Krigen mot Sverige 1808–1809

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Krigen i 1808-1809»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Krigen mot Sverige 1808–1809 var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige som brøt ut 29. februar 1808 og vedvarte til den endelige fredsslutningen i Jönköping 10. desember 1809. Krigserklæringen ble utstedt av Danmark-Norge og ble mottatt i Stockholm 14. mars, men hadde vært ventet gjennom vinteren 1807-08. Krigen var en av flere lokale konflikter som inngikk som en del av Napoleonskrigene.

Regjeringskommisjonen

Utdypende artikler: Regjeringskommisjonen og Medlemmer av Regjeringskommisjonen

Den engelske blokaden av norskekysten, og bortfallet av Storbritannia som handelspartner gjorde Norge isolert, både med hensyn til vareforsyninger og politisk styring fra København. Disse kommunikasjonsproblemene gjorde at den danske regjeringen innså at det var umulig å styre Norge godt nok fra Danmark.

24. august 1807 oppnevnte kronprins Frederik en regjeringskommisjon til å ta seg av det daglige styret i Norge. Denne kommisjonen skulle ha sete i Christiania, under ledelse av den militære øverstkommanderende sønnafjells, prins Kristian August av Augustenborg. De tre andre medlemmene var alle bosatt sentralt på Østlandet: stiftamtmann greve Gebhard Moltke-Huitfeldt, statsråd Envold de Falsen og kammerherre Marcus Gjøe Rosenkrantz. Etter Falsens død i 1808 spilte grev Herman Wedel Jarlsberg en ledende rolle i kommisjonen. Prins Kristian August skulle styre når den militære kommandosituasjonen tillot det.

Krigshandlingene

Det var innenfor denne perioden stort sett bare krigshandlinger fra april til september 1808. Den 7. desember 1808 ble det inngått våpenhvile mellom de svenske styrkene og de norske styrkene i Sør-Norge, og krigshandlingene stoppet her. Nordenfjells derimot ble det ikke inngått våpenhvile og her var det krigshandliger også i 1809, da et korps ble sendt inn i Jemtland.

De norske styrkene[1]

Øverstkommanderende for den norske hæren var prins Karl av Hessen, som ikke hadde vært i Norge siden 1788. Landet var delt i tre kommandodistrikt: Østlandet under general Kristian August , Vestlandet under general Hans Jacob Henning Hesselberg og Trøndelag under general Georg Friderich von Krogh.

Hæren besto at rundt 30 000 mann, både regulære linjetropper og landvern. Den ble fordelt på tre feltbrigader i grenseområdene mot Sverige fra Elverum i nord til Enningdalen i sør. Bak Glomma ble det satt opp to mindre reservekorps. Ett ved ferjeleiet Blakersund i Akershus og ett mellom Onstadsund og Grønsund i Smålenene. Nordafjelsk ble det satt opp en brigade ved Røros og en i Innherred.

De tre sønnafjelske feltbrigadene:

  • Venstre fløybrigade eller nordbrigaden (mellom Elverum og Solør) under oberst Bernhard Ditlef von Staffeldt, bestod av:
    • 1 grenaderbataljon av 2. Trondhjemske regiment, 600 menige
    • 1 skarpskytterdivisjon under kaptein Siegholt av 1. og 2. Trondhjemske regimenter, 150 menige
    • Søndenfjeldske skiløperbataljon, 300 menige
    • Leirdalske lette kompani, 100 menige
    • 1 kompani av Norsk lette bataljon, 100 menige, overført fra sentrumsbrigaden
    • De nærmeste dragonkompanier etter behov
    • Til sammen 1250 menige (uten dragoner)
  • Sentrumsbrigaden eller midtbrigaden (rundt Vinger og Odalen) under oberst Werner Nicolai de Seue, bestod av:
    • 1 grenaderbataljon under oberstløytnant Müller av Oplandske og 1. Akershusiske regimenter, 760 menige inklusive 40 skarpskyttere
    • Norsk lette bataljon, 3 kompanier, 300 menige (2 kompanier var overført til venstre fløybrigade og 1 kompani til høyre fløybrigade)
    • De nærmeste dragonkompanier etter behov
    • 1/2 fotbatteri (4 stk. 3-punds kanoner og 1 stk. 10-punds haubits.
    • 1 grenaderbataljon under major Ditten av det 2, Akershusiske og Telemarkske regimenter, 600 menige, ble overført til høyre fløybrigade
  • Høyre fløybrigade eller sørbrigaden (Smålenene, konsentrert mellom Fredrikshald og Fredrikstad) Oberst Hans Gram Holst, bestod av:
    • 1 grenader- og 1 musketerbataljon av Søndenfjeldske regiment, 520 menige, 40 skarpskyttere og 20 regimentsartillerister
    • 1 grenader- og 1 musketerbataljon av Nordenfjeldske regiment, 520 menige, 40 skarpskyttere og 20 regimentsartillerister
    • Norske Jægerkorps, 4 kompanier, 600 menige, seinere øket til 720 menige
    • Et vekslende antall dragonkompani av Smaalenske regiment
    • 1 ridende batteri (8 stk. 3-punds kanoner og 2 stk. 10-punds haubitser)
    • Til sammen 3000-3400 menige.

