslergården, også kalt Det stormske palé og Krigsskolebygningen ligger i Tollbugata 10 i Kvadraturen i Oslo sentrum. Gården ble opprinnelig oppført i årene etter flyttingen av byen og grunnleggelsen av Christiania etter bybrannen i Oslo i 1624. Gården ble oppført av kansler Jens Bjelke. Han hadde fått skjøte på eiendommen ved et «skinnbrev» 19. april 1629. Bygningen ble antagelig ferdigstilt på 1630-tallet og er gjengitt på prospektet av Kvadraturen fra 1648 av Isaac van Geelkerck.
Bypalé
Det opprinnelige paléet
Bjelkes bygning var på to etasjer med høyt valmtak, med to lave, fremstikkende fløyer. Mot Dronningens gate løp en høy mur. Bjelkes sønn Jørgen solgte i 1662 gården til landkommissær Nicolaus Paulssøn Orloff, og senere var den lenge eid av familien Hausmann. Fra general Caspar Herman Hausmanns datter, Helene Margrethe Hausmann (1687–1764), enke etter oberst Christian Ulrich von Storm overførte gården til sønnen, kammerherre, senere geheimeråd Caspar Herman von Storm, som 1763 ble stiftamtmann i Akershus stift.
Det stormske palé
Storm sørget for en om- og tilbygging av bygningen i årene 1761 til i 1765 til dagens form etter tegninger av arkitekt Reichen. Det ble et rokokkoanlegg, med høyt mansardtak med inntrukne takarker på hovedbygningen mens tverrfløyene har saltak og gavler markert med hjørnepilastre og trekantgavler. Hovedbygningen er tilbaketrukket med to framspringende tverrfløyer i to etasjer.
Sidebygningen er orientert mot Dronningens gate og den lukkede, brolagte gårdsplassen er omgitt av bakbygninger i to etasjer mot sør og vest. Hovedinngangen til bygningen er midt på fasaden opp fra gårdsplassen ved en dobbeltløpet steintrapp med utarbeidede smijernsgelender. Mot Tollbugata er anlegget avgrensen med en mur med inngangsportal. Fra gårdsplassen er det også en port til en mindre lystgård bak sidebygningen mot Dronningens gate.
Mellom tverrfløyene mot Dronningens gate er en opphøyet, inngjerdet hage med et smijernsgjerde, inndelt i felter mellom høye murpilarer kronet med urner.
Over den gjenmurte porten mot Dronningens gate står våpenskjoldene til familien Storm, og hans kones familie, Mangelsen.
Innvendig er hovedbygningen preget av fine interiører, hvor andre etasje er særlig påkostet. Av gamle elementer finnes stukktak, brystningspanel, listverk, dører og malte veggflater.
Storm gikk imidlertid konkurs og måtte legge ned sine embeter og flytte til Danmark i 1772. Bygningen var da en tid residens for visekongens prins, Carl av Hessens følge, mens prinsen selv bodde i nabogården.
I 1785 kjøpte Jess Anker (1753–1798) gården på auksjon etter at eieren, zahlkasserer Jacob Juel kom i problemer. Da også Jess Anker kom i problemer og døde, overtok broren Bernt Anker alt, inkludert Kanslergården samt betalte ned Jess' gjeld, som da var på 288 000 riksdaler. Kanslergården ble i 1802 ved et gavebrev gitt til Krigsskolen.
Krigsskolen
Undervisningen kom i gang fra desember 1803. Foran skolen i hagen mot Dronningens gate ble det 1841 reist en obelisk i syenitt til minne om general Diderich Hegermann som blant annet var sjef for skolen da den overtok bygningen og utviklet skolen videre.
Krigsskolen flyttet fra bygningen i 1899, først til St. Olavs plass, senere til Akershus festning. I perioden Krigsskolen var andre steder, ble bygningen benyttet av Ingeniørvaapenets Underofficerskole. I årene 1905–1911 holdt også Vinterlandbruksskolen til her.
I 1930 flyttet Krigsskolen tilbake til bygningen, og ble der helt fram til 1969. Også Den militære høyskole hadde lokaler i bygningen i årene 1932–1934 og 1936–1938.
Krigen
Under okkupasjonen overtok Rikshirdstaben bygningen allerede 3. desember 1940. I desember 1941 ble det slåsskamp utenfor huset mellom medlemmer av Hirden og ungdommer.
6. november 1944 rettet AKS 13000 en sabotasjeaksjon mot bygningen som fikk betydelige skader, blant annet ble en stor del av fasaden mot Dronningens gate sprengt i stykker. Bygningen ble ikke fullstendig ødelagt da aksjonen bare var ment som en demonstrasjon mot Hirden, og det ble kun brukt 30 kilo plastisk sprengstoff.
Etter frigjøringen ble bygningen overtatt av mannskaper fra Milorg.
Etter krigen
Etter krigen ble Krigsskolens virksomhet gjenopptatt i bygningen og varte fram til den flyttet til Linderud i 1969. Deretter ble bygningen brukt som Hærens representasjonshus, Forsvarets krigshistoriske avdeling og Forsvarets bibliotek.
I dag
Etter at bygningen ble lagt ut til salg i 2018 ble det i statsbudsjettet for 2021 vedtatt at bygningen skal overdras til Stiftelsen Den Gamle Krigsskolen. Denne stiftelsens første mål var å forhindre at bygningen ble solgt til private, kommersielle interesser. Stiftelsen vil rehabilitere og drifte eiendommen på økonomisk drivverdig basis. Stiftelsen anser bygningen som et nasjonalt felleseie og dette skal komme fram i bruken som skal favne bredere enn tidligere. Likevel skal Forsvaret og Krigsskolen kunne leie bygningen for sitt behov på vanlige vilkår.
Eiendommen har gjennom flere år blitt vedlikeholdsmessig forsømt i flere tiår. Stiftelsen vil oppgradere bygningen til et sted for formidling av husets og strøkets historie, samt å inneholde moderne kontor- og konferansesenter, selskapslokaler, konsertlokale innenfor de rammene som fredningen av bygget tillater.
Fredning
Selve hovedbygningen ble forskriftsfredet i henhold til Kulturminnelovens 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie) 6. mai 2004. Gårdsrommet og forhagen har vært vernet etter Plan- og bygningsloven siden 22. august 1979.
Kilder
- Krigsskolebygningen i Oslo byleksikon
- Stiftelsen Den Gamle Krigsskole overtar den gamle krigsskolebygningen i Kvadraturen, Avisa Oslo, 22. februar 2021
- Tollbodgaten 10, Den gamle Krigsskolen, Open House Oslo
- Kanslergården på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no