De to reservekorpsene (-brigadene):

  • Ved Vormsund, Blaker og Fetsund under oberst Frederik Lowzow, bestod av:
    • 1 musketerbataljon av Oplandske regiment, 760 menige inklusive 40 skarpskyttere
    • 1 musketerbataljon av 1. Akershusiske regiment, 760 menige inklusive 40 skarpskyttere
    • 1/2 kompani av Akershusiske dragonregiment, vel 100 menige dragoner
    • 4 stk. 3-punds kanoner ved Blakersund, betjent av regimentsartillerister av 1. Akershusiske regiment
    • Grenaderbataljonen under major Ditter, 600 menige og 2 kompanier av Norske lette bataljon, 200 menige, blir overført fra sentrumsbrigaden og sendt fram mot Aurskog.
    • Til sammen ca 2450 menige
  • Ved Grønstad - Onstadsund under oberst Johan Andreas Cornelius Ohme bestod av:
    • 1 depotdivisjon a 1. Akershusiske regiment, ca, 150 menige
    • Bragernes frivillige Jægerkorps og Grev Wedels frivillige Jægerkorps (Bærums verk), til sammen ca. 100 menige
    • Det vervede og 1 nasjonalt dragonkompani, ca. 140 menige dragoner
    • Uberedne dragoner og dragonlandvern, ca. 175 menige dragoner
    • 8 stk. 6-punds kanoner ved Onstadsund og 2 stk. 3-punds kanoner ved Grønsund, betjent av Kristiania frivillige artillerikorps, 72 menige, og av regimentsartillerister av Oplandske regiment
    • Til sammen ca. 650 menige

Nordenfjelsk:

  • Brigaden ved Røros, under oberst C. G. Bang, bestod av:
    • 1 grenaderbataljon av 1. Trondhjemske regiment, 600 menige
    • 1 musketerbataljon av 2. Trondhjemske regiment, 600 menige
    • Holtålske og Meråkerske skiløperkompanier, 200 menige
    • 1 divisjon landvern, 150 menige
    • Rørosiske frivillige Bergjægerkorps med Bergvern, ca. 400 menige
    • Artilleri: 6 stk. 3-punds, 2 stk. 1-punds og 6 håndmortere, betjent av ca. 150 regimentsartillerister og rekrutter
    • I Tydalen: Holtålske skiløperlandvern, 50 menige
    • Til sammen ca. 2150 menige
  • Brigaden i Innherred under generalløytnant C. J. W. Smettow bestod av:
    • 1 musketerbataljon av 1. Trondhjemske regiment, 600 menige
    • Snåsenske skiløperkompani og Snåsenske og Meråkerske skiløperkompaniers landvern, 200 menige
    • Infanterilandvern, 200 menige
    • Dragoner til hest og til fots, 150 menige
    • Artilleri: 2 amusetter og 6 håndmortere, betjent av 50 mann
    • Til sammen ca. 3300 mann

De svenske styrkene

Av den svenske hæren ble det satt opp en Vestarmé under general Gustaf Mauritz Armfelt med:

  • 1. brigade under oberst, grev Leijonstedt
  • 2. brigade under oberst, grev Schwerin
  • 3. brigade under oberst, friherre Cederström
  • 4. brigade under oberst, grev Cronstedt
  • Dalkorpset under oberst Gahn

Hendingene dag for dag 1808

8.-13. april

Dalkorpset sendte rekognoseringsavdelinger nedover langs Flisa og det oppstod mindre sammenstøt.

14. april

Svenskenes 2. brigade rykker inn fra Skillingsmark over Krokfoss mot Høland og presser norsk grensevakt bakover.

15. april svensk innmarsj

2. brigade rykker videre over Mangeskogen til Haneborg i Aurskog, der den hadde hovedkvarter til 20. mars

1. brigade med 5 bataljoner infanteri, en eskadron og et batter 6-pundskanoner marsjerte over grensa inn fra Medskogen

3. brigade marsjerte inn til østsida av Rødenessjøen og Øymarksjøen og kom i kamp med norsk vakt ved Langenes og Stilke. Besatte natt til 16. april Ørje bru.

16. april

1. brigade rykker videre mot Kongetorp og Pramhus der de norske styrker blir pressa nordover til Lier-gardene.

Hovedstyrken av Holst' brigade marsjerer nordover til Rakkestad og Trøgstad.

17. april

En avdeling av den svenske 2. brigade besetter Blaker skanse. En annen avdeling går sørover til Høland kirke.

En avdeling av Holst' brigade besetter Onstadsund.

18. april

Fra kampene ved Lier 18. april 1808, tegning av Andreas Bloch fra 1914

Kamp mellom svenskenes 1. brigade og den norske midt-brigade ved Lier. De norske måtte trekke seg tilbake til Kongsvinger.

Armfeldt etablerer svensk hovedkvarter ved Lier.

19. april

En norsk styrke under major Wejbye rykker fra Fetsund og kommer i kamp med svensker ved Killingmo. Svenskene trekker seg tilbake til Haneborg. Weijbye forfulgte til Toverud, der det kom til kamp og 121 svensker ble tatt til fange.

Holst' brigade under kommando av Kristian August rykker fra Trøgstad nordover mot Høland. Svenskene presses nordover til Haneborg.

20. april

Wejbye tar styrken og de svenske fangene til Blaker.

Kristian August får beskjed om nederlaget ved Lier og marsjerer med sørbrigaden til Blaker. Han sender to kompanier til passet ved Lund øst for Hemnes kirke til sikring. Det ene, under kaptein Zarbell, ble angrepet av svenskene, men holdt svenskene stangen etter hard kamp.

Svenskens andre brigade avmasjerer fra Haneborg østover mot grensa.

23. april

Kl. 11 om kvelden bryter svenskenes Dalakorps under oberst Gahn opp fra Medskogen med 500 soldater og 24 befal over grensa langs Flisa mot Kongsvinger.

24. april

Den svenske fortroppen fra Medskogen støter sammen med feltvakt av Staffeldts venstre fløybrigade ved Utneset.

Staffeldt rykket ut med avdelinger på begge sider av Flisa. To kompani av den trønderske grenaderbataljon besatte stilling ved Trangen. Striden førte til norsk seier, etter store tap trakk svenskene seg østover og tilbake over grensa.

Armfeldt flytter det svenske hovedkvarteret til Pramhus.

26. april

Kristian August til Kongsvinger, men oppgir plan om å angripe svenskene.

De norske styrkene omorganiseres. Nord- og midtbrigaden og Lowsows reservebrigade blir slått sammen og delt i to, med Lowsow over den ene og Staffeldt over den andre.

Armfeldt flytte sitt hovedkvarter til Karlanda på svensk side.

1. mai

Mindre norsk avdeling utsendt fra Staffeldt styrke og tar fanger ved Møkeren og Overud.

2. mai

Kristian August går med sørbrigaden over Aurskog og Høland mot Hemnes.

Svenske styrker rykker over grensa i sør.

3. mai

Styrken med Kristian August når Hemnes, trekker sammen styrker.

Flere svenske avdelinger rykker over grensa i sør.

4. mai

Kristian August marsjerer med styrken til Mysen.

5. mai

Svensk innfall ved Sulstua i Verdalen, norsk vakt jaget, men svenskene trakk seg tilbake over grensa.

Mindre norsk avdeling utsendt fra Staffeldt styrke og tar fanger ved Vinger prestegård og Skansgården.

Norske avdelinger under major Krebs driver svenskene fra posisjon til posisjon øst for Rødenesjøen.

7. mai

Norsk angrep ved Ørje (brua, kleivene og passet).

Kilder og litteratur

Referanser

  1. ↑ I hovedsak etter Munhe 1914 side 183-188.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Krigen_mot_Sverige_1808–1809&oldid=2357013»